Åtte personer døde i trafikken i april. Dette er én færre enn i samme måned i fjor. I årets fire første måneder har 29 liv gått tapt i trafikken.

Dette er syv flere enn i fjor, men på samme nivå som året før pandemien. I april døde tre i Buskerud, og én person i hvert av fylkene Akershus, Agder, Møre og Romsdal, Vestland og Innlandet.

Det viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.

Sommeren er tradisjonelt den tiden vi ser flest alvorlige ulykker. Folk har en tendens til å tråkke litt hardere på gasspedalen om sommeren, og det er også mange forbikjøringer. Foto: Bård Asle Nordbø, Statens vegvesen

Mange dør i møteulykker

– Dette er ikke tall vi ønsker å se ved inngangen til sommermånedene, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Det markerer en oppgang fra i fjor, og er langt fra nullvisjonen, om at ingen skal dø eller bli hardt skadd på norske veier.

Det er særlig de mange møteulykkene som bekymrer.

–  Sommeren er tradisjonelt den tiden vi ser flest alvorlige ulykker, sier Guro Ranes. Folk har en tendens til å tråkke litt hardere på gasspedalen om sommeren, og det er også mange forbikjøringer. Det kan få fatale konsekvenser. Hvis ingen kjører over fartsgrensen og holder plassen sin i køen, kan vi redde liv. Man sparer så lite på å kjøre forbi, sier hun.

Nordland og Finnmark uten dødsulykker

Ingen er så langt drept på veiene i Nordland og Finnmark i år, noe Ranes mener er oppløftende. Hun er imidlertid bekymret over at det så langt i år har vært fem dødsulykker i Østfold, at fire har omkommet i Møre og Romsdal og at tre personer har mistet livet på veiene i Buskerud.

Siden nyttår har to personer omkommet i trafikken i hvert av fylkene Telemark, Agder, Innlandet, Vestland, Troms, Trøndelag og Oslo, mens en i Akershus og én i Vestfold har mistet livet i løpet av årets første fire måneder.

Færre drepte hardt skadde i fjor

Utviklingen er imidlertid mer oppløftende for hardt skadde, der det nå er færre enn tidligere år, som rammes.

– Selv om dødstallene ikke har gått ned, er det en positiv svak utvikling for antall hardt skadde i trafikken, sier Guro Ranes. Dette er et lyspunkt, men vi har på ingen måte den progresjonen vi trenger mot etappemålet vårt for 2030, som er maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Vi vet mye om hva som gir effekt, og både Vegvesenet og de mange andre aktørene innen trafikksikkerhet jobber hardt med det som skal til for å redusere antallet alvorlige ulykker.

Men hun understreker også at trafikantene må gjøre sitt.

- Vi er avhengige av hjelp fra trafikantene for at færre skal miste livet og bli hardt skadd i trafikken, sier hun.

Ambisjonen er å nærme seg nullvisjonen så raskt som mulig. Dette er et felles mål for alle som bidrar til bedre med trafikksikkerhet på norske veier.