Ferjefri E39 – mer enn et Vestlandsprosjekt

Dette sa professor og tidligere rektor ved Høgskolen i Volda, Jørgen Amdam, da han som en av tre foredragsholdere innledet om bruk av scenariomodeller da delprosjektet Samfunn i Ferjefri E39 siste fredag arrangerte et mindre internt arbeidsseminar.

– Scenariotankegangen kan være avgjørende for politisk gjennomslagskraft. Tro og overbevisning må funderes på faglige knagger som gir politikerne et godt og solid beslutningsgrunnlag, sier prosjektleder Olav Ellevset.

Politikk

I sitt innlegg viste Ole Berrefjord, tidligere statssekretær og nå partner i kompetansefirmaet Berrefjord & Thomassen A/S, til at Ferjefri E39 er politikk.

Han stilte spørsmål ved om hvordan politikken vil kunne handtere dette.
– Scenariotenking må første definere rammene for tid, rom og rammevilkår. Deretter må en utvikle scenario innenfor disse rammene. Dette arbeidet krever mye ressurser og god tid. Dette er altså en grunnleggende politisk prosess, sa Berrefjord.

Om Ferjefri E39 fysisk sett er et Vestlandsprosjekt, var ikke Ole Berrefjord i tvil om at intraregionale krefter påvirker prosessen. Han trodde at i den videre tenkninga og prosessen fremover må prosjektet ta hensyn til eksempelvis:

• I Stavanger – Ryfast
• I Bergen – Nyborgtunnelen
• På Sunnmøre: Indre/ytre

– Vestlandsrådet er en sentral politisk aktør her, sa Berrefjorrd som stilte spørsmål ved om Vestlandsrådet greier å holde et samlet politisk fokus over lang tid, og fortsatte: – Pulsen på den politiske viljen her er på mange måter et barometer på gjennomføringsevnen.

I sitt scenarioinnlegg sa Jørgen Amdam at prosjektforankring mot politikerne er en kontinuerlig prosess.
– Ingen må tro at Ferjefri E39 er forankret en gang for alle. Politikere kommer og går. En kontinuerlig fornying av tilliten mot det politiske miljøet er nødvendig, sa Amdam.

Jørgen Amdam mente at følgende kjennetegner Vestlandet:

• Eneste område med betydelig industri fortsatt
• Aldri husmenn – egenlitære holdninger
• «Storbyregioner» med «ørken» mellom

Kommunikasjonsforbedringer

– Aksen Bergen–Stavanger nærmer seg et sammenhengende storbyområde med 800.000 innbyggere. Dette er eneste område som kan utfordre Osloregionen. Molde–Kristiansund er koplet sammen, nesten, til et felles bo- og arbeidsmarked. Ålesundsområdet er i dag separat. Fjordene på Vestlandet er i dag kommunikasjonsgrenser som bryter opp samvirket mellom områdene:

• Nordre del går mot Trondheim
• Kristiansund–Molde
• Ålesundsområdet
• Ulstein–Volda–Stryn
• Førde–Florø

– Kommunikasjonsforbedringer skjer stort sett internt i disse områda. Dette knytter sammen intern i området, men separerer områdene fra hverandre, mente Jørgen Amdam.

I sin innledning trakk Tor Selstad, fra Høgskolen på Lillehammer, trådene tilbake til Thomas Moore, Francis Bacon og Scenario 2000 – Kommune-Norges framtid 2012 (1991).

Han mente det var verdt å merke seg at stortingsmeldingene om regionalpolitikken har tatt opp i seg betydningen av kommunikasjon som virkemiddel til regionforstørring.

Tore Selstad mente at aktuelle scenariopakker om Ferjefri E39 kunne være:

• Integrasjon landsdelen – Vestlandet
  Landsdelen henger ikke sammen i dag. Kommunikasjon som gir sammenheng må ha en regionalt utviklende effekt.
• Motvekt mot Stor-Oslo
  Veksten i Oslo er stor og er prognostisert stor i framtida. Det planlegges mye regionforstørring i Oslo-området. Det argumenteres sterkt for dette, også med basis i at dette treng Norge som motvekt mot internasjonal konkurranse.
  Stor-Oslo + er i dag en etablert organisasjon. Gjennom Intercity-triangelet vil det være en ytterligere utviding mot nord og vest.
  Motvekta til dette er Bergen (aksen Bergen–Stavanger).
• ABS-regioner på alle nivå
  Vi har i Norge i snitt to tettsteder i Norge pr. kommune. Å bygge ABS-regionene vil ha betydning for den totale regionale utviklinga. «Sentralitet» er et viktig begrep her. Det er et uttrykk for hvor viktig tettstaden er i forhold til sitt omland. SSB definerte i 1975 landet til 220 pendlingsregioner. I 2009 lagde de en ny inndeling og kom til 46 pendlingsregioner (stor- og småbyregioner).

I sin oppsummering sier delprosjektleder Sindre Blindheim at hovedinntrykket er at seminaret ga mersmak i forhold til å prøve å bruke scenarioteknikken som et arbeidsverktøy.

– Vi må bruke litt tid og omtanke på å finne ut hvordan vi best kan gjøre det med de ressursene vi kan forvente å ha til tilgang til – tid, økonomi og intern arbeidskraft.

– Scenarioteknikken kan gi oss fremtidsbilder, basert på fakta fra nåtiden, og slik forankres i mål. For eksempelvis må som reiseliv, næringsliv, befolkningsutvikling/lokalisering, klimautvikling og teknologisk utvikling.

– Disse fremtidsbildene kan være nyttige i videre presentasjon av prosjektet, med mulige og eller sannsynlige konsekvenser med og uten ferjefri E39 etc. Fremtidsbildene bør gå ut over snevert regionalt influensområde, men også ha i seg en nasjonal, og gjerne, en internasjonal dimensjon, sier delprosjektleder Sindre Blindheim.

Delprosjekt Samfunn vil nå internt arbeide videre etter dette arbeidsseminaret, mot å muligens gjennomføre en mindre/større konkurranse hvor bruk av scenariometodikk er tema og Vestlandet og nasjonen Norge er fokuset.