Ferjefri E39 – Om alt det andre

Medias søkelys har i de siste uker nok en gang vært på Ferjefri E39 og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, denne gang primært på bakgrunn av en rapport fra TØI. Vi må si oss overrasket over de bastante konklusjonene som kommer frem i rapporten. Den etterfølgende debatten bekrefter tydelig behovet for et bedre beslutningsgrunnlag rundt valg av infrastrukturprosjekter.

Ferjefri E39 – Samfunn (et utredningsprosjekt i regi av Statens vegvesen) har nettopp som mål å bidra til dette. Vi mener dagens metodikk i mange tilfeller kraftig undervurderer de reelle virkninger slike investeringer har på samfunnet, eksempelvis på næringsliv, arbeidsliv, bosetting og generell samfunnsstruktur. Dette vil gjelde spesielt for store prosjekt, som eksempelvis Ferjefri E39. Vi er av den oppfatning at endringer i trafikk ikke det viktigste, det viktigste er hvilke effekter investeringer i infrastruktur har på «alt det andre». Dette fanges ikke opp i tilstrekkelig grad med metodikken som brukes. Videreutvikling er nødvendig. Alt kan ikke måles gjennom antall biler.

Utfordring
Som også NOU2012:16 om samfunnsøkonomiske analyser (det såkalte Hagen-utvalget) sier, er det en utfordring med slike tradisjonelle samfunnsøkonomiske analyser å se hvilke virkninger som faktisk er med i regnestykket og hvilke som ikke er med. NOU-en anbefaler supplerende analyser for å utvide kunnskapen på feltet, samtidig som den også understreker viktigheten av å utvide kunnskapsgrunnlaget med alternativ metodikk og følsomhetsbetraktninger. Dette er viktig for å få et bredere og mer korrekt beslutningsgrunnlag.

Vekst
Det alle samfunnsøkonomiske analyser handler om, er at det man putter inn gir føringer for hva som kommer ut. Man kan være enig eller uenig med forutsetningene, det er disse som bør diskuteres. Ingen kan spå fremtiden. Vi kan legge til grunn konservative anslag for fremtidig utvikling, eller man kan legge til grunn svært optimistiske. Eller man kan ta utgangspunkt i erfaringstall på ferjeavløsningsprosjekt som viser en vesentlig sterkere vekst i trafikken enn i andre typer vegprosjekt. Å operere med et spenn i utviklingen vil gi svært ulike resultater.

Ferjefri E39 – Samfunn er ikke i hovedsak opptatt av trafikken i seg selv. Å investere i infrastruktur handler om å bygge landet, og om å bidra til å sikre fremtiden for oss og kommende generasjoner. Annerledeslandet Norge har hatt en eventyrlig velferdsvekst på tross av turbulente internasjonale forhold, men det er ikke gitt at denne situasjonen fortsetter. Infrastruktur er avgjørende for å sikre fremtidens arbeids- og næringsliv.

Metodeutvikling
Ny metodikk på et fagfelt blir gjerne ikke applaudert umiddelbart. Det man likevel bør være åpen på, er at ingen samfunnsøkonomiske analysemetoder er «korrekt». Alt arbeid som gjøres i Ferjefri E39 - Samfunn, både internt og eksternt i form av utredningsoppdrag til ulike fagmiljø, brukes inn i våre videre vurderinger. Ingen av de utredningene som er utført til nå, brukes som beslutningsgrunnlag alene. Sammen med andre innspill som kommer, inngår alt i en totalitet hvor vi selvsagt gjør faglige vurderinger av hvor solid arbeidene er. Et bredt utvalg av metodikk etableres ikke for å forvirre, men for å vise spekteret i mulighetsrommet som ligger i samfunnsutviklingen og vurderingen av nytten av bedre infrastruktur. Ny metodikk kan vise andre mulige resultat av en tenkt utvikling. Det er selvsagt avgjørende at metodikken er transparent, slik at andre kan teste hvordan andre parametre/faktorer og faktorstørrelser slår ut. Åpenhet er avgjørende for mer allmenn aksept.

Ferjefri E39, inkludert delprosjekt Samfunn, er et overordnet utredningsprosjekt som ikke har som mål å forfordele valg eller prosjekter fremfor andre. Ferjefri E39 - Samfunn ønsker å bidra til at beslutningsgrunnlaget til de som skal ta avgjørelser, blir bedre.