Forskning for å nå målene i Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan har det overordnede målet:

«Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.»

Hvordan skal vi kunne klare å tilfredsstille kravet om økt mobilitet, samtidig som vi skal foreta «det grønne skiftet» i samferdsel? Forskere fra Chalmers, NTNU, Universitetet i Stavanger, UNMB og University College London var nylig samlet i Stavanger sammen med Statens vegvesen.

Forskerne holdt et åpent miniseminar, «Samferdsel for framtida» hvor de presenterte sine forskningsprosjekter, og forklarte hvordan forskningen deres er knyttet til de overordnede målene i Nasjonal transportplan. Forskerne presenterte hvordan de jobber med ulike problemstillinger som spenner fra miljø, energi, vind, bølger, byggteknologi for vei og broer til kontraktstrategi for store prosjekter. De ble også utfordret til å presentere hvordan økt kunnskap om for eksempel materialvalg kan redusere kostnader uten at det går på bekostning av sikkerhet.

Les mer om Nasjonal transportplan. 

Tverrfaglighet og dialog er viktig

– Det er viktig for forskerne å møtes og snakke på tvers av sine fagområder, men ikke minst er det viktig at de får en større forståelse for hvordan deres forskningsbidrag passer inn i det «store bildet», sier Kjersti K. Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39.

Dunham forklarer at forskerne jobber med å se på hvordan det er mulig å bygge hengebruer, tunneler og veier som både er sikre, miljøvennlige og som har lang varighet. – Konstruksjonene vi planlegger skal tåle det røffe været på Vestlandet, og vi tar ingen sjanser når det gjelder sikkerhet. På den annen side er vi opptatt av å vurdere alternative materialer for å se om vi kan redusere vekten på konstruksjonene og sikre at de tåler vind og vær, bølger og strøm, forklarer hun.

Ferjefri E39-prosjektet samarbeider med NTNU, Chalmers og UiS og om lag 50 forskere jobber med ulike tema som er relevante ikke bare for E39, men for hele infrastrukturen vår.

– For å kunne bygge bærekraftig infrastruktur for framtida er det nødvendig med mer kunnskap, og det bidrar forskerne med. Fellesnevneren for alle prosjektene er hvordan vi kan oppnå å få mer vei for pengene, og samtidig sikre miljøvennlige og trygge løsninger. Fordelen med at vi har så tett samarbeid mellom universitetene og Statens vegvesen gjør at kunnskapen raskere kan settes ut i praksis. Det gjelder ikke bare for E39, men for hele infrastrukturen vår, fastslår Dunham.

Samlingen "Samferdsel for framtida" er også omtalt på nettsidene til Universitetet i Stavanger. 

Eksempler på forskernes prosjekter:

• Hvordan redusere kostnader og klimagassutslipp ved å gjenbruke lokal steinmasse fra tunneldriving?
• Hvordan redusere slitasje og flom på veiene når vi i framtiden kan forvente mer nedbør?
• Hvordan bygge skredavløsere som kan sikre veier og mennesker?
• Hvordan bygge brudekker ved hjelp av lasersveising og dermed oppnå mer materialeffektivt brudekke?
• Hvordan kalkulere metode for å kunne forutsi sprekkdannelser i betongkonstruksjoner
• Nye metoder for asfaltteknikk kan gi lengre levetid.
• Hvordan kan veiene gi elektrisk energi til kjøretøy?
• Hvordan kan solenergi bidra til isfrie veier) og redusere behovet for salting?
• Hvordan kan tidlig involvering av entreprenører i byggeprosjekter sikre at innovasjon blir satt ut i praksis?

Oversikt over forskernes prosjekter finner du også på nettsidene våre.