Nasjonal transportplan og Ferjefri E39
I Nasjonal transportplan 2018–2029 legges det opp til en rekke prosjekter for en bedre og ferjefri E39. Statens vegvesen arbeider nå med konkretisering av prosjektene og strategiene for neste transportplanperiode.
Stortinget har sluttet seg til å utvikle en utbedret og ferjefri E39. Ambisjonen ble første gang omtalt i NTP 2014-2023. I etatenes forberedelser til NTP 2018-2029 (Grunnlagsdokument med vedlegg) ble det spilt inn en strategi for hvordan en utbedret og ferjefri E39 kunne bygges i løpet av 20 år.
Grunnlagsdokumentet hadde en svært offensiv investeringsstrategi. Investeringstakten som ligger i NTP 2018-2029 er høy, men noe lavere enn det som ble lagt til grunn i Grunnlagsdokumentet. NTP 2018-2029 omfatter 12 av de 20 årene som var ambisjonen for ferdigstilling av en ferjefri E39.
- Finansiering er avgjørende, derfor tror vi ikke at det er realistisk å kunne få en «ferdig» E39 innen 2035, forklarer prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham. Samtidig som vi jobber aktivt for å kutte kostnadene, vurderer vi en utbyggingstakt som tilsier at E39 vil være ferdig utbygget cirka 15 år etter den opprinnelige planen som hadde 2035 som mål, tilføyer hun. Hun understreker samtidig at utbyggingen i inneværende planperiode er i samsvar med Nasjonal transportplan.
Fylkeskommunene holdes løpende orientert
For å sikre at de berørte fylkeskommunene (Referansegruppen) er orientert om status i prosjektet, inviteres politikerne til egne og åpne informasjonsmøter. Prinsippene i utviklingsstrategien ble presentert og diskutert med fylkeskommunene i et møte 5. februar.
Prinsippene som legges til grunn for prioriteringen av prosjektene er:
- Prosjekt som er startet eller er prioritert i NTP 2018-2029
- Prosjekt med stor samfunnsnytte / innsparing i reisetid
- Forskriftskrav
- Forbedret standard
- Skredsikring
- Styringsgruppen har bedt oss vurdere ulike scenarier ut fra ulike bevilgningsnivåer, framdrift i teknologiutvikling og når vi kan ha ferdige planer. Vi ønsker være tydelig på hvilke prosjekter som gir hvilke effekter: Noen prosjekter er viktige for spart reisetid, andre er viktige for å få gul midtlinje og noen er viktige for å oppfylle blant annet tunnelsikkerhetsforskriften. Slik kan regjeringen få et godt grunnlag for å kunne se hvilke prosjekter som bør prioriteres ut fra hva man mener er viktigst å få til, utdyper Dunham.
- Det er viktig å understreke at strategien er et grunnlag for regjeringen og Stortinget, og at det er de endelige bevilgningene som avgjør framdriften. Rogfast er i gang og planene for Hordfast og Møreaksen videreføres i tråd med midler i NTP avslutter hun .
