Artikkelen er fra 2019, og innholdet kan være utdatert.

Det var hovedbudskapet da Statens vegvesen holdt fagseminar om Ferjefri E39 for masterstudenter ved OsloMet.

– Ferjefri E39 består av en rekke mindre prosjekter, og per i år har vi arbeid pågående på i alt 23 prosjekter. Innen utgangen av 2020 vil hele 10 prosent være helt ferdig utbedret, fastslo Kjersti K. Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39 i Statens vegvesen.

Må bygge strukturer som tåler slitasje

– Når vi planlegger og bygger bruer og tunneler som skal leve i minst hundre år, må vi forstå hvilke konsekvenser det får for drift og vedlikehold. Forutsigbar kostnad er viktig for valg av konsept, forklarte Rune Pedersen fra Statens vegvesen. Han understreket at det er viktig å bygge «skikkelig» nå, altså må designet være bra i utgangspunktet.

– Når vi står overfor for eksempel materialvalg for flytebru over Bjørnafjorden må vi foreta grundige kost-nytte beregninger før vi investerer. Hva slags konsekvenser får valgene vi tar? Vi må på en måte være «etterpåkloke på forhånd», understreker Pedersen. -Hvis vi fjerner problemer på forhånd, sparer vi tid, penger og problemer på lang sikt, tilføyer han.

Må forutse alle mulige risikomomenter

Inger Lise Johansen og Stian Moe Johannesen fra Vegvesenet presenterte ulike tilnærminger til risikoanalyse.

– Kort fortalt er risikoanalyse å stille spørsmålene: Hva kan skje? Hvor sannsynlig er det at det vil skje, og hva er vi usikre på? Hvis det skjer, hva er konsekvensene?

– Vi gjør risikoanalysene til en integrert del av design- og teknologiutviklingen for E39, det er ikke noe som kommer i tillegg, understreker Johansen.

– Risiko for skipsstøt er reelt, og noe som virkelig kan få dramatiske konsekvenser for en bru, derfor er det viktig at vi kartlegger hvordan dette kan løses, allerede i designfasen. Ved å f.eks. justere seilingsruten kan vi også redusere risikoen for skipsstøt, forklarer Johannesen.

Xu Xiang fra Vegvesenet presenterte rørbru-konseptet, en ny form for senketunnel som holdes stabil midt i vannet ved hjelp av enten pongtonger i havoverflaten eller forankringssystemer festet til havbunnen.

– 30 meter under vannoverflaten er det mindre bølger, og dermed kan rørbru være et alternativ som gir både god sikkerhet og god kjøreopplevelse, forklarer Xiang.

Spennende å kunne overføre vår kunnskap på nye områder

Studenter ved OsloMet
Studenter ved OsloMet

Masterstudenter ved OsloMet: Torjus B. Knutsen, Sigbjørn Tveit, Kathrine Myhre, Caroline Tveit Hansen og Katarina Molvig. 

 

– Dette har vært en spennende og annerledes undervisningsdag for oss. Selvsagt har vi hørt om E39, men vi har kanskje ikke helt klart å trekke linjene fra vårt fagområde til reelle samferdselsprosjekter før nå, sier Torjus Berg Knutsen.

– Vi vet ikke så mye om bruer generelt, men vi synes det er spennende å lære mer, spesielt om flytende bruer som er i bevegelse. Vi kan mest om strukturer som står i ro, istemmer medstudentene Sigbjørn Tveit, Katrine Myhre, Caroline Tveit Hansen og Katarina Molvig.

– Jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt for meg å gå dypere inn i noen av utfordringene med E39, sier Knutsen.

Studentene ved Institutt for bygg- og anleggsteknikk er inne i sitt tredje semester av masterstudiet, og det betyr at de snart skal i gang med å velge tema for sin masteroppgave.

– Det er kjempefint for dem å høre mer om alle de spennende områdene de kan bruke sin fagkompetanse på, avslutter førsteamanuensis, Mahdi Kioumarsi.

 

 

 

Statens vegvesen besøker OsloMet
Holdt fagdag om ubedret og ferjefri E39: Kjersti K. Dunham, Inger Lise Johansen, Martin Kristoffersen (NTNU), Stian Moe Johannesen, Mahdi Kiousmarsi (OsloMet) og Rune Pedersen. Foto: Linda Grønstad
Aktuelt for fylke(r): Agder, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Trøndelag