Artikkelen er fra 2018, og innholdet kan være utdatert.

Stipendiat Knut Andreas Kirkestuen Kvåle har gjennom sitt forsknings- arbeid ved NTNU sett nærmere på hvordan flytebruer oppfører seg og hvilke miljøparametere som påvirker oppførselen.

For å kunne videreutvikle nåværende flytebruteknologi, er det viktig med detaljert kunnskap om hvordan eksisterende flytebruer oppfører seg.

– Flytebruer er lite utbredt i dagens veginfrastruktur, delvis på grunn av manglende kunnskap om den dynamiske oppførselen til eksisterende flytebruer. Det er derfor usikkert hvor nøyaktig vi er i stand til å predikere oppførselen, forteller Kvåle.

Han påpeker at dette er viktig for økt tillit til numeriske modeller og for å kunne bygge bruene med lavere kostnader. 

I avhandlingen blir nøyaktigheten til prediksjonene vurdert ved å sammenlikne med måledata fra en eksisterende flytebru, Bergsøysundbrua i Møre og Romsdal. Resultatene fra sammenlikningen tyder på at vi er i stand til å predikere den dominerende responsen med tilfredsstillende nøyaktighet, men viser samtidig stor variasjon og en kompleks dynamisk oppførsel.

Kvåle disputerte for PhD-graden i desember 2017, og avhandlingens tittel var «Dynamic behaviour of floating bridges subjected to wave excitation. A numerical and experimental investigation».

Ca. 50 doktorgrader eller post doc-prosjekt er tilknyttet prosjektet Ferjefri E39.

 

Knut Andreas Kirkestuen Kvåle (til venstre) disputerte ved NTNU i desember 2017. Han har sett nærmere på hvordan flytebruer oppfører seg.( Foto: Statens vegvesen
Aktuelt for fylke(r): Agder, Vestland, Møre og Romsdal, Rogaland, Trøndelag