Klimatilpassing av vegnettet
Klimaet er i rask endring og været blir våtere og villere. Det gjør jobben for forutsigbar framkommelighet og god trafikksikkerhet stadig mer krevende.
I dette arbeidet har vi satt følgende krav til oss selv i vår klimatilpassingsstrategi:
- Redundans: Det skal være omkjøringsveger som kan brukes når vegen må stenges
- Resiliens: Vi skal gjøre vegene mer robuste slik at de både tåler de utfordringene vi allerede har og konsekvensene av forventede klimaendringer
- Restitusjon: Vi skal håndtere hendelser og gjenopprette framkommelighet raskt etter hendelser
Satsing
For å få til dette vil vi særlig satse på å
- forebygge mot negative konsekvenser av klimaendringer gjennom å kartlegge, inspisere, registrere og planlegge.
- sikre og utbedre eksisterende vegnett
- håndtere hendelser som oppstår
- lære av hendelser som har vært og ta i bruk informasjonen vi har om klimaendringer
Eksempler på klimatilpassing
Klimatilpassing er et kontinuerlig arbeid og handler om både om store og omfattende tiltak, men også mindre og enklere grep knyttet til veginfrastrukturen.
Et eksempel på sistnevnte er å montere rist på innløpet til stikkrenner for å hindre at større stein og kvister tetter igjen løpet. For å hindre at steinsprang og skred påvirker vegen kan mer omfattende tiltak være aktuelle, som for eksempel sikringstiltaket på riksveg 15 ved Dårflot i Stryn:
Bruk av ny teknologi inngår også i arbeidet med klimatilpassing, eksempelvis for overvåking av snødybde. Gjennom forskingsprosjektet Geosfair (2020-2024) har Statens vegvesen testet laserskanning av snødekket med drone for å kartlegge skredfare mot veg. Gjentatte overflyvninger med drone gir verdifull informasjon om endringer i snøforholdene som videre kan brukes til å vurdere faren for skred på veg.
Risiko- og sårbarhetsanalyser, og god dokumentasjon på både vegobjekter og tilstand, er andre nøkler for å kunne jobbe målrettet med klimatilpassing av riksvegnettet.