Hensyn til myr
Myr er en viktig naturtype for klima og naturmangfold. Statens vegvesen må ta spesielt hensyn til myr ved planlegging, drift og vedlikehold.
I tillegg til å være et viktig habitat for flora og fauna, sørger myr(er) for karbonlagring, vannrensing, flomdemping og temperaturregulering. Dette er tjenester som blir viktigere framover på grunn av klimaendringer. Både internasjonale og nasjonale føringer sier at inngrep i myr skal reduseres og at ødelagte myrer skal restaureres.
Hvert år planlegger, bygger og drifter Statens vegvesen veier gjennom eller nær myr, der dette ikke kan unngås. Å bygge på myr «punkterer» vanligvis myra slik at den slipper ut store mengder CO₂, vannstrømmen endres, og økosystemet forringes. I veiprosjekter må vi ta hensyn til myr i alle faser dersom vi skal unngå uønskede inngrep og forringelser.
Hva sier vegnormalen?
I vegnormalen N200 Vegbygging framgår det at det skal tas særlig hensyn ved bygging på myr og annen våtmark, og at vi skal unngå inngrep. Dersom dette ikke kan unngås skal vi, i prioritert rekkefølge:
- Unngå endring i grunnvannsstanden
- Sikre at minst mulig areal blir drenert
- Sikre at vannbalansen i våtmarka blir minst mulig berørt ved å gjøre avbøtende tiltak
Vi bidrar til ny kunnskap
Statens vegvesen deltar i flere prosjekter for å øke kunnskapen om hvordan vi best bør håndtere myr og våtmark for å begrense skader.
Rescape
Rescape (NINA) ønsker å utvikle rammeverk for hvordan storskala restaurering kan inngå i fremtidig arealforvaltning. Prosjektet skal identifisere drivere og barrierer for restaurering, utvikle verktøy for prioritering (hvor skal vi restaurere) og manualer for tekniske løsninger og beslutningsprosesser (hva og hvordan skal vi restaurere).
Repeat
Repeat – REthinking sustainable land use of PEATlands (Høgskulen på Vestlandet) er et tverrfaglig samarbeid der forskere, offentlig forvaltning og interesseorganisasjoner sammen skal drøfte og utvikle ny kunnskap om bærekraftig planlegging og forvaltning av myr. Prosjektet skal formidle verdien av myr til allmenheten og utvikle nye metoder for å analysere volum av myr.
E6 Svenningelv -Lien i Grane kommune
På Kringelmomyra i prosjektet E6 Svenningelv–Lien i Grane kommune tester Statens vegvesen alternative metoder for bygging på myr. Her ser vi på virkningene når myrmassene presses sammen, og veien bygges på toppen uten utskifting av masser.
Rv. 4 Roa–Lygna
På riksvei 4 mellom Roa og Lygna pågår det et FOU-prosjekt, hvor vi restaurerer tidligere drenert myr med myrmasser som må fjernes for å bygge ny vei. Her skal vi blant annet:
- restaurere 1000 meter grøfter ved hjelp av myrmasser fra veiprosjektet
- overvåke grunnvannsstand
- estimere karboninnhold
- estimere karbontap siden myra ble drenert på 60-tallet
