Tiltak mot støy

Når man har rett til tiltak etter forurensningsforskriften, vil det i de aller fleste tilfellene være tiltak på selve bygget som er aktuelt. Mulige tiltak kan være lydreduserende vinduer, lyddempende ventiler, ekstra isolasjon eller gips i vegger og/eller himling.

Etter at eier av boenheten først mottar brev med informasjon om at det er fortatt en grovkartlegging til 42 dB eller mer, vil støyarbeidet følge faste prosedyrer.

En akustisk rådgiver utfører en befaring med oppmålinger og registrering av bygningsmessige forhold. Det blir deretter foretatt en detaljert støyberegning av utendørs lydnivå på fasaden og i alle oppholdsrom av boenheten. Hvis boenheten har påvist 42 dB eller mer, blir nødvendige tiltak prosjektert. Målet er at ingen oppholdsrom godkjent for permanent bruk i boligen skal ha mer enn 35 dB innendørs etter at tiltakene er gjennomført. Tiltakene blir utført av en entreprenør bestilt og betalt av Statens vegvesen.

Etter at tiltakene er gjennomført, arrangeres det en avsluttende befaring og overlevering av dokumenter som sikrer forvaltning, drift og vedlikehold.

Informasjon, estetiske hensyn og vedlikehold

Som eier av boenheten får du informasjon om prosessen og en orientering om forslag til tiltak. Det blir tatt noen estetiske hensyn i prosjekteringen, for eksempel ved å beholde vinduer i størst mulig grad i original stil. Huseier må selv dekke vanlige kostnader knyttet til vedlikehold og drift av isoleringstiltak og ventilasjonsanlegg.

Statens vegvesen velger vindustype ut fra tekniske, estetiske og økonomiske kriterier. Nye vinduer blir tilnærmet like eksisterende vinduer. Lysåpningen i nye vinduer kan bli noe mindre (ca. 10-20 mm) enn i eksisterende vinduer pga. økte krav til støyreduksjon. Det må i enkelte tilfeller regnes med fargeforskjeller mellom gammel og ny utførelse.

Bruk av langsgående skjerming

En støyskjerm/støyvoll er en konstruksjon som blir plassert mellom veien og bostedene for å redusere støynivået. Tiltaket utformes etter forholdene på stedet. Topogradien og terrengutformingen kan muligens fungere som støyskjerm. Dersom bebyggelsen er lave eller plassert i en skråning som er lavere en veien, kan skjerming langs veien gi god støyreduksjon. Gunstig plassering i terreng og nærmest støykilden (veien) er helt avgjørende for støydempingseffekten. Skjermen skal være estetisk utformet, robust for å tåle vær, vind og snø, samt tilpasses omgivelsene. 

Noen kommuner ønsker kun unntaksvis langsgående skjermer i sentrale områder. Er det knapt med tilgjengelig areal og umulig å plassere langsgående skjermer, er det kun lokale støytiltak som er aktuelt.  

Bruk av lokale skjermer

Der private uteplasser ikke kan skjermes med tiltak langs veien, eller ved spredt bebyggelse, vurderer Statens vegvesen bruk av lokale skjermer. Det vil si å skjerme et mindre, definert privat uteoppholdsareal som balkong, terrasse eller platting. Føringer følges jf. gjeldende reguleringsplan og minimumskrav i tekniske byggetekniske forskrifter. 

Støyisolering av vegger, vinduer og ventilasjon

Det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig å bruke langsgående støyskjerm. Ofte er det nødvendig å etterisolere boligen for å oppnå tilfredsstillende støynivå innendørs. En konsulent innen akustikk vil komme på befaring og vurdere nærmere støysituasjonen i en framtidig situasjon. Utgangspunktet er den eksisterende byggekonstruksjonen og  planløsningen. På dette grunnlaget vil man kunne utarbeide forslag til nødvendige og hensiktsmessige støyreduserende tiltak.

Fra reguleringsplan til ferdig utførte tiltak

Reguleringsplan skal blant annet vise støysituasjon, og endring av støysituasjonen som direkte følge av veiprosjektet. Støyen skal beregnes 10-20 år frem i tid, etter planlagt veiåpning. Reguleringsplanen gir støybestemmelser og viser støynivåene og støyutbredelse med gul og rød sone innenfor planområdet, dersom relevant også influensområdet.

Bosted som kan være aktuelle for tiltak

Eiere av boenheter der det er risiko for innendørs støynivå som overstiger grensene i retningslinjene, vil bli kontaktet. De vil bli informert om tilbud om at boligen skal befares og at innendørs støy skal vurderes basert på registrerte data. Tidspunktet for befaringen og eventuell videre planlegging av støytiltak vil vanligvis settes i gang tidsparallelt med byggingen av veien starter.

Befaring av bosted

Eiere av boenheter som har mottatt varsel om befaring fra Statens vegvesen, blir kontaktet for å avtale tidspunkt for dette. Befaringen inkluderer registrering av boenhetens konstruksjoner, romdimensjoner, vinduer og eventuelle uteplasser. Det er en fordel hvis eieren er til stede under befaringen.

Det er kun rom som er godkjent for støyfølsom og permanent bruk, som stue og soverom, som utløser eventuelle krav om tiltak.

Ventilasjon kan eventuelt bli vurdert. Dette er avhengig av behovet og hvor mye som må etterisoleres. Hvis beregnet støynivå er høyere enn det som anbefales i retningslinje T- 1442/2021, vil du som eier få tilbud om isoleringstiltak og eventuell lokal støyskjerming. Hvis støynivået er lavere, kan Statens vegvesen dessverre ikke prioritere tiltak og eieren vil ikke få tilbud om støyreduserende tiltak. Tilbudet fra Statens vegvesen kan eier akseptere eller takke nei til.

Dimensjonering av tiltak

Beregning av innendørs støy gir grunnlag for å vurdere isoleringstiltak. Disse tiltakene skal i utgangspunktet være gode tiltak etter kost-nyttevurderinger, samtidig som estetiske hensyn kan tas i noen grad i betraktning.

Hovedregelen er å foreta støyreduserende tiltak på innsiden. Kun ved særskilte forhold kan utvendige støyreduserende tiltak vurderes. Dette sikrer at isoleringen bidrar til å redusere støyen på en effektiv måte samtidig som det estetiske utseendet opprettholdes. Statens vegvesen velger støytiltak ut fra tekniske, estetiske og kost-nytte-kriterier.

Tilbud om tiltak og avtale om gjennomføring

Ved krav om tiltak gir Statens vegvesen tilbud til støyisolerende tiltak, og det blir inngått en avtale med eier av boenheten om hvilke tiltak som skal utføres og hvordan arbeidet skal gjennomføres (tidspunkt, tilgang, rydding osv.).

I tråd med regelverket utformer Statens vegvesen et tilbud med støyreduserende tiltak som eier kan akseptere eller takke nei til. Tiltakene blir utført uten kostnad for huseieren. Det tillates ikke at huseieren utfører tiltakene på egen hånd. Eier har framtidig ansvaret for vedlikehold og drift av eventuelt ventilasjonsanlegg, isoleringstiltak og lokale skjermingstiltak etter at de er utført. Dette innebærer at eier må påta seg kostnader og ansvar for fremtidig vedlikehold og drift av disse installasjonene.

Byggeperiode og ferdige tiltak

Varighet av bygge- anleggsperioden vil variere fra prosjekt til prosjekt. Det vil bli utarbeidet en framdriftsplan og berørte vil få informasjon om arbeidet generelt og varsling om perioder med spesielt støyende arbeidene. I de fleste tilfeller kan beboerne fortsette å bo i huset mens arbeidet pågår. Noen ganger kan det være nødvendig med midlertidige støyreduserende tiltak. I noen tilfeller kan planlagte lokale støytiltak bli bygget tidlig, slik at tiltakene også beskytter mot anleggsstøy i tillegg til å gi beskyttelse mot fremtidig veitrafikkstøy. Dette sikrer en helhetlig tilnærming til støyreduksjon og beskyttelse av beboerne.

Etter at arbeidet er ferdig, vil det bli utført en kontroll for å sikre at tiltakene er gjennomført korrekt. Du som eier vil bli gitt en kortfattet informasjon om riktig bruk og vedlikehold av de gjennomførte tiltakene. Dette er viktig for å sikre at tiltakene opprettholder sin effektivitet over tid.

Miljødirektoratets retningslinje T- 1442/2021 gir anbefalte støygrenser utendørs og byggetekniske forskrifter, TEK 17, og NS8175 definerer innendørs grenseverdier ved bygging av boliger i støyutsatte områder. Kommunen som planmyndighet kan utforme juridisk bindende reguleringsplanbestemmelser for støy, inkludert plankart.

Planløsning og utforming av boligen er de to viktigste faktorene i arbeidet for å sikre gode støyforhold. I tillegg kan skjerming, fasadeisolering og balansert ventilasjon viktige støyforebyggende tiltak.

God utforming av boligen kan gjøre det lettere å løse støykonflikter. Soverom og stue bør plasseres på en "stille" side, vekk fra støykilden. Vinterhager, glassterrasser og lignende kan fungere som barriere mot støykilden. 

En støyskjerm er en konstruksjon som blir plassert mellom støykilden og utbyggingsområdet for å redusere støynivået på tomten. Hvis boligen er lav eller plassert i en skråning som er lavere enn veien, kan man oppnå god effekt med ulike former for skjerming. Skjermen skal tilpasses boligen og terrenget, og plasseringen i terrenget vil være avgjørende for støydempingseffekten. Skjermingen vil bare ha effekt hvis den er tett og det ikke er sikt fra boligen til støykilden. Tette hagegjerder og jord- og steinmurer kan være andre alternativer, mens en liten lokalskjerm ved boligen kan være nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Det krever faglig kompetanse å dimensjonere støyskjermer og andre støyreduserende tiltak.

Spesiell isolering av boligen kan være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende støynivå innendørs. Det er vinduer og ventiler som påvirker dempingsgraden mest. Vanlige vinduer er sjelden tilstrekkelige der det er støy. Balansert ventilasjon kan være nødvendig for å unngå støy gjennom ytterveggsventiler og for å få tilfredsstillende luftkvalitet i boligen. Dette bør sees i sammenheng med luftforurensning og retning av luftinntak med mer.

Ved boligbygging langs støybelastede veier må du dokumentere akseptabelt støynivå med hjelp fra fagfolk. Du må også dokumentere støydempende tiltak ved rehabilitering av bolig i støyutsatte områder. 

Byggherren og innleide fagfolk er sammen ansvarlige for at boligen oppfyller kravene til støynivå. I større prosjekter må fagkyndige være godkjente for slike prosjekterings-, utførings- og kontrolloppgaver. Kommunen skal følge opp at de fagkyndige er godkjente og at krav, spesielle forhold på stedet og aktuell planløsning blir diskutert med byggherren. Statens vegvesen skal godkjenne byggeavstand fra vei dersom en riksvei er nærmere enn 50 meter eller en fylkesvei nærmere enn 15 meter. Statens vegvesen vil også ha uttalerett ved etablering av støyskjerm langs veien, blant annet på grunn av sikten i kryss og avkjøringer. 

Nye boliger skal bygges i tråd med gjeldende retningslinjer, TEK 17 og NS 8175.

Tiltakshaver til prosjektet har ansvaret for å ivareta støykravene.

Statsforvalteren er statlig myndighet for blant annet planer og forurensning. Statsforvalteren vurderer planer etter plan- bygningsloven og uttaler seg til planene. For å sikre regionale og vesentlige lokale interesser, kan Statsforvalteren fremme innsigelse og kreve endringer ved avvik fra definerte krav i regelverket.

Grunnlag og prognoser

Det må beregnes utendørs støy (støyfasade, stille sider, uteplass) og innendørs støy (oppholdsrom, soverom). Beregningene skal ta høyde for en realistisk, fremtidig trafikksituasjon. Prognosetid er på 10-20 år fram i tid.

Dersom reguleringsplanen/byggeplanen mangler vurdering av støysituasjonen eller tiltakene, vil Statsforvalterens miljøvernavdeling og Statens vegvesen kreve at dette blir utarbeidet.