Nasjonal gåstrategi
Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal gåstrategi. Målet er å gjøre det tryggere og triveligere å være fotgjenger, og dermed få flere til å gå mer.
Gåstrategien har to hovedmål:
- Det skal være attraktivt å gå for alle
- Flere skal gå mer
Gåing i hverdagen
Strategien retter seg først og fremst mot hverdagsgåing, det vil si der gåing inngår som et transportmiddel for å nå daglig gjøremål eller som rekreasjon i nærmiljøet. Den legger også vekt på gåing i forbindelse med bruk av kollektivtransport.
Fokuset er først og fremst på gåing i nærmiljøet der folk bor og i byer og tettsteder. Det er her flest går i hverdagen og det største potensialet for økt gåing ligger. Gåing som friluftslivsaktivitet i naturomgivelser på fjellet og i skog og mark, er ikke med i strategien.
Seks innsatsområder
I strategien er det pekt ut seks områder som må prioriteres:
Utforming av fysiske omgivelser
Hovedprinsippet er at hensyn til gående bør innarbeides i all planlegging og utbygging etter plan- og bygningsloven. Korte avstander bidrar til at det blir mer attraktivt å gå. Mer konsentrerte by- og tettstedsstrukturer kan derfor bidra til at det blir kortere gangavstand mellom daglige gjøremål og at gangavstand til holdeplasser og knutepunkt for kollektivtransport blir kortere for flere. Byrom og møtesteder må ha gode kvaliteter, være inviterende og oppleves som meningsfylte steder for at de blir tatt i bruk.
Drift og vedlikehold
Hele infrastrukturen for gående må gi god tilgjengelighet og fremkommelighet gjennom hele året. Vinterdriften er en stor utfordring. For å få flere til å gå, særlig eldre og personer som har nedsatt funksjonsevne, må vinterdriften gi fotgjengerne en infrastruktur med enhetlig og forutsigbar standard med god fremkommelighet og sikkerhet uavhengig av årstider og vegeier. Universell utforming på hovedgangvegnettet må opprettholdes gjennom året.
Samspillet i trafikken
Trafikkreguleringen må prioritere fotgjengernes trygghet, sikkerhet og framkommelighet. Lavt fartsnivå på biltrafikken i byer og tettsteder er avgjørende for å øke trygghet og redusere antall drepte og alvorlige skader blant fotgjengere.
Aktiv gåkultur
Det er nødvendig å påvirke befolkningen direkte til å gå mer i hverdagen. Folk må stimuleres til å gå og bruke tid utendørs, slik at de bidrar til et aktivt byliv og levende nærmiljø og trygghet. Hele befolkningen må påvirkes til å gå mer for å ta vare på egen helse. Barn og unge må inspireres til å gå til skole. Den arbeidsføre befolkningen må påvirkes til å gå, sykle eller reise kollektivt til arbeid. Det må gjennomføres kampanjer rettet mot de økende antall eldre. I tillegg er det nødvendig å utvikle bedre systemer for informasjon om gangruter (elektroniske kart, skilting, ruteinformasjon med mer) som er universelt utformet.
FoU og formidling
Kunnskap om fotgjengeres preferanser og om dagens tilbud er avgjørende for å gjøre det mer attraktivt å gå og å legge til rette for at flere ønsker å gå mer. Kartleggingen av gangnettet må for eksempel bedres. Det må utvikles bedre verktøy for planlegging, metoder for vurdering av forhold for gående og mer kunnskap om de gåendes behov, valg og preferanser. Kunnskap må også formidles til politikere og planleggere.
Ansvar og samarbeid
Ansvaret for gående og gangnettet er delt mellom statlige, regionale og lokale myndigheter og private aktører. For å gjøre det mer attraktivt å gå og at flere skal gå mer, er det vesentlig at alle aktører følger opp sitt ansvar for gående og samarbeider om å tilrettelegge for at det skal være attraktivt å gå og at flere skal gå mer.
Målgrupper for gåstrategien
Målgruppen for gåstrategien er beslutningstakere og forvaltning på alle nivåer i flere sektorer, samt private aktører (næringsliv, arbeidsgivere, utdanning, interessegrupper, osv). Målgruppen for tiltak er alle grupper av befolkningen.
Strategidokumentet ble fremlagt i februar 2012 i forbindelse med transportetatenes planforslag for Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP 2014–2023).
