Om byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskudd til mindre byområder
Her kan du lese mer om de ulike avtalene i byområdene og Statens vegvesens rolle i arbeidet.
Byvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle attraktive byer med god mobilitet og fremkommelighet, og med mindre lokal luftforurensning, støy og klimagassutslipp.
Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende (10-årige) avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner og statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil.
Partene forplikter seg til en målrettet arealbruk som
- bygger opp under nullvekstmålet og investeringene i transportsystemet,
- bidrar med finansiering av tiltak og prosjekter for å nå nullvekstmålet og
- innfører restriktive tiltak for bil om nødvendig.
Som del av avtalene er det en bypakke.
Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre, og være en arena som fremmer ny teknologi og innovasjon. Byvekstavtalene er et viktig verktøy for bedre samordning i areal- og transportpolitikken.
Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene.
Byutredningene er et faglig grunnlag for forhandlingene om byvekstavtaler, der partene blir enige om en langsiktig portefølje av tiltak.
Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø er omfattet av ordningen med byvekstavtaler.
I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025–2036 er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene. Samlet er det forutsatt om lag 88 mrd. kroner til byområdene i planperioden.
Se også:
Områder med byvekstavtaler
Det er inngått byvekstavtaler for Oslo-området, Bergens-området og Nord-Jæren for perioden 2019–2029. For Trondheimsområdet er avtalen reforhandlet og den nye avtalen gjelder for perioden 2023–2029. Tromsø har byvekstavtale for perioden 2023–2032. Kristiansandregionen og Nedre Glomma har byvekstavtalen for perioden 2024-2033.
Byvekstavtalen for Osloområdet
Avtalen omfatter kommunene Oslo, Bærum, Lillestrøm, Nordre Follo og Viken fylkeskommune. Byvekstavtalen erstatter bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen 2017-2023.
Avtaleområdet er Oslo kommune og Akershus slik fylket var avgrenset før 1. januar 2020. Det er også inngått en tilleggsavtale for perioden 2021-2029 for å ivareta elementene i bompengeavtalen fra 2019.
Last ned
Byvekstavtalen for Bergensområdet
Avtalen omfatter kommunene Bergen, Askøy, Øygarden, Alver og Bjørnafjorden og Vestland fylkeskommune.
Avtalen erstatter byvekstavtalen 2017-2023, som var geografisk avgrenset til Bergen kommune. Elementene i bompengeavtalen fra 2019 er ivaretatt i byvekstavtalen.
Last ned
Byvekstavtalen for Nord-Jæren
Avtalen omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Rogaland fylkeskommune.
Avtalen erstatter byvekstavtalen 2017-2023. Elementene i bompengeavtalen fra 2019 er ivaretatt i byvekstavtalen.
Last ned
Byvekstavtalen for Trondheimsområdet
Avtalen omfatter kommunene Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun, Orkland og Stjørdal.
Last ned
Historikk
Avtalen for 2023–2029 erstatter tidligere byvekstavtale for perioden 2019–2029 og tilleggsavtalen for perioden 2020–2029, som var geografisk avgrenset til kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal.
Tilleggsavtalen for perioden 2020–2029 ble inngått for å ivareta elementene i bompengeavtalen fra 2019.
Bymiljøavtalen for perioden 2016-2023 var geografisk avgrenset til Trondheim kommune.
Byvekstavtalen for Tromsø
Avtalen omfatter Tromsø kommune og er inngått med Troms og Finnmark fylkeskommune og Tromsø kommune.
Avtalen erstatter tidligere belønningsavtale for 2020–2023.
Last ned
Byvekstavtalen for Kristiansandsregionen
Byvekstavtalen for Nedre Glomma
Statens vegvesens rolle
Statens vegvesen har ansvar for å:
- bidra med faglige vurderinger og innspill i Samferdselsdepartementets arbeid med byområdene
- forvalte tilskudd til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskudd til mindre byområder
- lede forhandlinger om byvekstavtalene. Vegvesenet er også part i forhandlingene.
- lede styringsgruppene som følger opp avtalene, inkludert økonomistyring og rapportering. Vegvesenet er også part i avtalene.
- koordinere de statlige etatene som deltar i arbeidet, og være hovedbindeleddet mellom etatene og departementene
- koordinere og følge opp rapportering på felles indikatorsett for byvekstavtalene. Rapportere på måloppnåelse (byindeks, trafikkarbeid og reisevaneundersøkelsen (RVU))
Belønningsavtaler og tilskudd til mindre byområder utenfor ordningen med byvekstavtaler
Buskerudbyen og Grenland har belønningsavtaler.
Belønningsmidlene som tildeles gjennom disse avtalene skal bidra til å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
Ved eventuelle inngåelse av byvekstavtale fases belønningsmidlene inn i denne avtalen.
Det gis også tilskudd til fem mindre byområder utenfor ordningen med byvekstavtale.
I Nasjonal transportplan 2025-2036 har regjeringen prioritert å videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen var i utgangspunktet avgrenset til fire år, men regjeringen prioriterer å videreføre tilskuddet i planperioden med 50 mill. kr i årlig gjennomsnitt.
Ordningen er øremerket byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/ Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
Retningslinjer og grunnlag
Samferdselsdepartementet har gitt viktige føringer for arbeidet med byvekstavtalene i egne brev til transportvirksomhetene.
Retningslinjer for statlig delfinansiering av kollektivprosjekt og rammeverk for bymiljøavtalene er sentrale for forhandlingene om byvekstavtaler.