Store veiprosjekter og mindre tiltak
Statens vegvesens samfunnsoppdrag er å utvikle og tilrettelegge for et trygt, fremtidsrettet, miljøvennlig og effektivt transportsystem i 2050.
I hele landet har vi viktige riksveier der Statens vegvesen skal ivareta hensynet til fremkommelighet, forutsigbarhet for næringstransport og samfunnssikkerhet og beredskap.
Porteføljen av veiprosjekter på riksveinettet i perioden 2022–2027 knytter bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen slik at befolkningen og næringslivet når sine destinasjoner raskere og kan samhandle bedre, med økt forutsigbarhet. Vi følger opp nullvisjonen for drepte og hardt skadde gjennom veiprosjekter og tiltak som reduserer ulykker på veien og øker sikkerheten for fotgjengere og syklister. I byvekstavtalene legger vi sammen med kommuner og fylkeskommuner til rette for at veksten i persontransport ikke skal føre til vekst i personbiltrafikken, men tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Vi bygger i hele landet
Mange ulike tiltak ses i sammenheng
Statens vegvesen gjennomfører en rekke større og mindre tiltak i hele Norge. Tiltakene omfatter bygging av ny vei, utbedringer, skredsikring og tunneloppgraderinger. Vi gjennomfører også mindre tiltak, for eksempel for å bedre trafikksikkerheten, redusere støy og tilrettelegg for gåing og sykling.
For de store veiprosjektene over 1 mrd. kr er det definert en portefølje i NTP, hvor rekkefølgen prioriteres hvert år i mai. Her kan du lese mer utdypende om det enkelte prosjekt.
Veiprosjekter under 1 mrd. kr er definert i gjennomføringsplanen for 2022–2027 og i planleggingsprogrammet. Porteføljen av tiltak er dynamisk, og vil oppdateres årlig. Det kan medføre endring av rekkefølge, eller at nye prosjekter kan komme inn på listen, mens andre forsvinner ut. Endelige prioriteringer av veiprosjekter for det kommende året fastsettes først når Stortinget vedtar statsbudsjettet.
Her kan man se kart over tiltakene som er aktuelle for å gjennomføre i resterende periode, hvor i landet tiltakene er, og filtrere på korridor, rute, strekning, prosjekt og fylke. Her er også virkninger av prosjekt som er aktuelle å gjennomføre. Samlede virkninger kommer frem ved å krysse av for alle 8 korridorer. Merk at virkningene kun kommer frem for prosjekter som det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser for.
Se også Nasjonale turistveger og Tunnelutbedring
Trinnvis utvikling av riksveinettet
For å møte samfunnets behov, utvikle bo- og arbeidsmarkedsregioner, realisere mer sikker og miljøvennlig vei for pengene, planlegger og gjennomfører Statens vegvesen tiltak over lengre strekninger. Vi har definert 13 strekninger som er høyt prioritert i NTP, og der vi vurderer at det er størst potensial for å øke nytten og redusere kostnadene ved å se flere tiltak i sammenheng. For hver av strekningene skisserer vi en trinnvis utvikling over en lengre periode.
Utvikling av 13 aktuelle strekninger
Formålet med å skissere en trinnvis utvikling av de enkelte strekningene er å skape forutsigbarhet og effektiv gjennomføring av planlegging, bygging, drift og vedlikehold av veien. Klikk deg inn på den aktuelle strekningen for å få mer informasjon.
Byområder
Statens vegvesen arbeider innenfor mange fagområder i byområdene for å legge til rette for sikker og bærekraftig mobilitet for alle trafikantgrupper.
Byvekstavtalene er politisk forpliktende avtaler mellom kommuner, fylker og staten for de største byområdene. Avtalenes hensikt er at personbiltrafikken ikke skal øke når byene vokser. Målet er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning, støy og arealinngrep skal reduseres gjennom tiltak som bidrar til at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet). Utviklingen av arealbruk skal bygge opp om investeringer i transportsystemet.
Det er per i dag inngått byvekstavtaler med Oslo-området, Bergens-området, Trondheimsområdet, Nord-Jæren og Tromsø. I NTP 2022–2033 er det lagt til rette for at det også kan inngås byvekstavtaler med Grenland og Buskerudbyen.
I byvekstavtalene forplikter partene seg til kombinasjoner av tiltak og virkemidler som samlet skal bidra til nullvekstmålet. Kommunen har ansvar for arealplaner og parkeringsreguleringer, mens fylket skal sikre kollektivtilbudet. Sammen skal kommuner, fylke og stat fordele midler til bedre kollektivtilbud, bygge infrastrukturtiltak som sykkelanlegg, gangtraseer og kollektivfelt, og bidra til en konsentrert arealutvikling og styring av restriksjoner. Nullvekstmålet følges opp gjennom trafikktellinger (byindeksen), som sammen med indikatorer knyttet til blant annet parkering, arealbruk og klimagassutslipp rapporteres årlig eller hvert annet år.
Statens vegvesen har også inngått belønningsavtaler med fylkeskommunene og kommunene Grenland og Buskerudbyen.. Belønningsavtalene kan benyttes til lokale tiltak som bygger opp under nullvekstmålet, herunder drift av kollektivtransport.
I NTP 2022–2033 er det lagt til grunn en ny tilskuddsordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Vestfoldbyen (Larvik, Sandefjord og Tønsberg) og Arendal/Grimstad. Så langt har Bodø og Ålesund fått tildelt midler innenfor denne ordningen.
Det er vedtatt bypakker i en rekke byområder som består av tiltak finansiert gjennom kommunale, fylkeskommunale og/eller statlige midler kombinert med bompenger. Disse tiltakene er nærmere omtalt under veiprosjekter. Flere av bypakkene har mål om nullvekst i personbiltrafikken og bedre miljø.
I NTP 2022–2033 er det lagt opp til en fortsatt sterk satsing på byområdene, og i gjennomføringsplanen 2022–2027 ble det lagt til grunn om lag 43 mrd. 2021-kr i statlige midler til byområdene. Revidert gjennomføringsplan for perioden 2023–2027 er basert på en videreføring av 2023-budsjettet, og det er derfor lagt til grunn om lag 31 mrd. kr i statlige midler til byområdene i perioden 2023–2027. Se også Byvekstavtaler.
Planleggingsprogrammet
Statens vegvesens utarbeider program for planlegging av veiprosjekter på riksveinettet i henhold til plan- og bygningsloven. Planleggingsprogrammet gjelder for årene 2024 og 2025. Programmet oppdateres årlig i henhold til porteføljeprioritering, statsbudsjettet og politiske prioriteringer. Programmet skal sikre at vi har ferdige planer for å starte bygging av nye prosjekter, utgjøre et grunnlag for rullering av NTP.
Prioriteringene i første del av NTP 2022–2033, sammen med utfordringene som er beskrevet for den enkelte korridor og de største byene, danner utgangspunktet for hvilke investeringstiltak som skal planlegges de neste årene.
Bruk av statlig plan etter plan- og bygningslovens §6.4 pågår for følgende prosjekt:
- E39 Ådland– Svegatjørn (Hordfast): kommunedelplan vedtatt, statlig reguleringsplan pågår
Tunnelutbedringer
Fornyingsposten brukes hovedsakelig til tiltak for å innfri tunnelsikkerhetsforskriften på europa- og riksveier. Av totalt 314 tunneler med lengde over 500 m, tilsier kravene i tunnelsikkerhetsforskriften at det skal gjennomføres tiltak i 219 tunneler. Av disse gjenstår det å oppgradere 112 tunneler. Disse fordeler seg med 45 på TEN-T-veinettet (20 av dem er planlagt erstattet med nye veistrekninger), og 67 på riksveinettet utenom TEN-T. For de 25 på TEN-T som ikke inngår i nye prosjekter, pågår det enten utbedring, eller det startes opp neste år. Erfaringene viser at kostnadene har vært undervurdert, og restbehov pr 1.1.2023 er vesentlig større enn det som var lagt til grunn i første seksårsperiode i NTP 2022–2033. Det er derfor usikkert når alle tunnelene utenom på TEN-T veinettet er ferdig utbedret.
Forskriften stiller krav til økt brannsikkerhet, nødkommunikasjon og bedre belysning. Kostnadsøkningene følger av alder på tunnelmassen, inkludert elektroteknisk utrustning og generelt forfall i mange tunneler. Trafikkavvikling, og derav urasjonell anleggsdrift, er også kostnadsdrivende. Statens vegvesen vurderer mulige kostnadsreduksjoner og risikovurderer resterende tiltak.
Det er på Vestlandet og i Nord-Norge det gjenstår flest tunneler som skal oppgraderes.