Gjennomføringsplan 2025–2030

Statens vegvesen fortsetter oppgraderingen av tunnelene slik at de tilfredsstiller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Med forslagene i gjennomføringsplanen vil vi ferdigstille tunnelene som er en del av det transeuropeiske kjernenettverket (TEN-T) i Agder, Telemark, Vestfold, Trøndelag og Møre og Romsdal. I tillegg vil prosjektene E16 Arna-Stanghelle, E6 Megården-Sommerset og E16 Hylland-Slæen erstatte eksisterende tunneler og fjerne kritiske skredpunkter. Dette vil være viktig for framkommeligheten for befolkning og næringsliv og øke sikkerheten på veiene.

Arbeidet med å fornye bruer fortsetter og vil kreve en langsiktig innsats. Det planlegges brutiltak over hele landet, som er viktig for å motvirke «eldrebølgen» av bruer og sikre framkommelighet for næringsliv og militær aktivitet. På enkelte strekninger, som rv. 3 i Østerdalen, er det behov for bygging av nye bruer, mens det andre steder er nødvendig med forsterkning av eksisterende bruer, som rv. 94 Kvalsund bru mellom Hammerfest og Skaidi. Det vil redusere risikoen for stengning og er viktig for framkommeligheten på veiene.

God og effektiv drift og vedlikehold er grunnlaget for å sikre at veiene er åpne og framkommelige. Statens vegvesen vil, sammen med entreprenørene, arbeide for at dette effektiviseres og profesjonaliseres ytterligere.

Ved å sette sammen ulike tiltak på lengre strekninger er det mulig å bygge mer effektivt, oppnå tilfredsstillende veistandard og god virkning for trafikantene. Tiltakene kan være utbedringer, vedlikehold og teknologitiltak. Vi legger opp til videre utbygging eller oppstart av utbedringsstrekninger på rv. 52 Hemsedalsfjellet, rv. 9 Setesdal, rv. 41 i Kviteseid/Kristiansand, rv. 3 Østerdalen, E6 Grong-Nordland grense og E6 Mørsvikbotn-Mørsvikvatn i perioden. I tillegg vil utbedring av enkeltpunkter være nødvendig for å opprettholde veiens funksjon. Et eksempel på dette er rehabilitering av konstruksjoner som Ryenlokket på E6 i Oslo.

En rekke store prosjekter er satt i gang som vil gi forutsigbar framkommelighet, redusert reisetid færre stengninger og/eller sammenknytting av bo- og arbeidsmarkeder. Et godt eksempel på dette er OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt, som bedrer framkommeligheten i Sortland, Kvæfjord, Lødingen, Tjeldsund og Harstad og reduserer reisetiden med 39 minutter. Prosjektet vil være viktig for næringslivet og turisttrafikken i Lofoten og bidra til økt verdiskaping i regionen. I tillegg vil rv. 15 Strynefjelltunnelen gi en reduksjon på 12 minutter når denne åpner i siste seksårsperiode. Statens vegvesen har prioritert midler til å fullføre pågående prosjekter mest mulig effektivt.

Framover er det lagt opp til utbygging av sentrale gang- og sykkelveiforbindelser gjennom byvekstavtaler og bypakker, men det er også aktuelt med tiltak utenom de store byområdene, som ved E10 ved Vestvågøy i Lofoten. Flere trafikksikkerhetstiltak vil også gjøre det mer attraktivt å gå eller sykle, som bedre fotgjengerkryssinger på E10 mellom Leknes og Svolvær. Med økt trafikk i turistsesongen vil det være en pakke av tiltak som gjør det mer framkommelig for trafikantene, samtidig som det blir tryggere å ferdes langs veien.

Gjennom byvekstavtalene og bypakkene er det lagt opp til bygging av kollektivfelt og oppgradering eller nybygging av kollektivterminaler og holdeplasser slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming, og gir bedre av- og påstigningsmuligheter for busspassasjerer. Det er også aktuelt med tiltak utenfor de store byområdene, som utbygging av ekspressbussholdeplass og innfartsparkering på E18 Islandskrysset ved Holmestrand og kollektivterminal på rv. 5 i Sogndal.

Ferjetilbudet er viktig for befolkningen og næringslivet langs kysten, og vi vil videreføre tilbudet på de 16 riksveisambandene Statens vegvesen har ansvar for. Enkelte kaianlegg har behov for oppgradering fordi kaikonstruksjonen nærmer seg teknisk levealder, eller ladeinfrastrukturen bør utbedres med framtidsrettede null- og lavutslippsløsninger. Det kan også være behov for tiltak som skyldes forventet trafikkvekst, behov for beredskapsløsninger eller hensyn til trafikkavvikling. Et aktuelt tiltak er på E39 mellom Molde og Vestnes, hvor det er behov for å øke kapasiteten, gi en bedre trafikkavvikling på Molde-siden og en robust løsning på Vestnes-siden, for å unngå lange omkjøringsalternativer.

De første årene vurderes transportkapasiteten i riksveiferjedriften å samsvare godt med etterspørselen. Vi vil arbeide med grunnlag for nye anbud og det er nødvendig med kapasitetsøkning på noen samband. Endringer i tilbud vil skje i forbindelse med nye anbud.

Om ferjetilbudet

Statens vegvesen vil følge opp tilskuddsprogrammet for utbedring av viktige fylkesveier for tømmertransport. Arbeidet skal skje i samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen. Transport utgjør en relativt stor kostnad for tømmerindustrien, og tiltakene vil være viktige for å effektivisere transportene og bedre framkommeligheten.

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning

Hensyn til samfunnssikkerhet og tiltak for klimatilpasning av infrastrukturen vil framover få økt betydning for å sikre framkommeligheten i veinettet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret dramatisk, og det er nye og mer krevende forventninger og krav til blant annet militær mobilitet i transportnettet. Klimaendringene har også eskalert, og vi opplever hyppigere ekstremvær med overvann, skred og ras.

En systematisk og risikobasert forvaltning av veinettet står sentralt i Statens vegvesens arbeid med å holde veinettet åpent og unngå nedetid over lengre tid. Samtidig kan det skje stengninger som følge av natur- eller værhendelser, tekniske eller menneskelige feil, eller villede handlinger. Det er derfor nødvendig å ha en robust infrastruktur med gode omkjøringsalternativer, og evne til rask reetablering med god informasjon til trafikantene. Tiltakene i gjennomføringsplanen vil bidra til å bedre standarden på kritisk infrastruktur. Dette gjelder spesielt eldre bruer og veier som har dårlig bæreevne der hvor tyngre kjøretøy må kunne møtes.

NATOs nye konsept for vertslandsstøtte (Host Nation Support-konsept) favner vidt og forutsetter at landene som skal yte slik støtte blant annet har nødvendig og velfungerende veiinfrastruktur, samt brøyte-, entreprenør- og transporttjenester. I tillegg medfører finsk og svensk NATO-medlemskap nye krav til militær mobilitet i Norden. Gode veiforbindelser til Sverige og Finland vil være viktig for allierte forsterkninger og forsyninger til Finland, Sverige, operasjoner i Østersjøen og i ytterste konsekvens også til etterforsyning av Baltikum.

Utbedringer på E10 mot Riksgrensen vil gi bedre vei fra Trældal og over Bjørnfjell, som er en værutsatt strekning i vintersesongen. Det pågår også utbygging på E14 fra Stjørdal mot Hegramo, og det er aktuelt med flere større og mindre tiltak på hele E14. . Målet er en vei som er sikret mot flom og skred, og gir god framkommelighet for militær transport. Utbedring på E6 nord og sør ved Brandvoll i Troms vil gi bedre standard på en strekning hvor det er flere øvingsområder for Forsvaret. Gode veiforbindelser til sentrale havneområder er viktig.

Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet har etablert et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Statens vegvesen vil delta i faggruppe ledet av Forsvaret med representanter fra transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Statens vegvesen vil sammen med fylkeskommunene sikre at behovet på riks- og fylkesvei kan sees i sammenheng. Behovet for tiltak som gir bedre militær mobilitet vurderes fortløpende og kan føre til endringer i prioritering av tiltak ved kommende rulleringer av gjennomføringsplanen. Dette gjelder eksempelvis E14. Statens vegvesen vil også følge opp regjeringens tilskuddsordning rettet mot kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveiene.

Flere tjenester og prosesser blir digitalisert. Det å etablere og vedlikeholde en god digital sikkerhet er nødvendig for å unngå svikt i sentrale systemer som påvirker både trafikanter og driften av Statens vegvesens virksomhet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har Statens vegvesen etablert en egen VegCERT for veisektoren (sektorvist responsmiljø), hvor fylkeskommunene og Nye Veier er invitert med.

Statens vegvesen utvikler regelverk innen data- og cybersikkerhet for blant annet å sikre at kjøretøyets sensorer tilkoblet gjennom mobilnettet (digital infrastruktur) virker under særnorske forhold som i tunneler, dårlig vær osv. I tillegg skal regelverket med forskrifter og retningslinjer motvirke trusler og ondsinnede handlinger.

Infrastrukturen må være tilpasset forventede endringer i klimaet, med mer ekstremvær. God drift og vedlikehold er sentralt. I tillegg vil planlagte flomsikringstiltak redusere faren for nye skader på samme sted, enten gjennom omlegging av veien eller økt kapasitet til å ta unna vann. Bygging av ny infrastruktur vil følge standarder som vil gjøre veien mer robust mot ekstreme værhendelser.

Nullvekst i personbiltrafikken i byområdene

Statens vegvesen arbeider i byområdene for å legge til rette for sikker og bærekraftig mobilitet for alle trafikantgrupper. Dette har stor betydning for framkommelighet, klima og miljø og arealforbruk. I de sju største byområdene er det inngått politisk forpliktende avtaler mellom kommuner, fylker og staten, hvor hensikten er at personbiltrafikken ikke skal øke. Nasjonal transportplan 2025-2036 viser at det er mer krevende enn antatt å oppnå nullvekstmålet i flere byområder.

Det er satt i gang et større utredningsarbeid som skal være grunnlag for reforhandlinger av byvekstavtalene i de fire største byområdene. Det vil igjen få konsekvenser for prioriteringene av tiltak. I gjennomføringsplanen tas det hensyn til tiltakene som er prioritert i byområdenes fireårige handlingsprogrammer. Kommende rulleringer av gjennomføringsplanen vil ta hensyn til eventuelle endringer som følge av reforhandlinger.

Om byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskudd til mindre byområder

Til sammen er det lagt til grunn 45 mrd. kr til tilskudd til byområdene i seksårsperioden, fordelt på tilskudd til store kollektivprosjekter og øvrige tilskudd inkludert mindre investeringer på riks- og lokalvei. Sterkere virkemidler i byvekstområdene er nødvendig for å nå nullvekstmålet.

Statens vegvesen vil fortsette arbeidet med å redusere klimagassutslipp i egen virksomhet og ute på veiene og veianleggene. Elektrifisering av kjøretøyparken er det klart viktigste virkemiddelet, hvor måloppnåelsen avhenger av tilrettelegging for lading av de tunge kjøretøyene. Byvekstavtalene med nullvekstmålet gir også svært viktige bidrag. Krav i anskaffelser og reduksjon av egne utslipp fra anlegg, drift, vedlikehold og intern drift har gitt betydelige utslippskutt og er noe Statens vegvesen vil jobbe videre med. Ikke minst vil vi fortsette å bidra til at kommunene kan ivareta sitt ansvar for en effektiv arealpolitikk.

Gitt at virkemidlene i Nasjonal transportplan 2025-2036 videreføres, venter vi at veitrafikken kan bli tilnærmet utslippsfri rundt 2040, og at utslippene når målet om 55 prosent reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp rundt 2031 i forhold til 1990-nivå. Med en raskere innføring av nullutslipps varebiler kan denne utslippsreduksjonen komme tidligere. Figuren under viser at næringstransporten avgjør hvor raskt utslippene fra veitransporten reduseres.

Ett av de viktigste grepene er oppfølging av regjeringens satsing på døgnhvileplasser med lademuligheter for tyngre kjøretøy. Et godt utbygd ladetilbud for tyngre kjøretøy vil gjøre det mer attraktivt for bransjen å kjøpe slike kjøretøy og bidra til raskere innfasing av nullutslippsløsninger. I gjennomføringsplanen er det lagt opp til utbygging av døgnhvileplasser i første del av perioden. Statens vegvesen vil ha en rask oppstart, hvor midlene prioriteres til områder som i dag mangler døgnhvileplasser og i pressområder hvor det er vanskelig å få tilbydere. Det er spesielt aktuelt å prioritere utbygging av døgnhvileplasser i nord, samt nær de største byområdene som Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.  Utbygging av ladeinfrastruktur skal sees i sammenheng med aktuelle utbyggingsprosjekter, slik at kraftframføringen kan brukes av anleggsmaskiner der det er relevant. Statens vegvesen har et tett samarbeid med ENOVA, som har en egen støtteordning for hurtigladestasjoner for tyngre kjøretøy.

Døgnhvileplassene prioriteres i perioden 2025-2028. For hver lokasjon vil vi vurdere om det er mest hensiktsmessig å leie døgnhviletilbud fra private aktører, eller eie døgnhvileplassene selv. Nybygging og oppgradering av hovedrasteplasser vil bli prioritert på hovedveinettet (TEN-T kjernenettverket) i perioden 2025-2029. På det resterende veinettet vil utbyggingen i hovedsak foregå i perioden 2029-2036. Behovene for forsvar og beredskap skal tas hensyn til. 

Kart over eksisterende og aktuelle døgnhvileplasser

Det pågår et større utviklingsarbeid for å redusere utslipp innen drift og vedlikehold, og arbeidet vil videreføres i perioden. For asfaltlegging har utslippskuttene på riksvei gått fra 62 kilo CO₂ for hvert tonn asfalt i 2020 til en prognose på 33 kilo per tonn i 2024. Målet i 2030 er en reduksjon til 20 kilo per tonn, noe vi er på god vei mot.

Det pågår utprøving av elektrisk snøbrøyting som har et potensial til å gi store utslippskutt og teknologien testes ut på utvalgte høyfjellsstrekninger. Enkle ENØK-tiltak i tunneler har så langt redusert strømforbruket med 5,8 mill. kWh årlig, som tilsvarer forbruket til 385 husstander. Videreføringen av tunneloppgraderingsprogrammet vil redusere energiforbruket ytterligere.

Veinormalene, som er regelverket for bygging av vei, utvikles stadig og vi fortsetter arbeidet for å øke mulighetene for lokal tilpasning, redusert materialbruk, økt gjenbruk, økt bruk av miljøvennlige innovasjoner og reduserte naturinngrep.

Statens vegvesen vil redusere arealinngrep i forbindelse med veiutbygging i tråd med statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Vi skal planlegge tiltak etter firetrinnsmetodikken, som går ut på å først vurdere tiltak som kan redusere transportbehovet og påvirke valg av transportmiddel, deretter tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av infrastruktur og kjøretøy, før en eventuelt gjennomfører mindre ombygginger eller utbygging i ny trasé. Transportvirksomhetene har utarbeidet metoder for beregning og oppfølging av ulike typer arealforbruk, naturnøytral vei og før- og etterundersøkelser.

Statens vegvesen har nå gått over fra pilotering til implementering av klimakrav til maskiner og kjøretøy. Som en følge av nye klima- og miljøkrav i anskaffelsesforskriften og oppfølging av handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp stilles det nå krav til maskiner, kjøretøy og fossilfri oppvarming fortløpende i flere prosjekter. Prosjekter med krav siste året er E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal-Seljestad, E6 Megården-Sommerset, og rv. 13 Lovraeidet-Rødsliane.

På E10/ rv. 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt testes tiltak for mer miljøvennlig utbygging ut og her er målet å halvere klimagassutslippene samt å begrense naturinngrep. I prosjektet utvikles det også verktøy og metoder for å redusere utslippene, blant annet gjennom premiering av innovativ gjennomføring som kan gi ytterligere klima- og miljøgevinster. 

Ved utforming av klimakrav har kostnadseffektivitet prioritet. Utslippsfri tunnelproduksjon og massetransport peker seg ut som områder det reduksjoner av direkte klimagassutslipp kan oppnås med forholdsvis lav kostnad. Statens vegvesen vil framover fortsette å kartlegge krafttilgang, slik at vi om nødvendig kan styrke tilgjengelig effekt som er tilgjengelig ved oppstart av anleggsarbeidet. Det siktes dessuten mot å oppnå synergier med tungbillading på steder der det framover skal bygges døgnhvile- eller rasteplasser.

Det er gjort beregninger av klimagassutslipp for de største investeringsprosjektene, som inkluderer planporteføljen og rv. 70 Vikansvingen-Kontrollplassen. Disse viser at prosjektene samlet vil gi en økning i CO₂-utslipp fra transport i analyseperioden (75 år) på om lag 322 000 tonn. Fra byggeperioden er det beregnet CO₂-utslipp på i underkant av 200 000 tonn og en økning i utslipp fra arealbruk på om lag 156 000 tonn for de samme prosjektene. I tillegg til dette vil det komme endringer som følge av mindre investeringstiltak. E16 Arna-Stanghelle åpner i siste seksårsperiode og gir en beregnet utslippsreduksjon på 133 000 tonn i analyseperioden og 110 000 tonn utslipp fra byggeperioden. Tiltak for å redusere klimagassutslipp i anleggsfasen kan føre til at disse utslippene blir lavere enn det beregningene tilsier.

Det er gjort anslag over inngrep i verdifulle naturområder hvor det framkommer naturinngrep på 264 daa. Inngrep i dyrket jord er om lag 374 daa.

Statens vegvesen arbeider kontinuerlig for å minimere negativ miljøpåvirkning av veien og veitrafikken. Regelverk for støy, luftforurensning og vannkvalitet følges opp på eksisterende vei og ved planlegging og bygging av nye veiprosjekter. Objektene i verneplanen ivaretas. 

Om Statens vegvesens arbeid med klima, miljø og omgivelser

Statens vegvesen legger opp til målrettede infrastrukturtiltak på strekninger som har særskilte trafikksikkerhetsbehov, blant annet tiltak som er identifisert gjennom trafikksikkerhetsinspeksjoner. Eksempler på tiltak er utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende, utbedring av sideterreng, tiltak i farlige kurver, bedre belysning langs vei, samt utbygging av forsterket midtoppmerking og midtrekkverk. Viktige tiltak i planen som bidrar til redusert risiko for utforkjørings- og møteulykker er utvidelse av smale strekninger, hvor 153 kilometer vei får gul midtlinje, bygging av 33 km firefeltsvei, i tillegg til at 18 kilometer to- og trefeltsvei får midtrekkverk og 211 km får forsterket midtoppmerking. I tillegg vil følgende prosjekter som åpner i siste seksårsperiode; rv. 15 Strynefjellet, E10 Nappstraumen-Å og E16 Arna-Stanghelle, gi til sammen 34 kilometer gul midtlinje og 30 kilometer forsterket midtoppmerking.

Det er aktuelt å utbedre 79 utsatte skredpunkter med middels eller høy skredfaktor i perioden, som vil være viktig for sikkerheten og oppetiden på veistrekningene. De tre prosjektene som åpner i siste seksårsperiode vil til sammen gi 31 færre skredpunkter. Utbyggingen av E16 Arna-Stanghelle vil bidra mye til bedre trafikksikkerhet, med en beregnet virkning på 0,5 færre drepte og hardt skadde per år når prosjektet åpner i siste seksårsperiode. 

Arbeidet med å finne de viktigste trafikksikkerhetstiltakene vil fortsette, og samordnes med andre tiltak på samme strekning der det er aktuelt. I tillegg til rene trafikksikkerhetstiltak vil en rekke andre tiltak gi mer sikre veier; som bygging av møtefri vei, skredsikringstiltak, utbedringstiltak, gang- og sykkelveitiltak og et godt rasteplass- og døgnhviletilbud for sjåfører.

Statens vegvesen vil, i samarbeid med politiet, øke bruken av automatisk trafikkontroll (ATK). Dette gjelder både strekninger med ATK i punkter og strekninger der farten måles som et gjennomsnitt mellom to punkter. Det foreligger nye kriterier som legger til rette for mer proaktiv bruk av ATK. Dette innebærer at ATK også skal kunne brukes der det ikke har skjedd ulykker i forkant.  

Målretting av utekontrollvirksomheten videreføres i form av kontroll til tider og steder der det forventes å avdekke avvik. Arbeidet med bruk av teknologi til utvelgelse og kontroll basert på kjennemerkegjenkjenning og risikoklassifisering av kjøretøyene videreføres i 2026. Veiing av kjøretøy i fart (WiM) og automatisk skilting inn til kontroll er prioriterte satsingsområder for ytterligere effektivisering og målretting av kontrollene. Satsingen på kontroll av tyngre kjøretøy har høy prioritet, spesielt vinterstid.

Statens vegvesen vil styrke innsatsen på nasjonale trafikksikkerhetskampanjer. Kampanjer skal prioriteres innenfor områder der endring fra uønsket til ønsket atferd vil kunne gi betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Temaene for kampanjene fart, oppmerksomhet, belte i buss og samspill mellom ulike trafikantgrupper vil videreutvikles. Det vil bli igangsatt en ny kampanje rettet mot motorsykkelulykker.

Tilskuddsordning til tryggere skoleveier og nærmiljøer vil bli videreført. Formålet er å bedre trafikksikkerheten for barn og unge gjennom tryggere skoleveier og nærmiljøer.

Gjennom drift og vedlikehold opprettholder vi trafikksikkerheten på eksisterende veinett. Trafikksikkerhet er det viktigste prioriteringskriteriet for drift og vedlikehold, sammen med framkommelighet. Statens vegvesen arbeider for at riksveiens tilstand ikke skal bidra til trafikkulykker eller at skader etter trafikkulykker blir mer alvorlige. Vi vil fortsette arbeidet med å sikre at tunnelene på riksveinettet oppfyller kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er tunnelene på TEN-T-veinettet som prioriteres først. I løpet av perioden vil alle tunnelene i Agder, Telemark, Vestfold, Trøndelag og Møre og Romsdal tilfredsstille kravene i forskriften.

Statens vegvesen er premissgiver for fører- og yrkessjåføropplæringen, og vil legge til rette for at kvaliteten styrkes. Opplæringen må videreutvikles, spesielt for førerstøttesystemer og digitale løsninger i undervisningen. Et viktig element er at føreropplæringen blir gjennomført etter intensjonen, og fungerer som et godt virkemiddel i nullvisjonen. En god standard på trafikklærere og førerprøvesensorer er en forutsetning. Statens vegvesen vil derfor spesielt følge opp ordningen med etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere som ble innført fra 2025.

Statens vegvesen leder og koordinerer arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, og har ansvar for 91 av 179 tiltak i gjeldende plan. Ny tiltaksplan vil gjelde fra 2026. 

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei

De senere årene har mer enn 20 prosent av de drepte og hardt skadde vært motorsyklister, og denne trafikantgruppen utgjør en voksende andel. Samarbeidet om å redusere disse ulykkene vil bli videreført i perioden. 

Et målrettet trafikksikkerhetsarbeid forutsetter god fagkunnskap og forståelse av hvor og hvorfor alvorlige trafikkulykker skjer. Statens vegvesen vil gjennomføre FoUI-arbeid som sikrer at vi sitter på oppdatert fagkunnskap. Videre vil etaten fortsette arbeidet med å få et mer fullstendig bilde av ulykkessituasjonen gjennom samarbeid med helsesektoren. 

Statens vegvesen utvikler regelverket aktivt i arbeidet mot nullvisjonen, og hensynet til trafikksikkerheten legges alltid til grunn ved endringer av lover, forskrifter og veinormaler. Vi vil analysere vei- og trafikkdata når vi utformer regelverket for et trafikksystem som er tilpasset menneskets forutsetninger og tåleevne. I perioden vil vi blant annet arbeide med regelverk for hjelmbruk på sykkel, passasjerer på motorsykkel, regulering av bruk av traktor/ATV og bruk av el-sparkesykkel. Regler om arbeid på og ved vei er også under revisjon. I tillegg vil Statens vegvesen arbeide med å synliggjøre trafikksikkerhet i regelverksprosesser for blant annet automatisert transport, mikromobilitet og data- og cybersikkerhet.

Les mer om arbeidet med trafikksikkerhet

Statens vegvesen følger opp målet om effektiv bruk av ny teknologi gjennom «Digital først» og tre strategiske retninger: den digitale veien, digitalisert verdikjede for vei og digitale kundetjenester. Gjennom effektiv bruk av teknologi skal de fire andre transportmålene nås raskere.

Statens vegvesen vil i seksårsperioden fortsette å utvikle Nasjonal vegdatabank, dataplattformen Saga og offentlig skyplattform. Gode dataplattformer er viktig for å ha god tilgang og heve kvaliteten på data, samt dele og øke bruken av egne data som tilfredsstiller kravene til personvern og informasjonssikkerhet.

Vi vil også videreutvikle tjenester hvor sanntidsdata til og fra kjøretøy og andre kilder kan deles med trafikanter, veieiere, entreprenører, veitrafikksentralene og kontrollører. Bruk av flere og nye datakilder og analysemetoder skal gi et bedre beslutningsgrunnlag, blant annet om utviklingen av tilstanden på veinettet.

Digitale kundetjenester er viktig for å kunne tilby moderne løsninger på trafikant- og kjøretøyområdet. Målrettet utekontroll gjør det enklere å kontrollere kjøretøy mer effektivt, noe som øker sikkerheten og framkommeligheten på veiene. Den pågående automatiseringen av veitrafikken gir helt nye muligheter for informasjon og styring av trafikken ved bruk av prediksjon og sanntidsdata. I seksårsperioden vil standardisering og modernisering av veitrafikksentralene bli viktig, noe som skal bidra til å utvikle den nasjonale trafikkstyringen. Statens vegvesen tar ansvar for dataflyt for kritisk infrastruktur i den nasjonale trafikkstyringen og vil sikre datakvalitet, tilgjengelighet og digital sikkerhet. Veitrafikksentralene fortsetter å  ivareta veieiernes behov for trafikkstyring og informasjon ved hendelser og arbeid på vei. 

Fra 2027 skal den første selvkjørende ferjen trafikkere ferjesambandet Lavik-Oppedal på E39. 23 ulike funksjoner på ferjene skal automatiseres, som til sammen vil føre til at ferjene blir selvkjørende. Det skal også bygges et kontrollsenter på land for overvåking og mulighet for fjernstyring av ferjene. Dette er et eksempel på hvordan utviklingskontrakter bidrar til at ny teknologi kan tas i bruk, og hvor overføringsverdien til andre deler av sjøfartsnæringen kan være stor.

Dette krever at data, maskinlæringsmodeller og kunstig intelligens tas i bruk på flere områder, både innenfor prioriterte og teknisk krevende ansvarsområder og innenfor rutineoppgaver og støttefunksjoner, for å harmonisere, vri ressurser og få mer for pengene. Samfunnssikkerheten og beredskap er blitt og vil blir mer krevende og må håndteres samtidig. Samfunnets øvrige funksjoner avhenger av at veibasert mobilitet fungerer, er robust og raskt kan reetableres ved hendelser. Teknologitrendene virker globalt, og vi bør i liten grad ha særnorske løsninger. Arbeidet med påvirkning av den internasjonale regelverksutviklingen styrkes, og arbeidet med hensiktsmessige nasjonale tilpasninger videreføres. Regelverk og trafikkinformasjon må digitaliseres og tilpasses automatiserte kjøretøy og utviklingen må bli datadrevet.

Statens vegvesen har ansvar for regelverk som legger til rette for utvikling av tjenester som øker framkommeligheten på veinettet og utnytter data og den stadig mer automatiserte kjøretøyflåten. Vi jobber proaktivt med revisjon eller tilpasning av relevante lover og forskrifter. Både ny forskrift om veidata og trafikkinformasjon og ITS-direktivets forordning om sanntids trafikkinformasjon er viktige regelverk for utvikling av gode tjenester. Veidata- og trafikkinformasjonsforskriften og forordning om sanntids trafikkinformasjon har frister fra 2025 til 2028 avhengig av veinett og datatype. ITS-direktivets forordning om Multimodale trafikkinformasjons-tjenester har krav om tilgjengeliggjøring av data om kollektivtransport, og om de fleste andre delte transporttjenester. Statens vegvesen har sammen med Jernbanedirektoratet ansvar for oppfølging av dette regelverket. Hensikten med forordningen er å legge til rette for at det skal bli enkelt å planlegge reiser på tvers av forskjellige mobilitetstilbud.

De økonomiske rammene som det planlegges innenfor er gitt i Nasjonal transportplan 2025-2036 og er vist i tabellen under.

I tillegg er det lagt til grunn 100 mrd. 2024-kr i Nasjonal transportplan 2025-2036 i bompengebidrag til investeringene på Statens vegvesen og Nye Veiers prosjekter i tolvårsperioden. Midler til statlige tiltak for gående, syklende og kollektivtransport som er en del av byvekstavtalene er i Nasjonal transportplan prioritert innenfor tilskudd og investeringer i byområder, og er også lagt til grunn her.

I gjennomføringsplanen er tiltak sett i sammenheng, for å kunne bygge mer helhetlige strekninger og redusere utbyggingskostnader. En strategi med større grad av utbedringer enn store utbygginger krever mindre ressurser i form av penger, klimagassutslipp og naturinngrep. På samme måte er det bedre å ta vare på det vi har i stedet for å bygge nytt når det gamle er i ferd med å ramle sammen. Økt prioritering av vedlikehold gir derfor mer for pengene.

I gjennomføringsplanen er det beregnet at de bedriftsøkonomiske besparelsene for næringslivet vil være om lag 12,6 mrd. kr for prosjektene i planporteføljen, og rv. 70 Vikansvingen-Kontrollplassen. I tillegg vil E16 Arna-Stanghelle, rv. 22 Glommakryssing, E39 Storehaugen-Førde og E39 Fløyfjelltunnelen nord, som åpner i siste seksårsperiode, gi til sammen 7,3 mrd. kr i sparte kostnader. Trafikantnytten for de samme prosjektene er beregnet å være om lag 15 mrd. kr, med ytterligere 14,1 mrd. kr for de fire prosjektene som åpner i seksårsperioden. Netto nytte er beregnet å være en reduksjon på 21 mrd. kr, som gir en netto nytte per budsjettkrone på om lag -2.

Potensialet for å optimalisere prosjekter vurderes fortløpende, og de største prosjektene styres som en portefølje og prioriteres etter blant annet samfunnsøkonomisk nytte og planstatus. Porteføljevurderingen presenteres for Samferdselsdepartementet årlig i april/mai. Uten vesentlige endringer i prosjektene er utgangspunktet for de årlige prioriteringene at prosjekter som fullfinansieres i første seksårsperiode i Nasjonal transportplan skal gjennomføres først. De endelige investeringsvedtakene gjøres i statsbudsjettene.

For å utnytte ressursene best mulig er det nødvendig å planlegge aktivitetene fram i tid. Statens vegvesens planleggingsprogram gir en oversikt over prosjekter med planaktivitet i de nærmeste årene. Flere aktuelle tiltak krever finansiering i rett tid slik at de kan gjennomføres mest mulig effektivt. Et eksempel på dette er E136 Sjøgata i Ålesund, hvor det er aktuelt å hente overskuddsmasser fra Lerstadtunnelen, som er en del av bypakke Ålesund.

Statens vegvesens planleggingsprogram gir en oversikt over prosjekter med planaktivitet i de nærmeste årene

Gjennom tunneloppgraderingsprogrammet er det laget en plan for rehabilitering av tunnelene som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Dette er nødvendig for å sikre en mest mulig effektiv bruk av entreprenørressurser, samt god framkommelighet i perioder hvor tunneler stenges for oppgradering. Tunnelene i Agder, Telemark, Vestfold, Trøndelag og Møre og Romsdal vil etter planen bli ferdigstilt i seksårsperioden.

Tunneloppgraderingsportefølje

Statens vegvesen skal videreføre arbeidet for å øke kostnadseffektiviteten i hele virksomheten. Digitalisering er et viktig virkemiddel for å nå målene om effektivisering. Det jobbes videre med å forenkle og standardisere.  Sentralt i arbeidet med å oppnå kostnadsreduksjoner er bl.a. reduksjon i konsulentbruk, arealeffektivisering, sanering/konsolidering av IT-løsninger og kompetansevridning.

Statens vegvesen utvikler blant annet tilstandsindikatorer for riksveinettet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere og formidle utviklingen i tilstanden på veiene. Det er utarbeidet indikatorer for bæreevne bru, tunnelsikkerhetsforskriften, dekkebredde og horisontal- og vertikalkurvatur. Vi arbeider også med å utvikle indikator for dekketilstand og bæreevne vei. Indikatorene kan om ønskelig tilrettelegges for bruk også på annet veinett. Dette vil gi et enda bedre grunnlag for å vurdere tiltak, og dermed gi mer effektiv bruk av midler.

De viktigste utfordringene i landsdelen er lange reisetider, høye transportkostnader og tidvis krevende værforhold. Naboskapet til Russland, Finland og Sverige gjør at området er strategisk viktig. Gjennomføringsplanen legger derfor opp til å bedre infrastruktur som er viktig for militær mobilitet.

Flere av tiltakene gjelder eldre bruer som er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Tiltakene er viktige for å opprettholde framkommeligheten for næringsliv og befolkning. I tillegg reduseres risikoen for nedetid ved ekstreme værhendelser. Svært mange av brutiltakene er på E6, men også rv. 92 Anarjohka bru, rv. 94 Kvalsund bru og E10 Tindelva bru. Det er også aktuelt med tiltak på værutsatte fjelloverganger på E6 og E10, samt enkelttiltak som kjettingplass og skredsikringstiltak på E6 Sennalandet. E10 er en viktig grensekryssende forbindelse mot Sverige og det er lagt opp til utbedringer på strekningen for å sikre økt militær mobilitet og bedre framkommelighet for næringstransporten.

I Finnmark er det aktuelt å gjennomføre flere større prosjekter. Tunnelløsning for E45 Kløfta vil gi bedre framkommelighet og tryggere vei, ettersom dagens løsning ligger i et område med rasfarlige fjellsider. Sørover mot Alta, planlegger vi trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkeltiltak i Eiby og Alta. Det vil bidra til bedre trafikksikkerhet langs veien, og gi bedre trafikkflyt inn mot Alta. På rv. 94 mot Hammerfest pågår det utbygging mellom Mollstrand og Grøtnes, og det er aktuelt å starte utbygging videre mellom Saragammen og Rypefjord. Med nytt sykehus og stor næringsaktivitet i Hammerfest er dette en svært viktig forbindelse vest i Finnmark. I Øst-Finnmark er det planer for kollektivknutepunkt i Varangerbotn og trafikksikkerhetstiltak på E6 i sentrum av Kirkenes.

I Troms pågår utbyggingen av E8 mellom Sørbotn og Laukslett, som er innfartsvei til Tromsø. Ny vei vil gi redusert reisetid og erstatte en ulykkesutsatt vei. Aktuelle prosjekter i fylket er E6 mellom Olderdalen og Langslett som er viktig for sjømatnæringen og lokalbefolkningen, og utbedring av E6 sør og nord for Brandvoll. Utbedring ved Brandvoll vil gi bedre militær mobilitet i et område hvor det er viktig med god framkommelighet for Forsvaret. I tillegg gjennomføres viktige kollektiv- og utbedringstiltak i Tromsø gjennom byvekstavtalen  og bypakke Tenk Tromsø.

I perioden blir det viktig å videreføre utbyggingen av store prosjekter som E10/rv. 85 mellom Tjeldsund, Gullesfjordbotn og Langvassbukt, som gir reduserte reisetider og binder bo- og arbeidsmarkeder sammen. Prosjektet er Norges største samferdselsprosjekt og vil bidra til regional utvikling og gi bedre forutsetninger for næringslivet. I Lofoten er det aktuelt med utbygging av E10 mellom Nappstraumen og Å. Sammen med trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende i Lofoten og Vesterålen vil dette gi økt trafikksikkerhet og framkommelighet for lokalbefolkning og turister. Utbygging av flyplasskrysset ved Evenes vil gi en mer trafikksikker løsning, som er viktig for trafikken til lufthavnen og for myke trafikanter i området.

E6 mellom Megården og Sommerset nord for Fauske pågår og vil når det er ferdig gi bedre tunnelsikkerhet og være viktig for militær mobilitet. Lenger nord er det aktuelt å utbedre strekningen mellom Mørsvikbotn og Mørsvikvatn. 

I gjennomføringsplanen legger vi opp til større utbygging av døgnhvileplasser med lademuligheter for tyngre kjøretøy. Aktuelle lokasjoner er blant annet Bjerkvik, Karasjok, Kirkenes, Lakselv, Tana, Skaidi og Tromsø.

Landsdelen er viktig for forbindelser mellom Nord- og Sør-Norge og en viktig eksportregion. Trafikkvolumet er størst mot byområdene i Trondheim, Ålesund og Kristiansund. Forventet trafikkvekst og risiko med kun å ha én kai på hver side, vil kreve utbedring av ferjekaier i Molde og i Vestnes.

I Trøndelag er det lagt opp til flere byutviklingstiltak gjennom byvekstavtalen og Miljøpakken Trondheim, blant annet gang- og sykkelveier som vil gi bedre framkommelighet for myke trafikanter i byområdet. Utbedring av E6 mellom Grong og Nordland grense vil være viktig for å bedre kjøreforholdene sør for Helgeland, hvor utbyggingen pågår. På E6 i Drivdalen (Dombås) og E6 Langnesberga (Snåsa) er det aktuelt å utbedre skredutsatte strekninger, som vil redusere risikoen for stengning og gi tryggere kjøreforhold. Utbedring av E14, som er viktig for blant annet forflytning av militært materiell mot Sverige og Finland, vil bli startet opp. Det blir utbedring for bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet mellom Stjørdal og Hegramo, og det startes planlegging mellom Forrabrua og Riksgrensen. Det gjennomføres skred- og flomvurdering på hele E14, som sammen med løpende dialog med Forsvaret kan medføre at ytterligere tiltak gjennomføres i første seksårsperiode. Det er også lagt opp til utbedring av flere bruer, blant annet på Lundamo bru og Brattørbrua på E6.

I Møre og Romsdal pågår det store utbygginger på E39 mellom Betna, Vinjemyra og Stormyra. Det planlegges oppstart av ny vei mellom Bjerkeset og Astad, som er viktig for adkomst til nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Forventet trafikkvekst mellom Molde og Vestnes gir behov for nye løsninger for ferjekaiene. Nye løsninger vil også gi bedre beredskap, som er spesielt viktig på Vestnes-siden, der de har lange omkjøringsalternativer. Det ses på ulike løsninger som kan startes i perioden.

Utbygging av Veibustkrysset på E39 er viktig for trafikksikkerhet og bedre framkommelighet for næringslivet. På rv. 70 er det lagt opp til flere tiltak i Kristiansund gjennom en bypakke. Dette vil bedre forholdene både for gående og syklende, kollektivtrafikk og næringstrafikk. I Ålesund blir arbeidet i bypakken videreført. Tiltakene vil underbygge målene for trafikkutvikling og -sikkerhet i byområdet. Det er behov for et større tiltak på E136 Sjøgata, hvor masser fra Lerstadtunnelen kan brukes for å erstatte kaikonstruksjon ved havneområdet før den omklassifiseres til fylkesvei.

Det er også aktuelt å bygge døgnhvileplasser med lading, blant annet på E14 mellom Gudå og Meråker, Frei ved Kristiansund, på E6 sør for Trondheim, E39 ved Molde og på Sunndalsøra.

Gjennom tiltak i E39 Kjøshammertunnelen og rv. 70 Gyltunnelen vil alle tunnelene i Midt-Norge oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften.

Vestlandet er en viktig eksportregion og er et område med variert topografi. Utfordrende fjelloverganger og strekninger med skredfare er en stor utfordring i regionen. I tillegg er det store trafikkvolumer på Nord-Jæren (Stavanger og Sandnes) og Bergens-området.

De største prosjektene er viktige skredsikringsprosjekter og oppgraderinger av tunneler. Det gjelder blant annet prosjektet mellom Arna og Stanghelle, samt oppgradering av Lærdalstunnelen på E16. I tillegg er det aktuelt med utbedring av flere skredsikringspunkt mellom Voss og Stanghelle. På E134 vil utbyggingen mellom Røldal og Seljestad gi bedre forhold for tungtransporten, spesielt på vinterstid. Strekningen mellom Evanger og Bulken er utsatt for ulykker, og det ses på ulike tiltak for å heve standarden og bedre trafikksikkerheten.

I Vestland er det aktuelt med utbygging mellom Storehaugen og Førde, som bidrar til bedre kjøreforhold inn mot Førde, og på E39 Gullkista for å bedre trafikksikkerheten. På Sotra fortsetter utbyggingen av Sotrasambandet. Flere tunnelprosjekter pågår, blant annet Bogstunnelen, Glaskartunnelen, Damsgård- og Nygårdstunnelen. På E16 mellom Hylland og Slæn er det aktuelt med oppstart av ny tunnel som vil redusere rasfaren i Aurland og erstatte eldre tunneler i Voss. Det er også aktuelt med flere brutiltak på spesielt rv. 13 og E39, som er viktig for å opprettholde framkommeligheten. Ved ferjekaia på Oppedal bygges det liggekai, samtidig som det tilrettelegges for ladeinfrastruktur på sambandet.

I Bergen er det lagt opp til flere gang- og sykkelveitiltak og oppgraderinger av holdeplasser gjennom byvekstavtalen og Miljøløftet Bergen. Det er også aktuelt med enkelttiltak som kontrollstasjon ved Svegatjørn, ny brøytestasjon på Filefjell og Vikafjellet, og oppgradering av sentrumsgate i Måløy. Det legges også opp til trafikksikkerhetstiltak som utbedring av Lepsøykrysset, kryssutbedring i Nordfjordeid og på Moskog. Det er aktuelt med skredsikringstiltak som ved Skredestranda på E39.

I Rogaland videreføres utbyggingen av Rogfast på E39. Tunnelen vil fjerne en ferjestrekning mellom Haugesund og Stavanger og dermed redusere reisetiden vesentlig. Før prosjektet åpner skal prosjektet mellom Smiene og Harestad være klar, og det er aktuelt å starte prosjektet med bompenger. 

Det skal gjøres tiltak som en del av byvekstavtalen og bypakken for Nord-Jæren, blant annet på strekningen mellom Hove og Osli. Figgjo-Ålgård er aktuell for oppstart gjennom bruk av bompenger, dersom prosjektet prioriteres av den lokale styringsgruppen, og det er rom for å prioritere statlige midler i påfølgende år. Siste del av sykkelstamveiprosjektet vil bli ferdigstilt når strekningen mellom Schancheholen og Sørmarka åpner.

Utbygging fra Helganeskrysset med arm til Husøy og utbygging av Eigerøy bru er prosjekter som vil gi bedre framkommelighet. Det er aktuelt med utbedring av Karmsund bru. I tillegg er det aktuelt å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på E134 mellom Ølen og Tveit. På E39 mellom Aksdal og Gismarvik er det aktuelt med trafikksikkerhetstiltak og gang- og sykkeltiltak som vil gi bedre forhold nord for Rogfast. I Suldal vil utbyggingen av rv. 13 Lovraeidet og Rødsliane bli videreført.

Det er aktuelt med ny døgnhvileplass på Forus ved Stavanger og E16 Voss-Håbakken.

Landsdelen er viktig for forbindelsen mellom øst og vest i Norge, men har også mye lokaltrafikk. Det er forventet befolkningsvekst i flere byområder, og det er perioder med mye ferietrafikk. Flere fjelloverganger har vanskelige vinterforhold og flere veistrekninger har vært utsatt for flom og skred.

I Buskerud har Buskerudbyen en belønningsavtale som går ut i 2025. Det er åpnet for at det kan inngås ny belønningsavtale for kommende år, som er viktig for byutviklingen i området. På rv. 7 har det vært utfordringer med flom, og det er aktuelt med flere tiltak for å utbedre og legge om veien. Tiltak på bruer skal sikre framkommeligheten, samtidig som vi skal gjøre enkelte skredsikringstiltak.

I Telemark er det aktuelt med tiltak på E134, blant annet å utbedre Grisesvingen og Tomatsvingen, som er viktig for trafikksikkerheten på en viktig vei for næringstransporten. Ved Notodden er det lagt opp til gang- og sykkelvei ved Prixtoppen og Høgås for å bedre trafikksikkerheten. Grenland har fått tilbud om en ny belønningsavtale for perioden 2025-2028. 

I Agder vil utbedring av rv. 9 gjennom Setesdal fortsette. Det er viktig for å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Det vil også bli gjort tiltak mot utforkjøringsulykker og kryss vil utbedres. I Kristiansandsregionen pågår utbygging av Gartnerløkka-Kolsdalen, og det er aktuelt med tiltak for kollektiv, gange og sykkel som en del av byvekstavtalen og bypakken.

På rv. 41 i Agder og Telemark fortsetter utbedring av veien for å øke framkommeligheten og trafikksikkerheten. Det er også aktuelt med fornying av Kjevik bru og med tiltak på rv. 36. I Vestfold er det lagt opp til utbygging av ekspressbussholdeplass på E18 ved Islandskrysset.

I tillegg planlegger vi døgnhvileplasser, for eksempel mellom Drammen og Kongsberg og Åmli.

Gjennom tiltak i Vabakktunnelen på rv. 36 vil alle tunnelene i Telemark, Agder og Vestfold oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften.

Den store befolkningsveksten på Østlandet gjør at de store utfordringene for persontransporten er knyttet til byområdene, samtidig som næringslivet er avhengig av gode forbindelser i og mellom de store byområdene. Gjennomføringsplanen prioriterer derfor spesielt tiltak i og rundt de store byområdene.

I Nedre Glomma (som dekker Sarpsborg og Fredrikstad) pågår det større prosjekter som vil gi bedre forhold for kollektivtrafikken, og det er gjennom byvekstavtalen og bypakken planlagt flere gang- og sykkeltiltak som gir økt trafikksikkerhet og framkommelighet.

I Oslo og Akershus er det lagt opp til flere tiltak gjennom byvekstavtalen og Oslopakke 3, hvor det er planlagt for sykkelveier på delstrekninger på blant annet ring 3 (rv. 150) mellom Sinsen og Lysaker, E18 Mosseveien mellom Ulvøybrua og Ormsundveien og E18 vest i Oslo mot Fornebu. Dette vil gi en raskere og tryggere forbindelse for syklister og gående på sentrale strekninger i Oslo. Ferdigstillelse av ring 1 ved Regjeringskvartalet i Oslo vil være et viktig byutviklingstiltak, gi bedre sikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper i sentrum av Oslo. 

Utenfor byområdene er det planlagt enkelttiltak for gående og syklende i Moss og Halden i Østfold, samt utbedringer av rv. 22 ved Rudskogen. Det er også lagt opp til utbedringer av eldre bruer.

I Akershus vil utbygging av rv. 22 Glommakryssing ved Fetsund føre til at en flaskehals blir utbedret, noe som er viktig for lokaltrafikken og gi mer forutsigbar reisetid mot Oslo. Nytt tunnelløp på E134 Oslofjordtunnelen er startet opp og vil gi bedre trafikksikkerhet og bedre framkommeligheten.

På rv. 3 i Østerdalen er flere delstrekninger under utbygging, og arbeidet vil fortsette på flere strekninger. Det er spesielt aktuelt med tiltak på bruer og sikring av flomutsatte områder etter ekstremværet Hans. Dette er en viktig strekning for næringstrafikk mellom Oslo og Trondheim, som vil få bedre framkommelighet når risikoen for stengninger blir redusert. Et større prosjekt på rv. 15 over Strynefjellet er aktuelt i seksårsperioden, i tillegg til enkelttiltak mellom Vågå og Lom med flomsikring og breddeutvidelser av veien. Flere bruer på rv. 2 sør og nord for Kongsvinger har behov for tiltak, og det er også aktuelt å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på strekningen. På rv. 25 ved grensen til Trysil er det aktuelt med enkelte trafikksikkerhetstiltak. Ved Hamar er det aktuelt å starte et gang- og sykkeltiltak på rv. 25.

I tillegg planlegger vi utbygging og oppgradering av døgnhvileplasser med lading på strekninger blant annet mellom Oslo og Moss og mellom Oslo og Drammen for å sørge for et godt ladetilbud for tyngre kjøretøy rundt hovedstaden. Vi planlegger også for mulige lokasjoner på Åsland sør i Oslo og Jessheim nord for Oslo. I tillegg er det aktuelt med utbygging av rasteplasser.