Her finner du gode eksempler på ulike gang- og sykkelanlegg, og større prosjekter der løsninger for gående og syklende er godt ivaretatt.
Miljøgate Andenes, fv. 82
Miljøgata gjennom Andenes langs fylkesveg 82 i Nordland er oppgradert til å bli et flott og attraktivt anlegg for alle brukere.
Prosjektet har en høy miljøprofil og det er lagt til rette for en «opprydding» av de trafikale forhold langs hovedgateløpet i sentrumsområdet. Forholdene for gående og syklende er bedret i form av utvidelse og oppgradering av fortau og sikring av fotgjengeroverganger.
Bilde 1 av 15:
Miljøgata framstår tydelig og lesbar. God plass, gode kontraster mellom kjøreareal, gangareal og omkringliggende omgivelser gjør det lett å orientere seg og finne vegen. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 2 av 15:
Det er brukt gode materialer i hele anlegget, som gir tydelige kontraster. Mørk asfalt i gangareal mot lys kantstein/storgatestein som rammer dette inn gjør anlegget ryddig og forutsigbart for gående.
Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 3 av 15:
Det er satt opp noen benker i etterkant. Benker er svært viktig, og kunne med fordel vært inkludert i prosjektet på en mer helhetlig måte. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 4 av 15:
Det er etablert svært gode overganger mellom ulike deler av anlegget og tilgrensende anlegg. Det er etablert trær og gress, noe som myker opp og øker kvaliteten på gata. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 5 av 15:
Gangareal er fint avgrenset med ledende elementer langs husfasader og mot vegbane. Det er lagt smale striper av lys storgatestein på tvers av fortauene ved de fleste utkjøringer, noe som øker oppmerksomheten til både gående og bilister på potensielle konfliktpunkter. (Foto: Ida Stenbråten Harildstad) Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 6 av 15:
Gode bredder, tydelig soneinndeling og bestandige materialer bør gjøre anlegget lett å drifte. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 7 av 15:
Gangfeltene over fv. 82 er bygget enten med nedramping til gangfelt eller opphøyde som her. Tilstøtende refuger rammer inn gangfeltene, de er etablert med materialer i god visuell kontrast til resten av anlegget, noe som bidrar til god synlighet og attraktivitet. Foto: Erik Haagensen
Bilde 8 av 15:
Anlegget oppleves som trygt, behagelig og er absolutt dimensjonert på de gåendes premisser. (Foto: Erik Haagensen)
Foto: Erik Haagensen
Bilde 9 av 15:
Det er lagt ressurser i både bestandige materialer og sammenhengende, helhetlige løsninger, noe som bidrar til god brukskvalitet for brukerne av anlegget. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 10 av 15:
De opphøyde gangfelt er godt universelt utformet, her er det valgt en kombinasjon av slipt storgatestein inn mot fortauet og lys granitt over gangfeltet. Selve krysningen kunne med fordel vært oppmerket med sebrastriper, for å gi enda tydeligere signaler for grupper som blinde, svaksynte og barn. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 11 av 15:
Andenes er kjent for sitt røde fyrtårn, og dette er brukt flott og bevisst i prosjektet gjennom oppsetting av tre røde signaturmaster med effektbelysning. Foto: Elin Holte Utnes
Bilde 12 av 15:
Anlegget er godt belyst, noe som fremmer bruk også i mørket. Foto: Erik Haagensen
Bilde 13 av 15:
Oppgraderingen gjør det mer attraktivt å ferdes her, gjennom hele døgnet.
Foto: Erik Haagensen
Bilde 14 av 15:
Gjennomført god belysning, med særlig oppmerksomhet på gangfeltene. (Foto: Erik Haagensen) Foto: Erik Haagensen
Bilde 15 av 15:
Gode materialer med tydelige kontraster, som er godt belyst, legger til rette for bruk hele døgnet. Foto: Erik Haagensen
Langkaigata Bjørvika, Oslo
E18 Bjørvika-prosjektet er en del av Fjordbyen Oslo, der målsettingen er å åpne opp området mellom by og fjord til glede for Oslos befolkning.
Hensikten med det nye vegnettet er først og fremst å legge til rette for byutvikling, samt å etablere et bedre og mer miljøvennlig transportsystem i området.
Bilde 1 av 6:
Bred og luftig promenade hvor folk både kan stoppe opp og oppholde seg, samtidig som andre kan passere. Anlegget er godt belyst, har soneinndeling og har et materiale som er godt å gå og rulle på. Foto: Ida Harildstad
Bilde 2 av 6:
Varierte sittemuligheter, delvis med ryggstøtte og armlene. Benkene er plassert i møbleringssoner. Foto: Ida Harildstad
Bilde 3 av 6:
Langkaigata er en del av den sammenhengende havnepromenaden, og ligger flott til med utsikt til Den norske opera og Oslofjorden. Foto: Ida Harildstad
Bilde 4 av 6:
Egen sykkelveg. Det er brukt bestandig materialer, med en variasjon av betong, stein, metall, trær, gress og planter. Foto: Heidi Hammarstedt
Bilde 5 av 6:
Tilbaketrukket sykkelparkering med gode materialer. Foto: Ida Harildstad
Bilde 6 av 6:
Anlegget er ryddig og har en estetisk god utforming med materialer av høy kvalitet og soneinndeling. Foto: Heidi Hammarstedt
Strandgata Hamar, Hedmark
Strandgata i Hamar ble opprustet og åpnet i 2013. Det er nå lyst og tiltalende med brede fortau, tydelig soneinndeling og tilgjengelige inngangsparti ved butikker og kafeer.
Grøntområdet mellom bilveg og jernbane er bevart med gangveger, steder å hvile, god belysning og beplantning.
Bilde 1 av 9:
Gode materialer og helhetlig gjennomføring i hele Strandgata. Foto: Randi Øverland
Bilde 2 av 9:
Alle gangfeltene er likt utformet langs hele gata. Det er lagt ned energivennlig varme i fortauene, som gjør at gangarealene er tilgjengelige hele året. Foto: Randi Øverland
Bilde 3 av 9:
Materialene tar utgangspunkt i Hamars tradisjoner. De er bestandige og har god kvalitet med naturstein og taktile indikatorer i støpejern som markerer gangfelt.
Foto: Ida Harildstad
Bilde 4 av 9:
Gata er godt belyst, med ekstra belysning ved gangfeltene. Foto: Ida Harildstad
Bilde 5 av 9:
Gjennomgående god materialbruk både langs fortau og i parkareal. Gangfeltene godt synlige med tydelig belysning og markering. Naturlig ledende element fram til gangfelt.
Foto: Ida Harildstad
Bilde 6 av 9:
Parkarealet langs Strandgata er også rustet opp. Underlaget er fast grus og det er etablert sammenhengende ledende elementer mellom viktige målpunkt. Foto: Randi Øverland
Bilde 7 av 9:
Benker i parkareal, delvis med ryggstøtte. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 8 av 9:
Leskurene har benk med armlene, markerte stoppunkt, informasjonstavle og søppelkasse. Glassflatene kunne med fordel hatt sterkere kontrastmarkering. Foto: Ida Harildstad
Bilde 9 av 9:
Inngangspartier er opprustet til universell standard som en del av prosjektet. Dette er gjort i samarbeid med næringslivet. Her ses en rampe med tydelig kantmarkering som sikrer trinnfri atkomst til bygningen. Foto: Randi Øverland
Hardangerbrua, rv. 13
Hardangerbrua er en tofelts hengebru med gang- og sykkelveg. Brua ligger i Hardanger på rv. 13 og er den lengste hengebrua i Norge med en lengde på 1380 meter.
I tilknytning til brua ligger en 2675 meter med tunnel, 800 meter ny veg i dagen og 900 meter gang og sykkelveg.
Bilde 1 av 9:
Anlegg for gående og syklende følger terrenget. Stigningsforhold er kompensert med hvilemuligheter. Her med utsiktspunkt og benk. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 2 av 9:
Anlegg for gående og syklende kommer ut på brua vie agne tuneller. Lyse vegger gir god kontrast. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 3 av 9:
Utsikt fra brua – en attraksjon i seg selv. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 4 av 9:
Brutårna har en høyde på 200 meter over fjorden. Seilingshøyden er 55 meter. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 5 av 9:
Fast, jevnt og sklisikkert underlag bidrar til god fremkommelighet og tilgjengelighet for alle. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 6 av 9:
Gang- og sykkelveg er ført over brua og koblet til eksisterende anlegg på begge sider. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 7 av 9:
God kvalitet i anlegget. Dekke på gangstier på rasteplassen i tydelig kontrast mot omkringliggende arealer bidrar til enkel veifinning. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 8 av 9:
Hardangerbrua fremstår som en attraksjon i seg selv. Her sett fra utsiktsplass langs gang- og sykkelvegen. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Bilde 9 av 9:
Nødtelefon er tydelig markert med farge og skilt. Trinnfri adkomst. (Foto: Ingrid Øvsteng) Foto: Ingrid Øvsteng
Knutepunkt og miljøgate Innhavet, E6
Miljøgate Innhavet langs E6 i Nordland, med tilhørende knutepunkt, er totalt sett et flott, sammenhengende anlegg med godt overordnet visuelt inntrykk som bidrar til at det blir mer attraktivt å gå og sykle.
Bakgrunn for opprustningen var å gi et estetisk løft, gi sikrere forhold for gående og syklende med fortau og oversiktlige krysningspunkt over E6, og rundkjøring som fartsreduserende tiltak.
Bilde 1 av 9:
Leskuret er lett å se, romslig, og oppfyller krav til universell utforming. Holdeplassene mangler holdeplassnavn og ruteinformasjon. Taktile ledelinjer burde vært lagt i tråd med anbefalte løsninger. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 2 av 9:
Gode sittemuligheter og inn- og utsyn i leskuret. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 3 av 9:
Varierte muligheter for hvile, og tydelige kontraster. Det mangler imidlertid sikre og tilgjengelige gangforbindelser til plattformen. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 4 av 9:
Opparbeidet plass i forbindelse med knutepunktet. Denne er også mulig å komme til via grusveg med gode stigningsforhold. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 5 av 9:
Gjennomgående materialbruk og gjenkjennbare elementer, på et oversiktlig lite sted, gjør det enkelt å orientere seg og å finne viktige målepunkter på stedet. Det er gode stigningsforhold, brede fortau og tydelige møbleringssoner. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 6 av 9:
Miljøgata er svært godt opprustet med tanke på lesbarhet. Rød granitt mot sort asfalt er brukt gjennomgående i hele prosjektet. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 7 av 9:
Arealene er strammet opp, med gode kontraster mellom gangareal og veg/fortauskant. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 8 av 9:
Det er valgt å legge varselsindikatorheller foran gangfelt i lys betong. Dette gir disse tydelig visuell kontrast til øvrige gangarealer. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Bilde 9 av 9:
Naturlige ledende elementer er strategisk lagt for å sikre veifinning og orientering. Her vist ved overgang mellom asfalt og stein, samt gjerde. Gangfeltene er synlige og sikre. Foto: Ida Stenbråten Harildstad
Gang- og sykkelveg Mosseveien, E18
Hensikten med å etablere ny gang- og sykkelveg langs E18 fra Fiskvollbukta til Ulvøybrua har vært å sikre ferdsel for gående og syklende langs Mosseveien.
Anlegget er blitt attraktivt og tilgjengelig for gående og syklende, og er en viktig strekning både for lokal gang- og sykkeltrafikk og for pendlere på sykkel inn til Oslo.
Bilde 1 av 5:
Sykkelvegen er godt skiltet langs Mosseveien. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 2 av 5:
God separering øker sikkerheten langs en høyt trafikkert veg. Det er jevnt dekke og god bredde på gang- og sykkelvegen. Rekkverket bidrar også som et ledende element. (Foto: Heidi Hammarstedt) Foto: Heidi Hammarstedt
Bilde 3 av 5:
Sykkelvegen er godt skiltet langs Mosseveien. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 4 av 5:
Bussholdeplass med kantsteinsstopp. Lehus med benk og ruteinformasjon. Oppmerksomhetsindikator er trukket til siden for å møte stoppunktet for bussen. (Foto: Heidi Hammarstedt) Foto: Heidi Hammarstedt
Bilde 5 av 5:
Flere holdeplasser er etablert med profilkantstein. Dette bidrar til at det blir enklere for bussen å komme helt inntil holdeplassen. (Foto: Heidi Hammarstedt) Foto: Heidi Hammarstedt
Torggata - Bruene, Skien sentrum
Gangveg med fortau på strekningen Torggata – Bruene ble åpnet høsten 2013, og er en del av Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland.
Gående og syklende er delt med fortau med ikke avvisende kantstein, ved å skille kjørende fra gående forbygges potensielle konflikter mellom de to trafikanttypene.
Bilde 1 av 2:
Sykkelveg med fortau. Gående er skilt fra syklende med ikke avvisende kantstein i god kontrast til underlaget. Krysningspunkt for gående er lett å se.(Foto: Statens vegvesen) Foto: Statens vegvesen
Bilde 2 av 2:
All møblering og hindringer er plassert i møbleringssone med smågatestein som underlag. Ulike typer underlag gir tydelige visuell og taktil informasjon anleggets funksjon. (Foto: Statens vegvesen)
Foto: Statens vegvesen
Trollåsen Akershus, fv. 152
På Mastemyr i Akershus er fylkesveg 152 ombygget til å bli et attraktivt anlegg for gående, syklister og kollektivreisende.
Strekningen forbinder nærliggende boligområder med Kolbotn sentrum, og er også en viktig del av pendlerruta for syklister mellom Kolbotnområdet og Oslo sentrum.
Bilde 1 av 8:
Sykkelveg med fortau. Separat løsning bidrar til bedre fremkommelighet for gående og syklende. Separerte løsninger gir økt trygghet for flere grupper gående og syklende. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 2 av 8:
Tydelig definerte gangsoner, adskilt fra sykkelvegen med avisende kantstein. Rekkverk bidrar til enklere visuell veifinning. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 3 av 8:
Det er valgt gjennomgående gode materialer i hele anlegget. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 4 av 8:
Adkomst til holdeplassen er ivaretatt med gode stigningsforhold. Overgang mellom adkomst og sykkelveg er varslet for syklistene i form av «rumlestriper». De gående varsles ikke om krysningspunktet, dette kunne vært løst bedre. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 5 av 8:
Anleggene for gående og syklende er lagt fint i terrenget, og det er fin beplantning på stedet. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 6 av 8:
Kryssing i to plan med undergang, som føyer seg fint inn i omgivelsene. Løsningene for gående og syklende er til dels brattere enn gitte krav. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 7 av 8:
Kort undergang med belysning. (Foto: Ida Harildstad) Foto: Ida Harildstad
Bilde 8 av 8:
Detaljbilde fra holdeplass. Bestandige materialer fint utført. Trinnfri adkomst til leskuret. (Foto: Heidi Hammarstedt) Foto: Heidi Hammarstedt