Veibruksavgift og bompenger: Tre forslag vurderes

Utredningsarbeidet går nå inn i sin mest spennende fase; tre ulike konsepter skal nå kjøres gjennom transportmodeller og samfunnsøkonomisk analyse.

– Før vi lander på et endelig konsept, er det viktig at vi vurderer hvilken nytte de ulike forslagene kan ha for trafikanter, næringslivet og samfunnet. Vi vil undersøke hvor mye det vil koste å få på plass konseptene som vurderes og beskrive hvilke aktører som bør ha ansvaret for en eventuell ny løsning for veibruksavgift og bompenger, forteller Morten Tveit, som leder prosjektarbeidet.

Alle konseptene legger til grunn prising av veibruksavgift og bompenger for nullutslippskjøretøy. Økning av CO₂-avgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor legges også til grunn i en fremtidig ordning.

Konsept 1: Veibruksavgift innføres også for nullutslippskjøretøy

• Veibruksavgift for kjøretøy med forbrenningsmotor fortsetter som i dag, med betaling pr. liter drivstoff.
• Det innføres veibruksavgift for nullutslippskjøretøy og både tunge og lette kjøretøy.
• Bompengeordningen videreføres konseptuelt som i dag, men med lik sats for nullutslippskjøretøy og kjøretøy med fossilt drivstoff.

Konsept 2: Soneinndelt veibruksavgift for alle kjøretøy

• Veibruksavgiften som i dag ligger på pumpeprisen utfases. Prisen reduseres tilsvarende veibruksavgiften.
• Alle kjøretøy, både tunge og lette, betaler veibruksavgift basert på utkjørt distanse i bysone eller utenfor by.
• Bompengeordningen videreføres, men med lik sats for nullutslippskjøretøy og kjøretøy med fossilt drivstoff.

Konsept 3: Posisjonsbasert veiprising

• Veibruksavgiften som ligger på pumpeprisen utfases.
• Alle kjøretøy betaler veibruksavgift og bompenger basert på hvor og når kjøringen finner sted.
• Pris kan variere mellom ulike typer vei, geografi, årstid, trafikkforhold, kø osv.
• Egne takster for storby, tettsted og spredtbygde strøk.

Hva skjer videre?

De tre alternative konseptene vil være utredet ferdig i løpet av kort tid. Prosjektet vil levere sin sluttrapport til oppdragsgiverne i Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet medio november 2022. Det planlegges å gjennomføre høringsrunde i parallell med ekstern kvalitetssikring (KS1) utover høsten og vinteren. Deretter planlegges det politisk behandling av saken i Regjeringen fra midtvinteren 2023.