Spørsmål og svar

Hva er hensikten med den nye forskriften om arbeidstid?
Et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem unødige helsemessige og sosiale belastninger. For å verne arbeidstakerne mot for lang og ubekvem arbeidstid og sikre balansen mellom arbeid og hvile, fastsetter arbeidsmiljøloven regler om hvor lang arbeidstiden kan være og når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Forskriften inneholder bestemmelser som angir når nattarbeid kan finne sted, når arbeid kan finne sted på søn- og helgedager, når det kan arbeides overtid, osv.

Kan reglene fravikes ved avtale?
I utgangspunktet er forskriftens bestemmelser ufravikelige. Lengre arbeidstid enn det forskriften fastsetter, kan bare avtales i den utstrekning forskriften gir uttrykkelig adgang til det. Derimot er reglene ikke til hinder for at det avtales kortere arbeidstid.

Endres kjøre- og hviletidsreglene i forbindelse med de nye reglene om arbeidstid?
Kjøre- og hviletidsreglene gjelder som tidligere ved siden av den nye forskriften om arbeidstid. Vi har forsøkt å unngå en kollisjon mellom de to regelsettene ved å ha tilsvarende adgang til å redusere døgn- og ukehvil som etter kjøre- og hviletidsreglene.

Hvem er det som blir berørt av de nye reglene?
Unntakene er knyttet til kjøre- og hviletidsreglene. Det betyr at virksomhet som drives med de kjøretøyene som omfattes av artikkel 4 og 13 i forordning (EØF) nr 3820/85 ikke er underlagt reglene i forskriften, men de generelle reglene i arbeidsmiljøloven. En link til disse reglene finner man under overskriften "linker og kontaktinfo" på disse sidene.

Forskriften gjelder ikke for persontrafikk i fast rute på mindre en 50 km, og for persontrafikk hvor kjøretøyet har inntil 12 seter, inkludert førersete. I tillegg finnes det en rekke unntak i forhold til kjøretøyer som ikke er en del av langtransportmarkedet, f. eks, brannbiler, kjøretøyer under 3.5 tonn, og kjøretøyer som benyttes til privat formål. Heller ikke selvstendig næringsdrivende er omfattet.

Hvilke konsekvenser får de nye reglene om gjennomsnittsberegningen av arbeidstid?
Forskriftens bestemmelse om gjennomsnittsberegning av arbeidstid innebærer ingen endring i det maksimale antall overtidstimer per år, og reduserer dermed ikke virksomhetenes fleksibilitet over lengre perioder. En slik gjennomsnittsberegningsperiode begrenser muligheten til å arbeide mange timer over lang tid. Samtidig beholdes muligheten til å arbeide mange timer i noen få uker.

Gjelder de nye reglene om arbeidstid for utenlandske sjåfører?
Forskriftens bestemmelser gjelder overfor norske arbeidsgivere, og regulerer derfor arbeidstiden til de sjåførene som er ansatt av norske transportører. Dette gjelder også utenlandske sjåfører som er ansatt i norske bedrifter, og for kjøring i utlandet.

Transportbedrifter fra andre land i EØS-området er underlagt de samme reglene siden direktivet som forskriften er basert på gjelder for alle land i EU/EØS. Disse reglene skal håndheves av myndighetene i transportørenes hjemland.

Skal ventetid for sjåfør regnes som arbeidstid?
Definisjonen av arbeidstid er slik at ventetid der lengden på perioden er kjent på forhånd ikke skal regnes som arbeidstid. Eksempler på slike tidsperioder kan være overfartstid på ferje og venting ved omvisning av turister. Forutsetningen er at sjåføren kjenner til periodene på forhånd og vet hvor lenge de vil vare.

Kan en dele opp hvilepausene i kortere intervaller enn 30 minutter?
Ja. Pausene kan deles opp i intervaller på minst 15 minutter hver.

Hvordan skal kontrollen skje?
Det vil utøves bedriftskontroll samt kontroll langs veg.

Hvem kan foreta kontrollene?
Arbeidstilsynet, sammen med Regionvegkontoret og politiet, har tilsynsansvar etter forskriften.

Hvem blir ansvarlig ved brudd på forskriften?
Den som blir ansvarlig er avhengig av hvem som står bak bruddet. Hvis det kan dokumenteres at en speditør har lagt sterkt press på en sjåfør for å få varene frem til en tid som tilsier at sjåføren må bryte bestemmelsene, kan speditøren i utgangspunktet straffes for bruddet.

Hvordan skal man lagre informasjonen om arbeidstid?
Hovedhensynet er at opplysninger om arbeidstiden skal registreres i et eget register slik at opplysningene kan etterprøves ved tilsyn. For å gjøre tilsynet mulig, skal opplysningene lagres to år tilbake i tid. Det er ingen spesifikke krav til hvordan dette skal utformes.

Hvem har ansvaret for lagring av informasjonen om arbeidstid?
Transportbedriften skal lagre informasjonen i et eget register. Dette gjelder likeledes utskrifter og anmerkninger, elektroniske data og nåværende diagramskiver. Husk på at et slikt register er underlagt reglene i personopplysningsloven.

Hva gjør vi hvis vi har fått beskjed om at vi får et tilsynsbesøk?
Tilsyn gjennomføres for å kunne veilede virksomhetene og gi råd om forbedringer og for å kontrollere at virksomhetene etterlever regelverket på en korrekt og god måte. Tilsynsbesøk kan være meldt på forhånd eller komme uanmeldt. Ved varslet tilsyn tar vi kontakt på forhånd for å avtale et tidspunkt. Som regel sendes også en skriftlig bekreftelse, med opplysninger om tidspunkt, hensikt og omfang.

Når vi ankommer virksomheten, vil den som er ansvarlig for kontrollen ta kontakt med daglig leder eller dennes stedfortreder. Kontrollen avsluttes normalt med en muntlig gjennomgang av resultatene. Benytt anledningen til å stille spørsmål og avklare eventuelle misforståelser. Kontrollen følges opp med en skriftlig rapport, som regel innen to uker.