Fra sykkelgate til sykkelprioritert gate
I en sykkelprioritert gate legger vi til rette for sykling i blandet trafikk gjennom blant annet å begrense biltrafikk og fartsnivå.
Sykkelgate har vært inkludert i veinormal N100 Veg- og gateutforming siden 2008. I henhold til gjeldende krav, er kjørebanen i en sykkelgate kun for syklende. Erfaringer viser at det er utfordrende å etablere sykkelgater uten biltrafikk, og det finnes nesten ingen eksempler på slike gater i norske byer og tettsteder.
Sykkelprioritert gate – høringsforslag
Siden det oppleves som vanskelig å etablere sykkelgater der biltrafikk er forbudt, har Statens vegvesen utarbeidet forslag til krav og veiledning for sykkelprioritert gate.
Dette er en gate der det tillates noe biltrafikk, men det stilles krav både til hvilke gater som er aktuelle og til utforming av gaten. Det skal sikre at sykkelprioriterte gater kan være trafikksikre og attraktive sykkeltraseer i gater der det ikke er plass til egen infrastruktur for syklende.
Sykkelprioritert gate er aktuelt der det ikke er plass til sykkelfelt eller sykkelveg, men det likevel er et ønske om å prioritere syklende. Målet er at syklistene skal oppleve det som trygt og sikkert i kjørebanen, og at de velger å sykle i kjørebanen i stedet for på fortauet. Det er en forutsetning at det er lav trafikkmengde og lavt fartsnivå.
Det er foreslått følgende krav til når sykkelprioriterte gater kan etableres:
- ÅDT < 2 000
- Fartsgrense 30 km/t
- Strekningen inngår i skiltet sykkelrute
- Strekningen ikke har kollektivtransport
Det er også foreslått krav til utforming av sykkelprioriterte gater knyttet til fortau, gateparkering og varelevering og bredder for kjørebanen, se høringsforslaget.
Testing av soneskilt for sykkelgate
Gjennom pilotprosjektet er det hentet inn erfaringer med bruk av soneskilt for sykkelgate. Dette tiltaket er testet ut i Porsgrunn. Før- og etterundersøkelsen (TØI) viser at det er lite effekt av tiltaket.
Det er også vurdert å teste ut soneskilt for sykkelgate i andre gater, noe som har avdekket utfordringer med bruk av et soneskilt for sykkelgate. Blant annet er det utfordringer knyttet til flere soneskilt i samme gate og som ikke har samme avgrensning, samt at det blir mange skilt i et trangt gatemiljø ettersom soneskilt for sykkel ikke erstatter noen skilt.
I tillegg er det hentet inn erfaringer fra andre nordiske land, både med bruk av skilt for sykkelgate og konkrete eksempler på sykkelgater som er etablert. Basert på disse erfaringene har vi valgt å ikke gå videre med soneskilt for sykkelgate, men heller erstatte gjeldende sykkelgate i N100 Veg- og gateutforming med en ny sykkelprioritert gate der det stilles krav både til hvilke gater som er aktuelle og til utforming av gaten.
