Jordskjelvjakt i Bjørnafjorden
— – Skred i Bjørnafjorden kan skje, og det må vi vere førebudde på. Konstruksjonane må vere robuste nok til å tole dette, seier Tore Thomassen.
Aktuelt
Nyheter om FjordX og tidligere publiserte saker om Ferjefri E39.
Viktig kunnskap om hvordan flytebruer oppfører seg
— Stipendiat Knut Andreas Kirkestuen Kvåle har gjennom sitt forsknings- arbeid ved NTNU sett nærmere på hvordan flytebruer oppfører seg og hvilke miljøparametere som påvirker oppførselen.
Skal bidra til klimavennlige løsninger
— – Jeg ser frem til å ta fatt på den spennende utfordringen med å sikre miljøeffektive løsninger på E39, sier Tom E. Nørbech, som skal lede delprosjektet bærekraftig infrastruktur.
Skal sikre at flytebruer tåler bølger
— Stipendiat Finn-Idar Grøtta Giske har forsket på hvordan vi kan sikre at vi bygger flytebruer og andre marine konstruksjoner som tåler å bli utsatt for vær og vind.
Samanlikna Rogfast med Apollo11
— Torsdag blei den fyrste salva fyrt av på det som skal bli den lengste og djupaste undersjøiske vegtunnelen i verda. Totalt skal det byggas 58 kilometer vegtunnel.
Første tunnelkontrakt for Rogfast signert
— Arbeidet med verdens lengste og dypeste tunnel er nå i gang. 1. desember undertegnet vegdirektør Terje Moe Gustavsen kontrakten med NCC om å bygge den første tunnelen i Rogfast.
Nysgjerrig på Ferjefri E39-forskerne?
— Forskerne holder korte presentasjoner hver uke, og du kan enkelt følge med via Skype.
Viser hvor viktig det er å vise fram arbeidet vårt!
— Politiecnico di Milano tildeler hvert år ut to priser til tidligere studenter som har oppnådd fremragende forskningsresultater. Prisen for «scientific excellence» innenfor ingeniørfag gikk i år til Arianna Minoretti, som jobber i bruseksjonen i Statens vegvesen.
Veier og fjordkrysninger endrer og moderniserer verden
— Fjordkrysningskonferansen under Teknologidagene i Trondheim handlet om ny og grensesprengende teknologi som vil endre verden slik vi kjenner den.
Fornybar energi kan sikre isfrie og trygge bruer på vinteren
— Som vi alle vet, klimaet i Norge er lunefullt, og vipps har vi et tynt islag på veiene, eller på bruene våre. Salting og grusing er kjente løsninger for å motvirke glatt veibane. Finnes det et miljøvennlig alternativ for å sikre at bruene forblir isfrie hele året rundt?