Forskningsdrevet innovasjon for å løse morgendagens utfordringer
Vi er avhengige av å drive forskning og utvikling for å finne løsninger på hvordan vi kan optimalisere fremtidens veier, bruer og andre konstruksjoner.
– Forskningen som utføres i regi av Ferjefri E39 gir ny kunnskap som kan brukes på veinettet i hele landet, ikke bare langs E39 på Vestlandet, sier prosjektleder Tore Askeland fra Statens vegvesen.
Nylig var over 20 forskere tilknyttet Ferjefri E39-prosjektet samlet i Gøteborg for å presentere sine prosjekter. Forskerne kommer fra Statens vegvesen, Universitetet i Stavanger (UiS), Chalmers tekniska högskola og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Viktige refleksjoner og kunnskapsutveksling
– Det er viktig for oss å samles og bli kjent med hverandre. Noen av forskerne våre har allerede jobbet i flere år med aktuelle problemstillinger, mens andre nettopp har startet på sine prosjekter, sier Askeland. Han fortsetter: Da er det fint å bli informert om andre som arbeider med tilstøtende problemstillinger, og se at det er flere som er i samme situasjon. Et arbeid med en doktorgrad kan fort bli et ensomt arbeid, og mange har godt av å treffe andre, også litt utenfor eget arbeidsfelt.
Under samlingen presenterte alle deltakerne sine prosjekter; altså hva som er problemstillingen, hvilken metode de benytter – og hva slags utfordring forskningen skal bidra til å løse. En fellesnevner for alle prosjektene er at de handler om hvordan sikre et trygt, forutsigbart og bærekraftig transportsystem for fremtiden.
Noen av temaene forskerne jobber med
- Fornybar energi: fremtidens ladesystem, energibehov for fremtidens kjøretøypark, hvordan sikre tilstrekkelig krafttilgang. Hvordan sikre økt tilgang på f.eks. hydrogen? Bedre målemetoder for å kunne forutsi energibehovet på en utvalgt strekning.
- Lastberegninger og lastvirkning: hvordan påvirker laster som vind, bølger, strømninger og trafikk hvordan en bru vil bevege seg? Flere ulike tilnærminger til hvordan ulike typer vind virker inn på lange bruer og på enkeltdeler av bruer (f.eks. brufeste).
- Materialteknologi: Livssyklusberegninger som gir presis kunnskap om levetiden til en bru, og forutsigbar drift og vedlikehold. Bedre metoder for å vurdere rett materialvalg; hvordan bygge bruer som skal vare i minst 100 år?
- Lidarteknologi (“Light Detection And Ranging”). En metode hvor man laserskanner store landskap fra luften, slik at man kan lage digitale modeller av terrenget. Teknologien kan brukes for å kartlegge ulike typer vind som vil virke inn på en bru.
- Digital overvåkning av bruer: å kunne overvåke bruer digitalt vil gi presis kunnskap om bruenes «tilstand» og vil kunne avdekke behov for vedlikehold på et tidlig tidspunkt.
- Økt fremkommelighet for trafikanter: hvordan blir kjøreopplevelsen for sjåfører når en bru beveger seg? Mer presise metoder for å kunne forutsi bruenes bevegelser vil gjøre det enklere å vurdere når en bru må holdes stengt på grunn av vind. Mer presis kunnskap kan også føre til økt oppetid; altså at man ikke stenger en bru dersom det ikke er nødvendig.
- Skipskollisjon: hvordan forhindre at skip kolliderer med bruer? Bedre metoder for å kalkulere skipsstøtshendelser i norske farvann.
- Kontraktstrategi: utvikling av metode for å beregne hvilken kontraktstrategi som er egnet for ulike infrastrukturprosjekter, eksempelvis tidlig involvering av entreprenør.
Fra teori til praksis
Innovasjon kan kort beskrives som en kontinuerlig prosess med å utforske nye ideer, utvikle og teste dem, og bruke dem for å skape forbedring og verdi.
– Vi utfordrer forskerne til å bli bedre på å forklare nytteverdien av sine prosjekter, så på samlingen hadde vi gruppearbeid hvor forskerne skulle presentere hvordan prosjektene vil kunne være en «asset», det vil si hvordan forskningen og resultatene fra forskningen kan skape verdi for samfunnet, forteller Askeland. Forskerne reflekterte over «verdi» - hvordan kan en idé eller et resultat skape verdi enten i form av et konkret produkt eller tilføre ny kunnskap til andre forskere som jobber med lignende problemstillinger.
– Forskerne hadde veldig gode diskusjoner, og vi erfarte at flere knyttet kontakt med hverandre slik at de kan utveksle data og informasjon som kan skape en økt verdi i form av nye perspektiver til egne prosjekter. For Vegvesenet er det veldig nyttig å få tilgang til fersk kunnskap vi kan spre videre i organisasjonen, vi har muligheten til å sette teori ut i praksis, poengterer Askeland.
Han viser til et konkret eksempel på at forskning fra Ferjefri E39 har kommet til nytte:
Med bakgrunn i forskningsprosjektet til Peter Nilsson fra Chalmers har vi testet ulike former for lasersveising av bruer utført av roboter, noe som viser seg å være en kostnadseffektiv og mer miljøvennlig måte å bygge stålbruer på. I fjor åpnet vi Frønes gang- og sykkelbru i Åfjord kommune, til sommeren åpner Ya bru i Kvikne kommune for trafikk, samme teknologi skal også brukes på Elverhøy bru i Sunndal kommune.
– Dette er et godt eksempel på at forskningen fra doktorgrader ved universitetene kommer Vegvesenet til nytte, fastslår Askeland.
Feltbesøk hos Trafikverket
Chalmers tok med forskerne på feltbesøk under Gøteborg. I prosjektet Västlänken bygger Trafikverket ny togstasjon og ny togtunnel som skal gå tvers gjennom byen, et svært omfattende og teknisk krevende prosjekt siden hele Gøteborg har kvikkleiregrunn.
– Forskerne satte pris på å få være med ut og se et ekte prosjekt, for noen av dem var det første gang de var med ut på en anleggsplass. Vi synes det er viktig at de får «kjenne på kroppen» de enorme dimensjonene på et slikt anlegg som kan sammenlignes størrelsesmessig med de vi skal i gang med i årene som kommer, avslutter Askeland.