Nå begynner forskerne å få resultater som kan brukes i planleggingen av utbedret og ferjefri E39

To hele dager var viet til Ferjefri E39-prosjektet, og prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham oppsummerer kort, men godt:

– Dette er meget lovende, jeg er glad og veldig stolt av alt det harde arbeidet som gjøres, og forskerne høster internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for sine prosjekter.

På dag én presenterte forskerne sine resultater hittil for et internasjonalt publikum og hverandre. Temaene handlet om hvordan forskningsmiljøene ved henholdsvis NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Chalmers tekniska högskole og Universitetet i Stavanger samarbeider med sine skarpeste hoder for å finne gode løsninger for fremtidens ferjefrie E39.

Noen av temaene på forskningsdagen:

Hvordan påvirker faste forbindelser markeder og industrier?

Hvordan påvirker faste forbindelser befolkningstall og boligmarked? Stig Nyland Andersen og Øyvind Lervik Nilsen presenterte sine prosjekter, og Leonard Nilssen fra Chalmers viste oss hvordan det ikke nødvendigvis er slik at man må planlegge byvekst utfra bysentrum. Lager man gode veier og faste forbindelser, så finnes det er stort potensial for næringsliv og vekst, også langt utenfor store byer. Som de alle påpekte, de fleste foretrekker å reise med bil til og fra steder, og så lenge vi har veier som er gode, så vil folk bosette seg langs dem, og det vil oppstå stort potensial for næringsvirksomhet. De jobber alle med modeller for å kunne forutsi hvordan gode veier vil kunne påvirke by – og næringsutvikling. Man ser spesielt raskere samfunnsutvikling med faste forbindelser i nærheten av befolkningssentre, og det ble humoristisk bekreftet at mennesker har en tendens til å følge sine egne preferanser, og ikke nødvendigvis bosette seg der en by- og arealplanlegger ønsker at de skal.

Hvilken kontraktstrategi er best egnet for store anskaffelser?

Mange forskere ser på hvilke kontraktstrategier som er best egnet for anskaffelser i Ferjefri E39-prosjektet. Ulike alternativer ble presentert; det å skape allianser i en tidlig fase for å skape god dialog og enighet, og også konkurransepreget dialog. Vi har tidligere omtalt at konkurransepreget dialog er en preferert metode for Statens vegvesen. Samtidig ble det nye Professoratet ved NTNU på samspillsmodeller presentert. Det har blitt opprettet etter en bred enighet i bransjen om et behov for at NTNU utvikler sin kompetanse på dette området. PhD-studentene i Ferjefri E39 jobber tett sammen med den styrkede faggruppen på NTNU.

Storm, is, mugg og grusmasse

Det er mye som kan gå galt, og forskerne er i ferd med å se på alle mulige varianter. Hva gjør man med all grusen som blir til overs når man graver undersjøiske tunneler? Hvordan kan man best ivareta miljøet og gjenbruke materialene til andre formål? Hva skjer når alger og muggsporer «angriper» tunnelveggene og fører til vannlekkasjer og andre uhumskheter? To forskere ser på hvilke materialer man bør velge når man lager undersjøiske tunneler for å forebygge behovet for vedlikehold.

To forskningsprosjekter du kan lese mer om: 

Josef Johnsson (Chalmers) håper på en kald vinter så han kan teste hvordan fornybar energi gir isfrie vegstrekninger 

Giuseppe Marinelli (NTNU) vil planlegge energivennlige veier for fremtiden

Du kan se hele opptaket fra fjordkrysningskonferansen via Vegnett