Ny automatisk sveiseteknologi gir store muligheter

Den langsiktige planen om å gjøre E39 mellom Kristiansand og Trondheim «ferjefri» innebærer at sju av dagens ferjestrekninger skal erstattes av bruer eller tunneler i årene som kommer. En ny, automatisk sveiseteknologi har mange fordeler.

Vil automatisere sveisingen

– Bruer krever mye stål. Mye stål krever mye sveising, noe som med dagens teknologi innebærer mye tidkrevende manuelt arbeid, forklarer Tore Askeland, sjefingeniør i Statens vegvesen. Han forteller at en ny og forbedret løsning basert på automatisert laser- og laser-hybrid sveising vil ha mange fordeler.

– Sveiseteknologi med bruk av laserrobot-teknikk er velkjent i skipsindustrien, blant annet ved Meyer Werft i Tyskland og Finland, der plater til cruiseskip sveises med laser- og laserhybridteknologi. Det er en videreutvikling av denne teknologien som vi ønsker gjennomført, slik at tykkere stålplater og stålmaterialer med høyere fasthet (flytespenning) enn det som benyttes på skip kan benyttes på bruene våre, sier han.

– Energibehovet til laser- og laser-hybrid sveising er vesentlig lavere sammenlignet med energibehovet ved tradisjonell lysbuesveising, derfor er dette en svært bærekraftig teknikk. Hvis vi i tillegg kan utføre produksjonen lokalt betyr det at kontroll- og oppfølgingsarbeid fra byggherre blir enklere og mindre kostbart. Manuelt arbeid knyttet til sveising er krevende arbeid med tilhørende HMS-utfordringer, poengterer han.

Bærekraftig løsning med mange fordeler

I tillegg til fordelene nevnt overfor lister Johannes Veie, sjefingeniør i Statens vegvesen opp flere fordeler ved en forbedret sveiseteknikk:

Lavere kostnader

Færre sveisefeil, noe som vil bety bedre kvalitet på de sveiste forbindelsene, og potensielt mindre materialbehov og også økt levetid for konstruksjonene.

– Dersom vi kan utvikle forbedrede og automatiserte sveiseteknologier som kan benyttes på disse krysningene kan vi sannsynligvis spare mellom 0,5 og 1,5 milliarder på en stor brukrysning, og mellom 5 og 10 milliarder kroner på alle brukrysningene samlet kun på E39, samtidig som ny teknologi kan medføre forbedret kvalitet og lavere miljøbelastning.

Lavere energiforbruk – redusert CO2-utslipp

Ny sveiseteknologi kan muliggjøre «lokal» sveising og sammenstilling ved å etablere en fabrikk ved brustedet. Dette vil bety flere muligheter for norsk næringsliv, og dermed et redusert transportbehov, noe som vil kunne medføre et lavere energibehov, og lavere CO2-utslipp.

En stor fordel for norsk næringsliv

– Med dagens teknologi så er det svært krevende for norsk næringsliv å være konkurransedyktig. Det aller meste av produksjon foregår i lavkostland som Kina og Polen. Med bruk av dagens teknologi med mye manuelt arbeid er det vanskelig for lokalt næringsliv å være konkurransedyktig, siden produksjonen gjennomføres langt fra brustedet. C

Cirka 1/3 av kostnaden til de sveiste stålkonstruksjonene er knyttet til transport og montasje (forutsatt produksjon i Kina), noe som også medfører økt CO2-utslipp, forklarer Veie.

Foruten Ferjefri E39 kan den nye teknologien benyttes på andre bruer, både ved nybygging og eventuelt forsterkning av eksisterende bruer. Det ligger store investeringer foran oss da gamle bruer som ble bygget på 60-70 tallet med 50 års levetid skal fornyes i årene som kommer, tilføyer han.

Eksportvare for Norge

Kjersti Dunham, prosjektleder for Ferjefri E39 avslutter med å poengtere at kunnskapen og teknologien som blir utviklet kan bli en eksportvare for Norge.

– Bruer lages i alle land, og norsk næringsliv vil ha store fordeler av å ta en ledende rolle innenfor utvikling av laser/ laserhybridteknologi. Teknologien kan eksporteres. I tillegg kan andre aktører som Bane NOR, Nye Veier, fylkeskommuner og kommuner ha stor nytte av automatisert lasersveising og laser-hybridsveising.

– Teknologien er ikke begrenset til bruk i samferdsel, men kan også benyttes for andre konstruksjoner, som eksempelvis større bygg.

Statens vegvesen har blitt tildelt 250 000 kroner for å sette i gang et forprosjekt i samarbeid med Forskningsrådet og Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP), en såkalt før-kommersiell anskaffelse, hvor hensikten er å undersøke hva markedet faktisk allerede kan tilby på området, samt avklare hvem som kan være med på et utviklingsløp hvor Statens vegvesen har til hensikt å prøve ut teknologien på flere mindre bruer.

Les Regjeringens pressemelding: 100 millioner til innovasjon i det offentlige.