Ny kunnskap om hvordan vind påvirker lange bruer

Hardangerbrua er 1380 meter lang og er Norges lengste hengebru, og blant de ti lengste hengebruene i verden. Fenerci har brukt brua, som åpnet i 2013, til fullskala testing for å se hvordan vind og turbulens virker inn på Hardangerbrua.

– Turbulensen påvirkes av topografien, og vi har sett på hvordan turbulensen påvirker bruens dynamiske respons (bevegelse), forklarer Fenerci.

– Topografien i Norge er spesiell, fjellene virker inn på vindretningen og på hvordan turbulensen treffer brua. Altså må man ta hensyn til de lokale forholdene når man skal planlegge hvilken løsning som er best egnet, sier Fenerci. Forholdene her til lands gjør at eksisterende modeller for å beregne turbulens og vindlast ikke nødvendigvis kan benyttes uten tilpasninger for de lange fjordkrysningene i Ferjefri E39-prosjektet, utdyper han.

Tryggere og billigere

De fleste bruer har et innebygget «overvåkingssystem» som følger med på hvordan bruen beveger seg.

– Vi har utviklet et spesifikt system for å overvåke Hardangerbrua og måle hvordan turbulensen virker inn på brua, sier Fenerci. Fenerci oppdaget at Hardangerbrua ikke alltid oppførte seg som forventet når den ble utsatt for vind.

– Vanligvis er ikke disse hensynene med i vurderingen i designfasen av en bru, men hvis man kan beregne hva slags vindlast bruen må tåle kan man velge et design som man vet tåler å bli utsatt for sterke vindlaster. Det vil føre til at bruen blir tryggere, og vil forhindre unødvendig slitasje, understreker Fenerci.

Journal of Structural Engineering ga Aksel Fenerci prisen for beste vitenskapelige artikkel i 2017. Han har også mottatt utmerkelser på konferanser han har deltatt på, for nyskapende arbeid.

Fenerci har nå oppnådd doktorgraden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for konstruksjonsteknikk.

Avhandlingen hans har tittelen: "Full-scale investigation of the effects of wind turbulence characteristics on dynamic behavior of long-span cable-supported bridges in complex terrain"

– Vi er veldig glad for at Aksel vil fortsette som PostDoc etter sin PhD, og ser at vi på den måten vil få enda bedre beregningsmodeller for bruene langs E39. Det er fint at vi kan bruke bruer som allerede er bygget til å få gode data på denne måten, sier Prosjektleder for Ferjefri E39, Kjersti Dunham. Resultatene vil selvfølgelig komme til nytte for alle lange broer som skal bygges av Statens vegvesen.