Store muligheter for norsk industri

– Det er store muligheter for å inngå et godt samarbeid for å løse utfordringene med fjordkrysningene. Vi har forslag til de teknologiske løsningene, men vi trenger hjelp med utførelsen av prosjektene, forklarer prosjektleder Kjersti Kvalheim Dunham.

– Vi ønsker derfor å gå i dialog med bransjen på et tidlig tidspunkt slik at de kan forberede seg, og vi rekker å ta innspillene som kommer med i våre planer. Vi er sikre på at vi har mye å lære av maritim og offshore-bransjen i de store og krevende utfordringene vi står overfor, fastslår hun. Ferjefri E39 handler både om utbedring av vei til lands, men også om å erstatte syv ulike ferjestrekninger med ti ulike konstruksjoner (bruer og tunneler). 

Mathias E. Eidem, Kjell Håvard Belsvik og Jørn Arve Hasselø fra Vegvesenet som er prosjektledere for henholdsvis fjordkrysninger, Bjørnafjorden og Sulafjorden/Halsafjorden presenterte de ulike teknologiske løsningene som kan være alternativer for kryssing av fjordene. I tillegg presenterte de noen av de ulike forskningsprosjektene hvor Phd-kandidater ved Chalmers, NTNU og Universitetet i Stavanger hjelper Vegvesenet med blant annet målinger av eksterne laster som vind, bølger og strøm, nedbryting av betong under vann og samfunnsøkonomiske analyser.

Bjørnafjorden – behov for ulike marine operasjoner

– Vi jobber med å kartlegge alle forhold i og omkring hver enkelt fjord, vi skal skreddersy de teknologiske løsningene slik at de er spesialtilpasset forholdene i den enkelte fjord. Vi er i ferd med å opparbeide oss mye detaljert kunnskap, og dere er viktige bidragsytere for at vi skal kunne klare å få til utvikling og bygging av løsningene, sier Kjell Håvard Belsvik.

– Det er snakk om veldig store konstruksjoner, på Bjørnafjorden vurderer vi å bygge en sideforankret eller endeforankret flytebru som vil være over fem kilometer lang. Vi anslår at vi vil trenge om lag 100 000 tonn stål for denne brua, sier han.
–Vi trenger hjelp fra dere som har erfaring med anker og ankerliner, og vi trenger hjelp fra verft som har erfaring med å bygge skipsskrog. Hver flytepongtong kan sammenlignes med et skipsskrog, og vi kan trenge så mange som 36 pongtonger, fortsetter han. –Vi frir til offshorebransjen, vi trenger dere, og installasjon av de flytende delene vil være en spennende utfordring for dere, sier han.

Sulafjorden og Halsafjorden – ekstreme vindforhold

Jørn Arve Hasselø presenterte de omfattende vindmålingstestene som er gjennomført, og påpekte kjente risikofaktorer og kostnader. –Vi har utført detaljerte klimaanalyser i tett samarbeid med Meteorologisk institutt, og vi ser at mange benytter seg av dataene vi har jobbet fram. Vi har samarbeidet godt med offshore-bransjen før, blant annet om Bergsøysundbrua flytebru, og det skal vi klare igjen!

Her kan du lese mer om delprosjektet fjordkrysninger

Digitalisering kan gi full oversikt over hvert objekt

Preben Rene Madsen, BIM-koordinator i Vegvesenet presenterte mulighetene som følger med digitalisering.
– Hver flytepongtong vil være på størrelse med en håndballhall, og ved å utvikle gode systemer for overføring av data fra prosjektering til bygging, deretter til drift og vedlikehold vil vi ha full oversikt over hvert objekt til enhver tid. De åpne dataene vil være tilgjengelige for alle entreprenører, slik kan vi samarbeide på best mulig måte, forklarer Madsen.

En mulighet til å gjenreise norsk stålindustri

Tore Roppen fra Kleven verft (innkjøps- og produksjonsdirektør) presenterte noen av utfordringene med dagens verftsindustri i Norge. – Slik situasjonen er i dag er det utfordrende for norsk industri å levere nok stål til en massiv konstruksjon som Bjørnafjorden som vil kreve 100 000 tonn stål. Vi produserer kun 5000 tonn selv på Kleven, resten av stålet må vi importere fra det internasjonale markedet, sier han. –Det er komplisert å importere stål, man må egentlig produsere stål selv for å forstå hvordan man skal kjøpe stål, sier han. Det er mangel på stål-kompetanse i Norge i dag, men Ferjefri E39 kan være en katalysator for å gjenreise norsk stålindustri som pr. i dag ligger i brakk, understreker han. – Det er bra at bransjen involveres så tidlig, slik at man har mulighet til å tilrettelegge for økt stålproduksjon i Norge, fastslår han.

Muligheter for norsk industri å hevde seg internasjonalt

Ketil Aas-Jakobsen fra Aas-Jakobsen presenterte ulike kontraktsformer og hans viktigste råd er å stille krav til kompetanse underveis i prosessen for å redusere risikoen. - Samspillet mellom Vegvesenet og alle deler av industrien er viktig, og bransjen må se mulighetene: prosjektet innebærer et kvantesprang i teknologi, og det å være med på Ferjefri E39 vil kunne gi store internasjonale muligheter senere, understreker Aas-Jakobsen. Hans Hide fra Kvaerner understreket også behovet for tidlig involvering slik at man kan kjenne underleverandørene, og kreve kvalitetsrapportering jevnlig. –Her gjør dere noe bra, det er bra å være tidlig ute, sier Hide. 

Vi ønsker kontrakter som gir innovasjon

– Vi ønsker kontraktsformer som bransjen føler seg trygg på, og som gir innovasjon, sier Kjartan Hove, prosjektdirektør i Vegvesenet. Vegvesenet følger Lov om offentlige anskaffelser, men vi ønsker å understreke at vi er åpne for fleksible kontraktsformer, sier Hove. – Slik situasjonen er i dag er det mer interesse i det internasjonale markedet enn i det norske, men vi understreker at vi gjerne vil høre fra dere hva slags kontraktsformer dere ønsker. Lov om offentlige anskaffelser skal ikke være til hinder for innovasjon, understreker han. – Vi håper at dere griper mulighetene som kommer og vil samarbeide med oss, sier John Atle Haugland fra Vegvesenet. –Vi vil gjøre vårt beste for å skape forutsigbarhet for markedet, understreker han.

Gode tilbakemeldinger og interessant dialog

– Dette er det første møtet vi har hatt med denne delen av bransjen, og vi setter pris på den gode dialogen vi har hatt her i dag, oppsummerer Helge Eidsnes (Regionvegsjef, Region vest) og Kjersti Kvalheim Dunham.

– Vi trenger deres kompetanse, kom til oss med kompetansen deres og hjelp oss! Vi er åpne for samarbeid og dialog, avslutter de.

 Artikler om Ferjefri E39