Vannforurensning
Veien kan påvirke vannkvaliteten både mens veien er under bygging og etter at veien tas i bruk.
De største problemene er avrenning av partikler og miljøgifter fra anleggsområdet eller den ferdige veien.
Under anleggsarbeid skjer utvasking av jord og forurensninger til elver og sjøer. I tillegg kan både overflatevann, grunnvann og jord forurenses av rester av sprengstoff og andre forurensninger fra anleggsarbeidet og fra maskinparken som brukes.
Når veianlegget tas i bruk, kan avrenning av miljøgifter fra veistøv og bildekk påvirke kvaliteten på jordsmonn og vann nær veien. De vanligste forurensningene er tungmetaller (for eksempel kobber og sink fra bilenes bremser og dekk), PAH (rester fra ufullstendig forbrenning) fra bileksos og salt fra vinterdriften av veien.
Veiens påvirkning på vannforekomstene reguleres gjennom blant annet plan- og bygningsloven, forurensningsforskriften og vannforskriften.
Mikroplast
Veitrafikk er en av de største kildene til mikroplast i Norge. Statens vegvesen bygger rensetiltak langs vei for å hindre at mikroplasten når havet.
Slitasje av bildekk danner rundt 5000 tonn mikroplast per år. Dekkslitasje ender opp i veistøvet sammen med asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer, og forurensninger blir skylt ut med tunnelvaskevann og veivann.
Mikroplast er svært tungt nedbrytbart og hoper seg opp i miljøet.Mikroplast er tilnærmet umulig å fjerne når den først havner i miljøet.
Dagens rensetiltak fjerner partikler over 10 mikron
Statens vegvesen har engasjert forskere i Aquateam COWI, Universitetet i Aalborg og NORCE forskningssenter til å undersøke mikroplastnivåer og testmetoder i rensebasseng ved Tåsentunnelen i Oslo og E18 i Spydeberg. Målet er å finne ut hvor godt dagens rensetiltak holder tilbake mikroplast.
Dagens rensetiltak fjerner nesten alle partikler over 10 mikron. Én mikron er 0,001 millimeter. Når vi har fått alle analyseresultatene, håper vi å kunne benytte nye analysemetoder for å verifisere mikroplast ned mot 1 mikron.
