Veitrafikk, veibygging og drift og vedlikehold påvirker klima og miljø. Her finner du et utvalg tall og fakta.
Klimagassutslipp
Det er store klimagassutslipp knyttet til veitransporten. Statens vegvesen vil redusere klimagassutslipp fra veitrafikken, fra anlegg og drift, og fra egen virksomhet med 55 prosent innen 2030.
Bilde 1 av 4:
Det ble brukt 3 632 millioner liter diesel og bensin i veitrafikken i 2023. Dette tilsvarer et klimagassutslipp på 8,4 millioner tonn CO2. Kilde: SSB
Bilde 2 av 4:
Veitrafikken står for 18 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Kilde: SSB
Bilde 3 av 4:
Direkte utslipp fra anleggsmaskiner utgjør ca. 20–30 prosent av utslippene fra veibygging. Indirekte utslipp fra produksjon av materialer, spesielt betong, asfalt og stål, står for den største andelen med ca. 70–80 prosent. Kilde: Statens vegvesen
Bilde 4 av 4:
Klimagassutslipp fra ferjetransporten er redusert med 125 000 tonn CO2 siden 2015 som følge av elektrifisering. Kilde: Statens vegvesen
Lokal luftkvalitet
Veitrafikk er en av de største kildene til redusert luftkvalitet i tettbygde strøk.
Aktuelle tiltak for å bedre luftkvaliteten:
økt bruk av piggfrie vinterdekk
støvdemping og renhold
lavere fart
trafikkreduksjon
Bilde 1 av 5:
1 200 mennesker dør for tidlig hvert år som følge av svevestøv. Utslipp av eksos og slitasje av asfalt, dekk og bremser bidrar mest. Vedfyring er også en viktig kilde til fint svevestøv, PM2,5. Kilde: Luftforurensning i Norge - FHI
Bilde 2 av 5:
Varslingstjenesten på Luftkvalitet i Norge og YR-appen viser hvordan luftkvaliteten blir de neste 24 timene. Kilde: Luftkvalitet i Norge (miljodirektoratet.no)
Bilde 3 av 5:
Elbiler bidrar med like mye svevestøv som fossildrevne biler. Men elbiler slipper ikke ut NO2. Kilde: Miljødirektoratet
Bilde 4 av 5:
Piggdekk forårsaker 40 ganger mer svevestøv enn piggfrie dekk. Du lager 20 kilo støv på en vinter om du daglig kjører 20 kilometer med piggdekk. Kilde: NTNU
Bilde 5 av 5:
Luftkvaliteten i Norge overvåkes kontinuerlig gjennom 85 målestasjoner rundt om i hele landet. Hvis du lurer på hvordan luftkvaliteten er, kan du gå inn på «I nærheten" i YR-appen. Kilde: Miljødirektoratet
Støy fra veitrafikk
Veitrafikk er den største støykilden utendørs. Tiltak for å redusere støy fra veitrafikk er blant annet støyskjerming langs vei og lokale tiltak på og ved boliger.
Bilde 1 av 4:
To millioner mennesker er utsatt for støy fra veitrafikk over 55 dB utenfor boligen sin, det vil si 37 prosent av Norges befolkning. Kilde: SSB
Bilde 2 av 4:
Støy påvirker søvnkvalitet og er medvirkende årsak til stress, forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. I Norge har 200.000 problemer med nattesøvnen grunnet støy. Kilde: Miljøstatus
Bilde 3 av 4:
Statens vegvesen bygger støyskjermer langs riksveier og gjennomfører lokale støytiltak på og ved boliger for å forebygge og redusere støyplage. Vi har ca. 325 km støyskjermer, hvorav 5,6 km er bygget/fornyet i 2022. Kilde: Vegkart
Bilde 4 av 4:
Støytiltak bidrar til å nå målet om færre støyplagede. God arealplanlegging regnes som det mest effektive tiltaket for å forebygge. Kilde: SSB
Arealbruk
Hvordan vi bruker arealene er avgjørende for å nå bærekraftmålene.
Bilde 1 av 4:
Cirka 2 prosent av Norges areal er bebygd. Av dette er over en tredjedel veiareal. I perioden 1990 til 2019 utgjorde veier 26 prosent av nytt nedbygd areal. Størstedelen av dette er veier i landbruket og kommunale og private veier. Riksveier utgjør cirka 3 prosent. Kilde: Arealbruk og arealressurser, SSB.
Bilde 2 av 4:
95 267 km er i 2022 offentlig vei, hvorav 10 556 km er riksvei, 44 771 km er fylkesvei og 39 940 km er kommunal vei. Kilde: Nasjonal vegdatabank, 2022
Bilde 3 av 4:
Det er en klar sammenheng mellom effektiv arealbruk, særlig fortetting rundt kollektivknutepunkt, og antall personer som velger kollektivtransport, sykkel og gange fremfor bil. Når befolkningstettheten øker, går bilbruken ned. Kilde: Bystørrelse og reisevaner, TØI-rapport 1986/2020
Bilde 4 av 4:
7 150 daa dyrket mark er omdisponert til riksvei fra 2007 til 2020. Dette tilsvarer 1 000 fotballbaner. Kilde: Statens vegvesens årsrapporter
Naturmangfold
Vei påvirker naturmangfoldet ved å beslaglegge natur, fragmentere leveområder og være en barriere for vilt. Mange fremmede organismer spres med veitrafikken.
Bilde 1 av 6:
2456 arter er i rødlistekategoriene kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Kilde: Artsdatabanken (2021). Påvirkningsfaktorer. Norsk rødliste for arter 2021.
Bilde 2 av 6:
Spredning av fremmede organismer bidrar til tap av biologisk mangfold. Statens vegvesen gjør tiltak som tilpasset kantslått og sikker massehåndtering for å begrense spredning. Kilde: Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023
Bilde 3 av 6:
Veier er med på å fragmentere leveområder for vilt. Det bygges faunapassasjer som over- og underganger for vilt for å bøte på dette. Det er 820 faunapassasjer langs riksvei. Kilde: Nasjonal vegdatabank.
Bilde 4 av 6:
Kulverter, stikkrenner og bruer kan være vandringshindre for fisk. 50 kjente vandringshindre er utbedret etter 2016, ytterligere 50 kjente vandringshindre er registrert med behov for utbedring på riksveinettet. Kilde: Vann-nett
Bilde 5 av 6:
Arealendringer påvirker truete arter negativt. 316 arter er truet på grunn av bygging av vei og annen infrastruktur. Kilde: Artsdatabanken, Påvirkningsfaktorer. Norsk rødliste for arter 2021 .
Bilde 6 av 6:
Mellom 2013 og 2018 gikk 630 km2 inngrepsfri natur tapt i Norge, noe som tilsvarer ca. 88 000 fotballbaner. Bygging av ulike typer veier og energianlegg sto for mesteparten av denne reduksjonen. Kilde: Miljødirektoratet.no
Jord og vann
Forurensing til jord og vann skjer både i anleggs-, drifts- og vedlikeholdsfasen og fra veitrafikken. Forurensningen påvirker omgivelsene. Veiene blir saltet vinterstid for økt fremkommelighet og trafikksikkerhet.
Bilde 1 av 5:
Forurensning fra vei i dagen inneholder blant annet metaller (Zn, Cu, Ni, Cd, Sb), organiske miljøgifter (PAC, BTz, OPSs), oljeforbindelser, mineralpartikler, mikroplastpartikler og veisalt (NaCl).
Bilde 2 av 5:
Bruk av salt i vinterdrift av vei har betydning for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. 112 000 tonn veisalt (NaCl) ble lagt ut på riksveiene vinteren 2022/2023. Kilde: Statens vegvesen.
Bilde 3 av 5:
Oppløst salt lar seg ikke rense, så virkningene blir overvåket blant annet gjennom innsjøundersøkelser. Målinger viser at det er funnet saltsjiktning og oksygenfritt bunnvann i flere innsjøer nær vei. Kilde Innsjøundersøkelsene 2005–2018.
Bilde 4 av 5:
Statens vegvesen har ansvar for renhold av rikstunneler for å opprettholde god sikt, godt synlige skilt og tunnelutstyrets levetid. Tunnelvaskevann inneholder en blanding av partikler og ulike forurensningsstoffer, blant annet metaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), vaskemidler og mikroplast.
Bilde 5 av 5:
Statens vegvesen har ansvar for 600 tunneler. I ca. 50 av disse samles tunnelvaskevann opp før utslipp til resipient. Kilde: NVDB.
Mikroplast
Vei og trafikk er estimert som den største kilden til mikroplastpartikler fra land. Slitasje av dekk, asfalt og veioppmerking er de viktigste kildene. Mikroplast er tungt nedbrytbart og nesten umulig å fjerne når den først havner i naturen.
Bilde 1 av 3:
Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast fra land. Utslippet er på ca. 5000 tonn mikroplast hvert år.
Bilde 2 av 3:
Cirka 10 prosent av bildekkene består av tilsettingsstoffer. Det er funnet cirka 214 ulike organiske forbindelser/tilsettingsstoffer i bildekk. Av dem kan 145 lekke ut til omgivelsene og være skadelige for organismer.
Bilde 3 av 3:
Et av tilsettingsstoffene i bildekk, 6PPD, omdannes til 6PPD-Q som kan være giftig for visse vannlevende organismer.
Lysforurensning
Veibelysning gir trygghet og sikkerhet, men skaper også lysforurensning for natur og naboer.
Bilde 1 av 4:
Cirka 33 prosent av veinettet (europa-, riks- og fylkesvei) er belyst. (Kilde: Statens vegvesen/vegkart.no)
Bilde 2 av 4:
Veibelysning påvirker dyreliv og vegetasjon.
Bilde 3 av 4:
Dimming av veilys skåner insektene og reduserer strømkostnadene. Kilde: N100 Veg- og gateutforming, Statens vegvesen.
Bilde 4 av 4:
En veilysarmatur med LED bruker ca. 50 prosent mindre energi enn de tradisjonelle veilysarmaturene. LED-lys kan tilknyttes andre energisparende tiltak som bevegelsesstyrt lys.