Økonomiske rammer
Statens vegvesen har i gjennomføringsplanen lagt til grunn vedtatt budsjett og de økonomiske rammene fra NTP 2022–2033 i perioden 2023–2027.
Statens vegvesen har altså lagt til grunn en videreføring av statsbudsjettet for hele perioden, jf. føringer i brev fra Samferdselsdepartementet 11. november 2022.
Den statlige økonomiske rammen til Statens vegvesen i 2023 utgjør 31,5 mrd. kr. Rammen til investeringer er på 12,8 mrd. kr. Bompenger kommer i tillegg.
Statlige økonomiske rammer til veiformål på riksveier i gjennomføringsplanen 2022-2027 er 11,3 pst lavere enn rammene i første seksårsperiode NTP 2022–2033, gitt en videreføring av statsbudsjettet for 2023 i resterende periode. For investeringer (post 29 og 30) utgjør dette en reduksjon på 28,1 pst.
Statens vegvesen arbeider på alle områder for å få mer for pengene, og reduserer både interne kostnader (lønn, konsulenttjenester, eiendom, reiser og øvrig drift) og eksterne kostnader (drift, vedlikehold, investering og ferjedrift). Regjeringen har satt krav til at Statens vegvesen skal redusere interne kostnader innen utgangen av 2024. Vi optimaliserer, gjennomfører verdianalyser og øker nytten for veiprosjektene som en del av innføring av porteføljestyring av prosjektene, og dette vil bidra til at vi får mer for pengene.
Tilskuddspostene
Kap. 1320 Statens vegvesen
Her finner du omtale av tilskuddspostene for fylkesveier og tryggere skoleveier og nærmiljøer, som forvaltes av Statens vegvesen. For omtale av post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, se «Ferje».
Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
I tråd med NTP 2010–2019, ble det innført en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene fra 2010. I gjennomføringsplanen er det lagt til grunn et årlig snitt på 338 mill. kr til post 61 i perioden 2023–2027.
Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport
Det er i NTP 2022–2033 lagt opp til å videreføre tilskuddsordningen som rettes mot flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Midlene skal bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport. Tiltak for å forsterke bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt blir prioritert. I oppdatert gjennomføringsplan er det lagt til grunn et årlig snitt på 20 mill.kr.
Post 65 Tilskudd til fylkesveier
Det er lagt opp til en økt satsing på fylkesveier, blant annet gjennom en ny øremerket tilskuddsordning til fylkeskommunene. Det er lagt til grunn et årlig snitt på 494 mill. 2023-kr. i perioden 2023-2027.
Formålet med ordningen er å bidra til økt innsats på vedlikehold og fornying. Fordeling av tilskuddsmidler mellom fylkeskommunene skal ta utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Man skal bruke samme fordeling som i dag brukes til fordeling over tabell C «opprusting og fornying» i rammetilskuddet til fylkeskommuner. Ordningen vil dermed ikke være søknadsbasert. Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og/eller viktige næringsveier skal være kriterier for fylkeskommunenes prioriteringer.
Fylkeskommunen skal etter årets slutt legge frem dokumentasjon på at midlene er omsatt i henhold til forutsetningene. Det vil gjennom budsjettåret legges opp til en rapporteringsordning som minimerer administrative byrder for tilskuddsmottakere og forvalter av tilskuddsordningen.
Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer
I Barnas transportplan i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er det lagt til grunn en satsing på økt trafikksikkerhet for barn og unge for perioden 2022–2027. I 2023 er det lagt til grunn en ramme på 22,6 mill. kr.
Sentralt i denne satsingen er en ny tilskuddsordning til tryggere skoleveier og nærmiljø, som vil støtte opp under det nasjonale målet om at flere barn skal sykle eller gå til skolen. Tilskuddsordningen vil omfatte både trafikantrettede og fysiske tiltak langs skoleveier og nærmiljø der barn og unge ferdes.
Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene
Ordningen ble innført i 2017 som en del av bompengereformen og er forutsatt videreført i perioden. Tilskuddet er forutsatt benyttet til en generell reduksjon i bompengetakstene på minst 10 prosent for riksveiprosjekter utenfor de største byområdene. Det er lagt til grunn et årlig snitt på 662 mill. kr i perioden 2023–2027.
Kap. 1332 Transport i byområder mv.
Det ble i NTP 2022–2033 lagt til grunn om lag 43 mrd. kr til tilskudd til byområder i perioden 2022–2027. Revidert gjennomføringsplan for perioden 2023–2027 er basert på en videreføring av 2023-budsjettet, og det er derfor lagt til grunn om lag 31,7 mrd. kr totalt i statlige midler til byområdene i perioden 2023–2027.
Post 30 Mindre investeringstiltak
Det er satt av et årlig snitt på om lag 757 mill. kr i 2023–2027 til tiltak for kollektivtransport, sykling og gange langs riks-, fylkes- og kommunal vei i de ni byområdene som er omfattet av ordningen med byvekstavtaler. Fordelingen mellom forvaltningsnivåene vil avklares i de årlige statsbudsjettene.
Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter
Det er lagt til grunn et årlig snitt på om lag 2,2 mrd. kroner i 2023–2027 til særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter (50/50-ordningen). Ordningen er avgrenset til Fornebubanen og ny T-banetunnel i Oslo-området, Bybanen til Fyllingsdalen og til Åsane i Bergen, Metrobuss i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren. Endelig statlig bidrag er gjenstand for forhandlinger med lokale myndigheter. Midlene tildeles gjennom byvekstavtalene. Det er i tillegg satt av midler innenfor riksveirammen til forlengelse av E39 Fløyfjellstunnelen som er en forutsetning for bybanen. Endelig statlig bidrag og bompengebidrag vil bli gjenstand for forhandlinger med lokale myndigheter.
Post 66 Tilskudd til byområder
Det er lagt til grunn et årlig snitt på om lag 3,4 mrd. kr i 2023–2027 til tilskudd i byområder som skal gå til:
- Lokale tiltak som bygger opp under nullvekstmålet, inkludert drift av lokal kollektivtransport (belønningsordningen)
- Reduserte billettpriser på kollektivtrafikk
- Reduserte bompenger og bedre kollektivtilbud i de fire største byområdene
- Fjerning av rushtidsavgift på Nord-Jæren
- Ytterligere fem byområder som ikke er aktuelle for byvekstavtale: Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (om lag 600 mill. kr. over fire år)