Definisjonsliste vegnormaler

Definisjonslisten er siste oppdatert januar 2024.

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|R|S|T|U|V|X|Y|Ø|Å

Vegnormalene har felles definisjonsliste
Begrep Definisjon
1-feltsveg / ettfeltsveg Veg med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser. 
2-feltsveg / tofeltsveg Veg med to gjennomgående kjørefelt.
4-feltsveg / firefeltsveg Veg med fire gjennomgående kjørefelt.
adaptiv styring Trafikkstyring av et nettverk av signalanlegg i realtid.
aggregathus Hus for hydraulisk og elektrisk utstyr for ferjeleiet.
akselerasjonsfelt Fartsøkningsfelt langs kjørebanen hvor kjøretøyene akselererer og innpasser seg i primærvegens trafikkstrøm.
aksellast, tillatt (veg) Definisjonen har ulike betydninger:
  1. For veg: Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen.
  2. For kjøretøy: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkortet).
aktiv signalprioritering En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk ved at enkeltkjøretøy påvirker signalvekslingen i et signalanlegg direkte.
aktsomhetskart Aktsomhetskart viser områder som kan være utsatt for skred i snø, stein/berg, løsmasser samt flomskred. Aktsomhetskart er resultat av en GIS-analyse.
akustisk signal Et lydsignal som gir informasjon til synshemmede om hvilket signal i et signalanlegg som vises i et gangfelt.
allrødt En tilstand der alle signalgrupper i et signalanlegg viser rødt lys, og dette ikke er del av en mellomtid
allrødvending Veksling grønt - gult - grønt lys i et signalanlegg.
amin Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer som inneholder aminogruppen – NH2. I denne sammenheng brukes betegnelsen betegnelsen om de aminer som virker vedheftningsfremmende mellom steinmaterialer og bitumen.
annen bærende konstruksjon Konstruksjon som skal prosjekteres og bygges som bru, herunder støttevegger med konstruksjonshøyde ≥ 5,0 m, løsmassetunneler, veglokk/vegoverbygg, tunnelportaler, skredoverbygg og ferister. Med støttevegger menes både støttemurer i betong og naturstein, permanent spunt, slissevegg og annen type støttevegg.
anrop Impuls fra detektor, trykknapp og prioriteringssystem med krav om veksling til grønt lys i et signalanlegg.
ansett Start av boring for å gi borskjæret tak på berget (påskråming). Gjelder også mot løsmasser ved boring og ramming av peler.
ansvarshavende En eller flere navngitte person(er) hos «utførende virksomhet», det vil si etat eller entreprenør, som har blitt tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse med vegarbeid (etter skiltforskriftens § 33 nr. 3). Den ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2.
arbeid, bevegelig Arbeid som utføres med eller i tilknytning til kjøretøy eller arbeidsmaskin som enten er i kontinuerlig bevegelse eller beveger seg med korte stopp.
arbeidsbredde (W) Den maksimale avstanden mellom rekkverkets forkant før en påkjørsel og rekkverkets bakkant under en påkjørsel iht. EN 1317-2. I vegnormaler refereres arbeidsbredde (W) til normalisert arbeidsbredde (WN).
arbeidsgrunnlag Fellesbetegnelse for tegninger eller modeller som, sammen med beskrivelsen, viser hvordan en konstruksjon skal bygges og gir nødvendig informasjon til forvaltning.
arbeidsområde Den del av vegarbeidsområdet der det pågår eller er igangsatt vegarbeid.
arbeidsvarsling All bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler og annet utstyr som benyttes for å informere og varsle trafikantene samt å regulere trafikken gjennom vegarbeidsområdet.
arbeidsvarslingsplan Plan som viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Planen skal inneholde en lett forståelig skisse eller kart, og kan suppleres med etappeplaner og spesielle bestemmelser. Arbeidsvarslingsplanen kan deles i en skiltplan (for varsling) og en sikringsplan.
armert jord Jordkonstruksjoner forsterket med armeringsmaterialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. bæreevne, deformasjoner og stabilitet.
armert jord Forsterkning av jordfyllinger ved at det legges bånd/stenger av metall i fyllingen.
asfalt, knust (Ak) En ensartet blanding av steinmaterialer og bitumen. Det finnes en rekke ulike typer og varianter, se N200 Vegbygging 
atkomstveg, atkomstgate Veg eller gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse.
avbøyning Sideforskyvning et kjøretøy blir utsatt for ved kjøring gjennom en rundkjøring. Angis som radius langs den sirkelkurven som kjøretøyet følger.
avkjørsel Avkjørsel er en kjørbar fysisk sammenkobling mellom en privat veg og en offentlig veg. Se også side 177 i kommentarutgave til vegloven (Nasjonalbiblioteket). Se også definisjon av «kryss».
avløpsledning Rør med tette vegger som fører vann fra samlekummer for drensvann, overflatevann og spillvann til avløp.
avrenningsfaktor (C) Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et gitt område som renner bort som overflatevann.
avrettingslag Asfaltlag mellom fuktisoleringen og bindlaget der brudekket gjør det vanskelig å tilfredsstille geometriske krav på slitelaget. Brukes også om løsmasselag under fundamenter.
avvanningssystem Sammenhengende system av avvanningskonstruksjoner for oppsamling og bortledning av vann fra vegområdet. Avvanningssystem kan være kombinert eller separat:
  • kombinert avvanningssystem: avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles avløpsledninger.
  • separat avvanningssystem: Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskilte avløpsledninger.
belastningsgrad Forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet knyttet til kryss eller vegstrekning.
belegg Andelen tid der et kjøretøy er til stede på en detektor i et signalanlegg
belegning Sjikt som beskytter bærende konstruksjon mot slitasje og nedbrytning. Belegningen kan bestå av fuktisolering, avrettingslag, bind- og slitelag.
belysningsstyrke Forholdet mellom lyset (lysfluksen) målt i lumen som faller på en flate og flatens størrelse i m2. Enheten for belysningsstyrke er lux. Belysningsstyrke kalles også for luminans.
benkelmansbjelke Utstyr for måling av nedbøyningen, vanligvis på et vegdekke, under en gitt belastning. Nedbøyningene brukes blant annet til å uttrykke vegens bæreevne.
bergskjæring Areal langs veg bestående av skjæring i berg.
bestandighet Byggematerialets evne til å beholde sin styrke og sitt utseende over den forutsatte dimensjonerende brukstiden uten store vedlikeholdsutgifter.
betongledd Armert betongplate eller -bjelke, hvor geometri og armeringsføring er utformet slik at det ikke overføres bøyemoment.
bevegelsesklasse Kjøretøyets ferd etter påkjørselen iht. EN 1317-3. Bevegelsesklasse deles i 4 klasser fra Z1 til Z4.
bindemiddel Fellesbetegnelse for bitumen, bitumenemulsjon, bitumenløsning, polymermodifisert bitumen og bio-bitumen.
bindlag  Nedre del av asfaltdekket, mellom slitelag og bærelag eller fuktisolering (når dette består av mer enn ett lag)        
bio-bitumen Bitumen tilsatt biogent materiale (fra planter eller fra dyr). Det biogene materialet kan ha høy viskositet (bio-bindemiddel) eller ha lav viskositet (bio-olje eller bio-fluks).
biologisk nedbrytbart avfall Avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbryting, for eksempel trevirke og hageavfall.
bitumenemulsjon Bitumen som er emulgert i vann. Brukes til klebing, ved overflatebehandling og som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Se også emulsjon.
bitumenløsning Bitumen som midlertidig er gjort flytende ved tilsetting av flyktige petroleumsprodukter. Kan anvendes som asfaltlim i kaldt vær, eller som primer i spesialarbeider
bitumenstabilisering (bærelag) Stabilisering av grus på veg ved fresing og tilsetting av bituminøst bindemiddel.
bituminøse materialer Alle materialer som er forbedret eller stabilisert med bitumen, typisk 2-4 %, slik at materialet får en forbedret lastfordelende evne.
blending Reduksjon av øyets kontrastfølsomhet.
blindveg Veg hvor det ikke er gjennomkjøringsmulighet.
boenheter Bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkken.
breddeutvidelse (i kurver) Utvidelse av kjørebanen i kurver på grunn av kjøretøyenes sporingsegenskaper.
bru Bærende konstruksjon med spennvidde større enn eller lik 2,5 meter og som skal bære trafikklaster. Med bru menes også nedfylte konstruksjoner som kulverter og rør med spennvidde (evt. diameter) på 2,5 meter eller mer. Med spennvidde/diameter menes mål mellom konstruksjonens systemlinjer (i de fleste tilfeller er dette indre diameter (=lysåpning) + tykkelse (=2xhalve tverrsnittstykkelsen)).
brubås Den del av kaikonstruksjonen som omslutter ferjekaibrua.
brufendring Energiabsorberende konstruksjon mellom bru og brukar.
bruforvalter Medarbeider som som følger opp bruer slik at sikkerhet og funksjonalitet blir ivaretatt.
bruforvaltningssystem  Databasert forvaltningssystem for bruer som for eksempel Brutus.
brufront Den ende av brua som har anlegg på ferja.
bruksklasse Bruksklasse er den trafikklast som tillates kjørt fritt uten dispensasjon i det offentlige vegnett. Bruksklasse angis med forkortelse Bk etterfulgt av største tillatte aksellast/totalvekt. Bk 10/50 betegner eksempelvis bruksklasse med maksimal aksellast på 10 tonn (100 kN) og maksimal totalvekt på 50 tonn (500 kN).
brurekkverk Kjøresterkt rekkverk festet til brudekket eller lignende underlag. For brurekkverk som ikke er kjøresterke se gang- og sykkelbrurekkverk. 
brystning Oppbygning over kaiplan til å ta støt fra ferja og for å heve fenderverket.
brystningshøyde Høyde målt fra toppen av et klatremulig rekkverkselement til toppen av rekkverket.
brøytetett rekkverk Rekkverk med begrensede åpninger i rekkverket slik at større snø-/isklumper eller større snømengder vanskelig vil kunne trenge gjennom rekkverket under brøyting.
bulb  Del av et skipsskrog, og består av et kuleformet utspring helt forut og under vann.
bulkdensitet En materialprøves masse i forhold til dens totale (ytre) volum, inkludert mellomrom mellom kornene i prøven. Ofte kalt bare densitet eller romvekt. Det kan skilles på ulike former for bulkdensitet, avhengig av materialets lagringstetthet, vanninnhold etc. Se også densitet.
bunnkote Høyeste tillatte bunnivå i området hvor ferja skal manøvrere.
bussdetektor En detektor som kun reagerer på busser
busslomme Areal for busstopp som ligger inntil kjørebanen. Kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller atskilt fra denne med trafikkdeler.
bybrurekkverk kjøresterkt rekkverk med redusert styrke som under spesielle forutsetninger kan benyttes på fortauets ytterside på vegbruer i byer og tettsteder.
byggegrense Fastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller vegloven.
byggelinje Linje langs fasaden av bygg.
byggherre Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.
bæreevnegrupper Bæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7 for dimensjoneringsformål.
bæreevneklassifisering Bestemme maksimalt tillatt trafikklast for bruer i driftsfasen (se også N400 13.2 (1)).
bærelag Det øverste lag under vegdekket. Hovedfunksjonene til bærelaget er å oppta spenninger knyttet til ringtrykk og å fordele laster til underliggende lag. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Se også forsterkningslag. Bærelag brukes normalt ikke mellom fuktisolering og bindlag på ei bru.
bærelagsgrus Se materialer, velgraderte.
bærelagsindeks (BI) Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 1,25.
bærende konstruksjon Bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon.
båndbredde Antall sekunder eller prosentdel av omløpstiden der en bølge kan passere en rekke samkjørte signalanlegg uten teoretisk å behøve stoppe.
CBR-verdi Uttrykk for et materiales skjærstyrke. Bestemmes gjennom et standardisert trykkforsøk. (CBR = California Bearing Ratio).
CEN Forkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk standardiseringsorganisasjon).
DCP (Dynamic Cone Penetrometer) Standardisert utstyr hvor en stålstang med konisk spiss som slås ned i/gjennom vegoverbygningen for å måle styrken av de enkelte lag.
DCP-verdi Et uttrykk for materialstyrke, i hovedsak skjærmotstanden, målt med DCP. Uttrykkes i mm nedsynkning pr. slag for utstyrets stålstang med konisk spiss. DCP-verdien kan omregnes til CBR-verdi.
deformasjonsbredde (D)(Dynamisk deformasjon) Rekkverkets maksimale deformasjon, målt mellom rekkverkets forkant før og under en påkjørsel iht. EN 1317-2 [17]. I vegnormaler refereres deformasjonsbredde (D) til normalisert deformasjonsbredde (DN).
deformasjonselement Element plassert mellom rekkverkets føringselement og stolpe og som kan deformeres underpåkjørsel for å gi rekkverkssystemet mer fleksibilitet og for å oppta energi.
dekkeindeks (DI) Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 2,5.
dekkelevetid Tiden fra et nytt dekke legges til det får en tilstand som utløser dekkefornyelse iht. Håndbok 111, uavhengig av når dekkefornyelsen faktisk skjer. Kan deles i to typer:
Kan deles i to typer:
  1. Funksjonell dekkelevetid: Funksjonell dekkelevetid kan fastlegges ut fra årlige tilstandsregistreringer for spor og jevnhet
  2. Normert dekkelevetid: Den dekkelevetid som bør forventes på en veg som er dimensjonert riktig og under forutsatte klima- og belastningsforhold.
dekkelevetidsfaktor (f) Det matematiske forholdet mellom funksjonell (”opptredende”) dekkelevetid og normert (”forventet”) dekkelevetid. Se også dekkelevetid, funksjonell og dekkelevetid, normert.
delelinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige kjørefelt i samme retning.
densitet Masse pr volumenhet. For bl.a. granulære materialer skilles det mellom bulkdensitet og partikkeldensitet. For hver av disse finnes det flere varianter avhengig av målemetode og materialtilstand.
deplasement Mål for massen av det væskevolumet som et skip fortrenger når den flyter i en væske. Maksimalt deplasement er summen av egenvekt av et skip og maksimal tillat nyttelast, angitt i tonn.
detektor En enhet i et signalanlegg som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivisert av en trafikant.
detektorfunksjonsplan Komplett informasjon om alle detektorers trafikktekniske funksjoner på ethvert tidspunkt i omløpet.
dilatasjonsfuge Fuge i sprøytebetonghvelv for vann-/ frostsikring i tunnel.
dilatasjonsskjøt Skjøt mellom rekkverkskomponenter som er konstruert for å oppta bevegelser på grunn av temperaturendringer, svinn osv. (f.eks. ved fuge på bru).
dimensjonerende brukstid Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med normalt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon.
dimensjonerende kjøremåte Beskriver den frihet et kjøretøy vil ha i veg-/kjørearealet ved trafikkering av vegnettet. Se kjøremåte A, B og C.
dimensjonerende kjøretøy Representativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer.
dimensjonerende lastvirkning Følgene av påvirkninger på brukonstruksjonen i dimensjonerende situasjon (snittkraft, moment, spenning, tøyning, nedbøyning, rotasjon etc.).
dimensjonerende timetrafikk Dimensjonerende time er den timen som har en trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste volumet.
dimensjoneringsperiode (for vegoverbygning) Den periode fra vegen settes under trafikk til vegen/konstruksjonen har behov for nybygging eller vesentlige forsterkninger. 
drenering, lukket Samling og bortleding av vann i grøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør.
drenering, åpen Samling og bortleding av vann i sidegrøft. Ved åpen drenering samles overflate- og drensvannet i dype sidegrøfter.
drensgrøft, lukket Drensgrøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør for samling og bortledning av drensvann.
drensvann Vann som ved hjelp av drenstiltak ledes vekk fra veg, skråning og undergrunn.
drift Gjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendige for at veg, bruer og tunneler skal fungere som forutsatt.
driving Arbeidsoperasjon som omfatter boring, lading og sprengning av en tunnel.
dykker Dykket utløp som stanser flytepartikler og hindrer tetting av rørnettet hvis sandfanget blit fullt. I tillegg motvirker dykkeren ispropper ved at skorsteinseffekten, som trekker kald luft inn i rørledningen vinters tid, stanses. Lukt fra rørledningen forhindres også.
dypdrenering Fellesbetegnelse på dreneringsmetode hvor overskuddsvann fra vegens underbygning eller undergrunn føres ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag, eventuelt over i et avløpssystem.
dypsprengning Løssprengning av berg til bestemt nivå under teoretisk traubunn.
effektiv ferjelengde Lengde fra recess til ende løftebaug i andre enden.
effektiv kailengde Lengde fra brufront (front på ferjekaibrua) til det ytterste støttepunkt på tilleggskaien.
effektiv kailengde Lengde fra brufront til det punkt rundingen av kaia begynner.
effektivspenning For geoteknikk: kontakttrykket mellom de enkelte løsmassekornene regnet jevnt fordelt over en flate gjennom massen (både korn og hulrom). Effektivspenningen kan finnes ved å ta totalspenningen og trekke fra poretrykket.
Ekom Kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett. 
ekvivalente 10 tonns aksler, N Se trafikkbelastning, N.
ekvivalentlaster Trafikklaster som er basert på virkelige kjøretøyer som er tillatt i  vegnettet og som gir samme belastning, men som er vesentlig enklere å bruke ved bæreevneklassifisering.
elektroteknisk inspeksjon Undersøkelse for å verifisere at installasjon av elektrisk utstyr oppfyller krav i lover, forskrifter, normer og eiers tilleggskrav.
elektroteknisk prøving Å bevise at realiserte tiltak i den elektriske installasjonen fungerer etter sin hensikt.
elektroteknisk rapportering Dokumentering av resultater fra inspeksjon og prøving av elektroteknisk utstyr.
elektroteknisk verifikasjon Tiltak for å sjekke at installasjonen av elektroteknisk utstyr er i samsvar med NEK 400.
E-modul (elastisitetsmodul/- verdi) Forholdet mellom påført spenning (belastning) og elastisk deformasjon. Kan i felt bestemmes bl.a. ved platebelastningsforsøk og fallodd, i laboratoriet bl.a. ved treaksialforsøk.
emulsjon En suspensjon av en væske i en annen hvor væskene ikke er blandbare, hvor den indre fase er i form av finfordelte dråper, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff (emulgator). Avhengig av brytningstiden skilles det mellom raskt brytende (labile) og sakte brytende (stabile) emulsjoner.
endeavslutning Begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Den skal være utformet/montert på en spesiell måte slik at faren for alvorlig personskade ved påkjørsel blir minst mulig.
endeskjørt Nedre del av endetverrbærer som stikker ned i løsmassene og som har som funksjon å overføre last fra brua til løsmassene og for å holde løsmassene på plass.
engangstransport Engangstransport er transporter med stor samfunnsmessig betydning som f.eks. transport av transformatorer og utstyr til den eksisterende kraftforsyningen. Det forutsettes at slike transporter kun forekommer en eller svært få ganger i levetiden til ei bru. Det kjøres normalt med følge.
ensgraderte materialer Løsmasser med graderingstall (Cu) under 5.
erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen (vanligvis nedbør eller strømmende vann).
erosjonssikring Tiltak for å hindre overflateerosjon når vann strømmer over en jordflate. Omfatter dekningslag/plastringslag av stein, gradert filter, steinkurver, steinmadrasser e.a.
ettergivende master Skilt- og lysmaster som er i samsvar med NS-EN 12767.
Ettergivende master benyttes til lysmast, skiltmast, signalmast o.l. og deles i tre typer:
  • HE-master (høyt energiabsorberende master) vil deformeres ved en påkjørsel og vil kunne redusere hastigheten til en personbil og evt. stanse den.
  • LE-master (lavt energiabsorberende master) vil deformeres noe og til en viss grad kunne fange opp kjøretøyet ved en påkjørsel. Masten brytes normalt av fra fundamentet slik at kjøretøyet vil fortsette videre, men med betydelig redusert hastighet.
  • NE-master (ikke energiabsorberende master) vil knekke lett ved en påkjørsel da den har en svekkelse eller et avskjæringsledd nederst, men vil i liten grad redusere hastigheten til kjøretøyet. 
ettergivende rekkverk Rekkverk som vil få varig deformasjon ved en påkjørsel (D>0).
ettergivende rekkverksende Endeavslutning som er spesialkonstruert for å redusere faren for skade på personer ved påkjørsel av enden, og som er i samsvar med NS-EN 1317-7 [17].
De deles i to grupper:
  • energiabsorberende og ikke-energiabsorberende. Energiabsorberende ende bremser gradvis opp kjøretøyet.
  • ikke-energiabsorberende ende slipper kjøretøyet gjennom og forbi med lavt energiopptak.
ettergrønt En fase i et signalanlegg der en av to motstående tilfarter bibeholder grønt lys etter felles grønt lys i tilfartene.
eurokode Norsk standard for bærende konstruksjoner.
fallodd Utstyr for måling av en vegs bæreevne. Måler nedbøyningen og krumningen på et vegdekke ved at vegen utsettes for støtbelastning. Brukes i begrenset grad i Norge, bl.a. for å si noe om hvilket forsterkningstiltak som er best. Fallodd brukes også om lodd for ramming av peler.
fallport  Stållem festet til ferja. Fungerer som overgangsplate mellom ferje og ferjekaibru.
fantomsignal For signalanlegg: et falskt signal skapt ved at sollys treffer en optisk enhet og blir reflektert.
faremoment Objekt utenfor kjørebanen, men innenfor sikkerhetssonen. som kan representere en fare ved en utforkjøringsulykke. For eks. sidehinder, bratt skråning, elv, vann, m.m.  
fargekoordinater Skiltfoliens farge angis som fargekoordinater x,y i CIE-fargesystemet.
fartsdempende tiltak Fysisk eller visuell innretning på veg utført for å dempe kjøretøys fart.
fartsgrense Høyeste tillatte fart på en vegstrekning.
fartsnivå Representativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være 85 %- fraktil (den farten som 85 % av bilistene ikke overskrider).
fartsprofil Framstilling av variasjon i fartsnivå langs en veglinje avhengig av veggeometri/standard.
fasadeisolering Tiltak for å redusere lydnivå i støybelastede boliger langs en trafikkåre.
fase En tidssekvens hvor en eller flere signalgrupper i et signalanlegg veksler gjennom rødt, rødt/gult, grønt og gult lys, og alle konflikterende signalgrupper har rødt lys.
fasediagram En prinsippskisse som med piler viser hvilke trafikkstrømmer som har grønt i de enkelte faser i et signalanlegg.
fast arbeid Vegarbeid som pågår på ett bestemt sted i mer enn ca. 12 timer.
faunapassasje Planfri kryssing for fauna over eller under en veg.
fellesgrønt Samtidig grønt signal i to motstående tilfarter.
fenderverk Energiabsorberende konstruksjon.
ferjekai Bærende konstruksjon som forbinder ferje med vegareal på land.
ferjekaibru Kjørbar forbindelse mellom ferje og ferjekai.
ferjeleie Havneområde, ferjekai og landområde.
fiberduk Permeabel duk som hovedsakelig brukes til separasjon av gode og dårlige masser, eller som filter. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk brukes om hverandre. Se også geotekstil.
filler Steinmateriale med kornstørrelse < 0,063 mm. Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 70 % er < 0,063 mm.
filterfelt Separat svingefelt i plankryss.
filterkriterium
  • Mellom jordarter: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i hverandre, samt at det groveste materialet er drenerende i forhold til det fineste.
  • Mellom jord og fiberduk: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser i jordarten og porestørrelser i fiberduk, for å sikre at fiber- duken slipper gjennom vann uten å tettes til.
filterlag Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen mellom planum og forsterkningslaget. Er i dag normalt erstattet av en fiberduk.
filtersignal Grønn pil sammen med et rødt hovedsignal i et signalanlegg.
finpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, f.eks. 11/16 mm.
flammepunkt Den laveste temperatur en væske har når dampen fra væsken antennes av åpen flamme. Flammepunkt bestemmes ved en standardisert testmetode, f.eks. Cleveland Open Cup.
flatelapping Kortsiktig, mindre dekkefornyelse, normalt mellom 10 og 100 meter lengde, som dekker ett eller flere kjørefelt eller del av kjørefelt. Flatelapping er ikke et selvstendig dekketiltak, men en reparasjon av en skade – for eksempel deformasjon/dekkefeil.
fletting To kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
flisighetsindeks (FI) Karakteristikk av kornform, bestemt ved sikting av fraksjoner i området 4-80 mm på kvadratsikt og stavsikt. Den totale flisighetsindeksen beregnes som den totale massen av korn som passerer gjennom stavsiktene, uttrykt i prosent av prøvens totale masse.
flyt Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøvestykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås under standard Marshall-forsøk (se Marshallprøve).
flytegrense Det vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart går over fra plastisk til flytende tilstand. Bestemmes med Casagrandes flytegrenseapparat (støtflytegrense), eller ved inntrykking av en standardisert konus (konusflytegrense).
foliasjon Planstruktur (parallellstruktur) dannet i metamorfe bergarter som følge av deformasjon.
forbikjøringsfelt Ekstra kjørefelt for forbikjøring, for eksempel i stigninger.
forbikjøringssikt Minste siktlengde en bilfører må ha framover mot møtende trafikk i det øyeblikket han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring.
forinjeksjon Se Injeksjon.
forkiling Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller med asfalterte materialer.
forkjørsregulert kryss Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt.
forlengelse En trafikkstyrt forlengelse av en tilstand i et signalanlegg.
forlengelsesimpuls En impuls fra en detektor i et signalanlegg for en trafikkstrøm med krav om forlengelse av grønt lys.
forlengelsestidsluke Den største tidsluke mellom to forlengelsesimpulser som signalanlegget aksepterer for å gi grønntidsforlengelse.
forsegling Behandling av vegdekke hvor vegbanen først sprøytes med bindemiddel og deretter avstrøs etter behov med sand eller lignende.
forskjæring Den nødvendige åpne skjæring for tunnelpåhugget.
forskriftslast Brukes for å angi hvilken trafikklaster bruer er dimensjonert for ved nybygging, angitt på formen SVV XXXX, der SVV = Statens vegvesen og XXXX gir årstall da trafikklasten trådde i kraft.
Følgende forskriftslaster er omtalt i N400:
  • SVV 2010: Trafikklaster etter eurokoder, gyldig fra og med 2010
  • SVV 1995: Internordisk trafikklast, revisjon fra 1995
  • SVV 1971: Internordisk trafikklast, revisjon fra 1971
  • SVV 1969: Forløper til internordisk trafikklast fra 1969
I tillegg er det referert til følgende lastforskrift:
  • OVV 1965: Oslo Veivesens lastforskrifter fra 1965
forsterket oppmerking  Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket eller en annet tilsvarende tiltak som gir vibrasjon i kjøretøyet.
forsterkning Tiltak som øker bæreevnen.
forsterkningslag Lag i vegens overbygning, under bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag.
fortau Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
forvaltning Inspeksjon, drift, vedlikehold, forsterkning, bruklassifisering, dispensasjon for tungtransport m.m.
forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer.
fotgjengersignal Signalhode med to eller tre lysåpninger, der den (de to) øvre viser rødt symbol av stående person og den nedre viser grønt symbol av gående person (signal nr 1086).
frafart Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss eller vekk fra et gangfelt.
fraksjon Se kornfraksjon.
fratid En særlig forlengelse umiddelbart før veksling fra grønt til rødt i et signalanlegg.
fremmede skadelige og uønskede arter Arter som på ulike måter gjør skade på naturmangfoldet eller i jord- og hagebruk, grøntanlegg og hager. Disse omfattes av henholdsvis naturmangfoldloven og matloven.
fremmedinstallasjoner Installasjoner på vegområdet (veg, bru, kai, tunnel, side-anlegg) som er eiet og forvaltet av andre enn vegeier.
fri høyde Minste høyde målt vinkelrett på kjørebanen mellom kjørebane og overliggende hinder. Det tas hensyn til en viss reservehøyde på grunn av snø, tele, byggtoleranse og vedlikehold av slitelag. Fri høyde i tunnel måles fra kjørebanekant og definerer øvre grense for trafikkrommet.
fri høyde  Minste høyde til overliggende hinder, målt vinkelrett fra vegbanen (kjørebanekant for tunneler).
fribord Den minste vertikale avstanden fra vannlinjen og til overkant av flytelegemet.
frie åpninger Avstand mellom to elementer i et brurekkverk. Frie åpninger gis iht. tabell 2 i CEN/TR 16949.
friksjonsjordart Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærfasthet skyldes friksjon (motsatt: jordart, kohesiv).
friksjonskoeffisient Ubenevnt tall som angir friksjonen mellom to flater/materialer. Definert som forholdet mellom friksjonskraften og normalkraften.
friksjonsplate Betongplate plassert i løsmasser bak brukar for opptak av horisontalkrefter.
fritt frambygg Byggemetode der brukassen bygges utover på begge sider av en søyle, med forskalingen hengt opp i forrige støpeseksjon.  Kan også være ensidig utbygging.
fritt rom Et område bak rekkverket, fritt for faremomenter, som gir plass for kjøretøyets krengning.
frittbærende hvelv  Hvelv som ikke støpes i kontakt med tunneltaket.
frostmengde Summert produkt av antall timer (evt. døgn) i et år med temperatur lavere enn 0 °C og den gjennomsnittlige temperaturen i denne tiden. Uttrykkes ofte i timegrader (h°C) evt. døgngrader (døgn°C).
frostsikringslag Lag under forsterkningslaget, eller bygget sammen med forsterkningslaget, for å hindre frosten i å trenge ned i tele- farlig undergrunn eller underbygning.
fugefri bru Bru uten fugekonstruksjon. Bruoverbygningen avsluttes direkte mot vegfyllingen og belegningen føres kontinuerlig over bruenden. Endeskjørt/tverrbærer og eventuelle vingemurer er monolittisk forbundet med overbygningen.
fugerom Rom under fugekonstruksjon som sørger for tilgjengelighet for inspeksjon i hele fugens lengde.
fuktisolering   Barriere mellom konstruksjon og asfalt for å forhindre fuktinntrengning.
fullkanalisert kryss Kryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset.
fylkesveg Offentlig veg med fylkeskommunen som vegeier.
fylling Fylling for veg over opprinnelig terreng.
fyllingsfot Overgangen der fyllingens overflate treffer opprinnelig terreng.
fyllingshøyde Høydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot.
fyllingsskråning Konstruksjon og areal langs veg bestående av fylling av løsmasse.
følgeinngrep Arealinngrep som er nødvendige for å gjennomføre byggeperioden. Dette kan være geotekniske tiltak for å sikre områdestabilitet, midlertidige og permanente masselager, midlertidige anleggsveier, riggområder, erosjonssikring osv.
føreforhold Beskrivelse av forholdene på vegbane eller annet ferdselsareal.
førgrønt En fase der en av flere signalgrupper får grønt lys før felles grønt lys i tilfartene i et signalanlegg.
føringsbredde Bredde som er til disposisjon for et kjøretøy mellom sidehindre.
føringselement Element(er) i et rekkverk (f.eks. skinne eller rør) som leder kjøretøyet, tar opp belastning og overfører belastningen til rekkverksstolpene/innfestingen.
gabion Kurver av ståltrådnetting fylt med steinmateriale. Steinkurver er en annen betegnelse for det samme.
gang- og sykkelbru Separat bru som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk.
gang- og sykkelbrurekkverk Rekkverk som kun benyttes på gang- og sykkelbruer eller som ytterrekkverk på en gang- og sykkelveg på bru (G/S- brurekkverk). G/S-brurekkverk er ikke kjøresterkt.
gang- og sykkelrekkverk Rekkverk som kun benyttes på gang- /sykkelveger (G/S-rekkverk). G/S-rekkverk er ikke-kjøresterkt.
gang-/sykkelveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk (gang- og/eller sykkelveg). Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
gangfelt Oppmerket kryssingssted av veg/gate for gående. Dekker også opphøyd gangfelt: gangfelt som er bygd opp slik at det fysisk ligger høyere enn kjørebanen for øvrig og i kant med/samme høyde som fortauet.
gangveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
garantert tid Utmålt tid til en innvekslet signalgruppe etter mottatt anrop til en konflikterende, prioritert signalgruppe.
geokompositter Kombinasjon av flere lag geotekstiler eller geotekstilbeslektede produkter.
geomembran Membran av syntetisk materiale som brukes i geotekniske og anleggstekniske sammenhenger for å hindre eller begrense gjennomstrømning av væsker.
geonett Nett med hovedfunksjon armering av veger, plasser, fyllinger og støttekonstruksjoner.
georadar, georadarmålinger Utstyr og metodikk for ikke-destruktiv undersøkelse av lagdeling og vanninnhold i grunnen eller i vegkonstruksjoner basert på registrering av varierende dielektrisitetskonstant som følge av at bl.a. materialenes vanninnhold varierer. Utstyret har også annen anvendelse.
geosynteter Fellesbetegnelse på geotekstiler, geonett, geomembraner, skumplast (til lett fylling og isolasjon), osv.
geotekstil Plane og permeable tekstiler eller duker brukt i geotekniske og byggtekniske områder. (Mrk.: Brukes her som fellesbetegnelse for geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter. Disse kan være basert på polymere eller naturlige råstoffer og ulike fremstillingsmåter.) Se også fiberduk.
gjenbruk Ny utnyttelse av et materiale tidligere brukt i byggearbeider etter at materialet er bearbeidet, f.eks. gjenbruk av asfalt.
gjenbruksasfalt (Gja) Betegnelse på bærelag eller vegdekke som i hovedsak består av resirkulert asfalt tilsatt et bituminøst bindemiddel, og hvor det ikke er relevant å nytte spesifikasjonene for de normerte massetypene.
gjenbruksbetong (Gjb) Forsterkningslag- eller bærelagmasse som består hovedsakelig av resirkulert knust betong eller blandet masse (knust betong og tegl).
gjennomgangstrafikk Del av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg.
gjenopptagende funksjon Gjenopptagelse av en detektors forlengelsesmulighet ved et nyoppstått grøntbehov i et signalanlegg.
gjenvinning Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Stadig flere gjenvinningsmaterialer finner anvendelse i vegbygging. Se gjenbruk.
graderingstall (Cu) Forholdet mellom kornstørrelsene (d), normalt ved 60 % og 10 % gjennomgang i en kornkurve, dvs. Cu=d60/d10.
gravitasjonsmur Støttemur som oppnår nødvendig stabilitet mot jordtrykk og andre påkjenninger ved sin egen tyngde.
grensekurver Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger.
grunnboring Fellesbetegnelse for geotekniske grunnundersøkelser der man benytter borerigg. Omfatter sonderboringer, in-situ målinger og prøvetaking.
grunnsprengning Løssprengning av berg til teoretisk planum.
grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann.
grunnvannstand Grunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vann.
grus Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende.
grusveg Veg med slitelag av grus.
grøft Terrengutforming langs vegen for samling og bortleding av overflatevann og/eller drensvann.
grøftebredde Den horisontale avstand fra vegkant til ytterkant grøftebunn.
grøftebrunnbredde Bredde på grøftebunn. Avstand mellom grøfteskråning ved skråningsfot og skjæringen.
grøftebunn Bunnflaten i en grøft.
grøftedybde (sidegrøft) Høydeforskjell mellom grøftebunn og vegkant.
grøfteskråning Skråning mellom vegkant og grøftebunn.
grønn bølge Situasjon i samordnede signalanlegg der trafikanter kan passere to eller flere anlegg uten å måtte stoppe.
grønnbølgehastighet Den minimumshastighet den siste trafikanten i en grønn bølge må holde for å kunne passere en rekke samkjørte signalanlegg.
grønntid Varigheten av grønt lys i en signalgruppe.
grønntidsfordeling Fordelingen av grønt lys mellom fasene i et signalanlegg.
grøntbehov En situasjon der en trafikant via en detektor anmelder eller forlenger grønt for signalgruppen.
grøntområde Areal dekket med vegetasjon (gras, blomst, busk, tre) Grøntområde – natur: Areal dekket med stedegen vegetasjon, uten spesielle behov for skjøtsel utover slått og kratt/skogrydding (viltvoksende vegetasjon).
Grøntområde – anlegg: Areal kunstig etablert med plantet spesiell vegetasjon som krever spesielle skjøtsel (dyrket vegetasjon med klipp, beskjæring, replanting, gjødsling, vanning, mm).
gult blinksignal Enten ett enkeltstående gult blinkende lys, eller to horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å varsle om fare eller til å henlede trafikantenes oppmerksomhet mot et særlig viktig trafikkskilt (signal nr 1098).
gultid Varigheten av gult lys i en signalgruppe.
gågate Gate hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder.
hardhet 1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved måling av penetrasjon.  ///  2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk i prøvestykke med belastet standardstempel under standardiserte betingelser.
heisetårn Oppheng for heve- og senkeanordning på ferjekaibru.
hjelpekonstruksjoner Med hjelpekonstruksjoner forstås stillaser, reisverk, og andre midlertidige konstruksjoner for utførelse av byggearbeider (for eksempel midlertidig understøttelse, avlastningssystem og støttevegger).
hjelpesluk Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (< 5 m), og med så godt fall som mulig.
holdeplass et fellesbegrep for all stopp knyttet til kollektivtrafikk. Det gjelder alt fra stans i kjørebanen, via stans i tradisjonell busslomme med eller uten trafikkdeler ut mot kjørebanen, til større kollektivknutepunkter.
horisontalkurvatur Veglinjas linjeføring i horisontalplanet.
horisontalkurve Kurve i vegens horisontalprojeksjon.
horisontalkurveradius Radius i en sirkelbue i vegens horisontalprojeksjon.
hovedfase Fasen med fellesgrønt i hovedretningene i et signalanlegg.
hovedsignal Normalt et 3-lyssignal for motorisert trafikk i en tilfart. Signalet gjelder også øvrige trafikantgrupper dersom eget signal for disse ikke finnes (signal nr 1080).
hovedveg Fellesbetegnelse for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger.
hulrom Definisjonen har ulike betydninger:
  1. I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkornene som ikke er fylt med bindemiddel. Hulrommet angis i prosent av totalt volum.
  2. For bru: hulrom i brukonstruksjoner for eksempel i kassebruer
humus Finfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer.
hvelv Innebygde tak og vegger i tunnel, enten frittstående, forankrede eller kontaktstøpte. Kfr. kontakthvelv.
hvilefase En fase eller tilstand signalanlegget veksler til og hviler i når det ikke er anrop.
hydrometeranalyse Se slemmeanalyse.
høybrekk Konveks vertikalkurve (bakketopp). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger over veglinja.
høybrekksradius Krumningsradien til et høybrekk.
høydehinder Del av sikkerhetsutrustning for tunnel. Fysisk sperre som skal avvise for høye kjøretøyer.
høyeste astronomiske tidevann (HAT) Høyeste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).
høyeste regulerte vannstand (HRV) Høyeste lovlige vannstand et vannmagasin kan ha.
høyresvingefelt Eget kjørefelt for avsving til høyre fra gjennomgående kjørefelt.
høyspenningskabler Kabler med spenning over 1000 V AC eller 1500 V DC.
håndlist Element i et rekkverk som fungerer som rekkverkets øvre føring, og som har sin primære funksjon å gi ekstra sikkerhet for gående og syklende. Håndlisten kan i tillegg oppta belastning og føre denne til rekkverksstolpene.
ikke-ettergivende rekkverk Rekkverk som ikke vil få deformasjoner ved en påkjørsel (D=0).
ikke-klatrevennlig Rekkverk utformet slik at det er vanskelig å klatre over. Rekkverkskomponenter utformes slik at de er vanskelige å benytte som steg.
indeksmetoden Metode for å styrkeberegne en vegkonstruksjon. Materialene i undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreevne de forskjellige materialtyper har, og materialene i overbygningen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelingskoeffisienter.
indeksverdi Et materiales lastfordelingskoeffisient (ubenevnt tall) multiplisert med lagtykkelsen (i cm).
indikativ grønn pil Grønn pil sammen med et grønt hovedsignal i et signalanlegg.
informasjonsobjekt Et objekt i et modellbaser prosjekt som ikke nødvendigvis er en del av konstruksjonen, men som er laget spesifikt for å synliggjøre viktige detaljer i modellen. 
injeksjon Tetnings- og stabiliseringsarbeider ved innføring av egnet middel under trykk.
innerrekkverk Kjøresterkt rekkverk på bru mellom kjørebane og gang-/sykkelveg eller områder som ikke er tiltenkt for trafikk
innfestingslengde Del av rekkverksstolpens lengde i bakken.
innfestingsbredde Avstand mellom rekkverksstolpens bakkant og skråningstopp (gjelder rekkverk fundamentert i løsmasser).
innkjøringsbredde Kjørefeltbredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinja.
innløpskum Kum med innløp for overflatevann gjennom rist og/eller sluk til avløpsledning.
inntrengningsbredde Avstanden mellom rekkverkets forkant før en påkjørsel og kjøretøyets maksimale sideforskyvning under en påkjørsel iht. EN 1317-2 [17]. I vegnormaler refereres inntrengningsbredde (VI) til normalisert inntrengningsbredde (VIN).
inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen.
instabilitet Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger.
intervall For signalanlegg: Et tidsintervall da ikke noe signalbilde endres i et signalanlegg.
iskjøving Utfrysing av fritt tilstrømmende vann.
isolasjonslag Lag i vegens overbygning som består av isolerende materialer (lettklinker, skumglass eller plater av ekstrudert polystyren) og har til hensikt å hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn.
jevnhet (IRI) Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (International Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m.
jordbruksareal Jordbruksareal er inndelt i tre arealtyper, etter det nasjonale klassifikasjonssystemet for markslag: fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Inndelingen er gjort ut fra bruksegenskaper til jorda – Jordbruksareal (Nibio)
jordbruksjord

Toppmasser fra jordbruksareal. Toppmasser i fulldyrka jord består av A- og B- sjikt, med et underliggende C-sjikt:

  • A-sjikt: Overflatesjikt som inneholder næringsstoffer og organismer avgjørende for jordas produksjonsevne. På fulldyrket jord regnes A-sjiktet gjerne ned til pløyedybde på inntil 30 cm (ploglaget), men kan under spesielle forhold gå ned mot 50 cm.
  • B-sjikt: Rotsonelag av betydning for drenering, planterøtter og jordlevende organismer. Ligger under A-sjikt og kan utgjøre en tykkelse på inntil 80 cm.
  • C-sjikt: Undergrunnsjord med lite eller ingen biologisk aktivitet/påvirkning av betydning for vanntransport opp til overliggende lag.

Overflatedyrket jord har et tynnere toppmasselag enn fulldyrka jord.

Matjord er gjerne en folkelig omtale av A-sjiktet i fulldyrka jord, eller toppmassene i arealtypene overflatedyrka jord og innmarksbeite.
jordskjæring Areal langs veg bestående av skjæring i løsmasse.
kabelhode Stålkonstruksjon som overfører strekkraften i kabelen til selve brukonstruksjonen (tårn eller brubjelke).
kalk-/sementpel Søyle av leire stabilisert med kalk og sement for å øke aksial- og skjærkapasitet; permeabiliteten øker også noe. Kalk og sement blandes inn i bløt leire ved hjelp av en rigg med roterende visp som starter på ønsket dyp og trekker vispen etter seg ved innblandingen.
kalkstabilisering Innblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for å oppnå øket fasthet.
kanalisering Tiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelter eller på en bestemt måte (fysiske eller oppmerkede trafikkøyer).
kanalisering, fysisk Trafikkøyer avgrenset med kantstein for å lede trafikken i kjørefelt eller på bestemt måte.
kantdrager Opphøyd sidekant på bru.
kantlinje Heltrukken eller stiplet linje som markerer kjørebanens ytterkant.
kantstein Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdelere etc. Kanstein kan være avvisende eller ikke-avvisende:
  • avvisende kantstein er ikke beregnet for overkjøring. Kanstein er utformet med en loddrett eller tilnærmet loddrett kant (3:1 - 5:1), og er samtidig så høy at bilistene ikke vil kunne la seg friste til å krysse kantsteinen med hensikt. Den vil normalt ikke kunne hindre et kjøretøy på avveie i å krysse kantsteinen
  • ikke-avvisende kantstein er beregnet for overkjøring. Kantstein er formet med skrå kant slik at faren for skade på kjøretøyet og annen trafikk på vegen blir liten. Normal helning 1:2 eller slakere.
kantsteinsklaring Avstand mellom kantstein og kjørebanekant.
kantsteinsparkering Parkering på vegareal mot kantstein/ fortau.
kantsteinsvis Nivåforskjell som kantstein danner; dvs. den delen av kantsteinens forside som er synlig. 
kantstopp Holdeplass for buss i kjørebanen
kapasitet Den største trafikkmengde som kan avvikles over en bestemt tidsperiode under gitte veg- og trafikkforhold.
kjettingplass Kjettingplass skal gi stoppested for effektiv og sikker montering og demontering av kjetting på kjøretøy.
kjørebane Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring.
kjørebanekant Senter kantlinje som viser overgangen mellom kjørebane og skulder.
kjørefart Forholdet mellom kjørt veglengde og kjøretid for en enkelt trafikant, inklusive stans forårsaket av trafikkforholdene.
kjørefelt Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke (hentet fra trafikkreglene).
kjørefeltbredde Bredden av et kjørefelt. Ved oppmerking målt fra senter av linjer
kjørefeltsignal Overhengende signal med tre mulige signalaspekter i samme
fysiske enhet 1) rødt kryss, 2) gul blinkende pil og 3) grønn nedadrettet pil (signal nr 1090).
kjøretøy, tungt Kjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn.
kjøretøyhøyde (a3) Høyden på dimensjonerende personbil. Kjøretøyhøyden er satt til 1,35 m.
kjøretøysignal En signalgruppe i et signalanlegg som styrer en trafikkstrøm av kjørende.
kjøretøytype Definerte kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Det er personbil (P),  liten lastebil (LL), lastebil (L), buss (B), vogntog (VT) og modulvogntog (MVT).
klebing Bruk av bituminøst bindemiddel for å sikre god heft mellom nytt asfaltlag og underliggende bundne lag (asfalt, betong, Cg).
klotoide Overgangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden.
klotoideparameter Faktor som betegner forstørrelsen i forhold til en enhetsklotoide.
kløverbladkryss Planskilt kryss med ramper i to eller alle fire kvadrantene mellom de to kryssende vegene.
knust berg (Fk) Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 16-63 mm og bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper. Med knust berg menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm.
knust grus, (Gk) Bærelagsmateriale av naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser, med bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper.
kohesiv jordart Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentlige del av skjærfastheten skyldes kohesjon i massene (motsatt: friksjonsjordart).
kollektivfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og vegoppmerking er forbeholdt kollektivtrafikk (for eksempel buss og taxi), samt de kjøretøy som nevnes i trafikkreglenes bestemmelser.
kollektivgate  Gate skiltet for å prioritere framkommelighet for kollektivtrafikk
kollektivtrafikk Transport av trafikanter i større trafikkenheter, f.eks. bane, buss og trikk.
kommunal veg Offentlig veg hvor kommunen er vegeier.
kompaktering Se komprimering.
komprimering Tilførsel av komprimeringsarbeid (valsing, stamping, annen energi) for å oppnå en bestemt komprimeringsgrad / lagringstetthet og stabilitet på materialet.
komprimeringsgrad 1. For asfalt: Forholdet mellom dekkets densitet (?d) i felt og referansedensitet bestemt ved komprimering av massen i laboratorium med Marshallstamping. Uttrykkes i prosent. ///   2. For steinmateriale: Forholdet mellom materialets tørre densitet i felt og den referansedensitet en standard komprimeringsutførelse i lab, f.eks. Standard Proctor eller Modifisert Proctor, gir. Uttrykkes i prosent. Metoden brukes på relativt tette og velgraderte materialer opp til ca. 32 mm kornstørrelse. For grove/åpne materialer bestemmes komprimeringsgraden på andre måter.
konfliktområde Område som inneholder ett eller flere konfliktpunkter mellom kjøretøy i et veg-/gatekryss.
kontakthvelv Hvelv som støpes i kontakt med tak og vegger i en tunnel.
kontrollplass Kontrollplass skal gi stoppested for utførelse av sikker og effektiv kontroll av trafikanter og kjøretøy.
kontursprengning Sprengningsmetode for å oppnå en bedre kvalitet på skjæringsflatene, f.eks. presplitting eller slettsprengning.
kornform Karakteristikk av steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Se også flisighetsindeks.
kornfraksjon Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering.
korngradering Kornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve.
kornkurve Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se siktekurve.
kornstørrelse Bestemmes ofte ved slemmeanalyse og/eller sikteanalyse. Se også siktstørrelse. Se også steinstørrelse, maksimal (Dmaks ). Se også siktstørrelse, nedre og øvre (d og D).
krakelering Uregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overflaten av veg med fast dekke.
krypsetning Deformasjon, som oftest i vertikal retning, som skjer under tilnærmet konstante effektivspenninger over tid. Det er selve kornskjelettet som tar spenningen og som deformeres.
kryss Sammenkobling mellom to offentlige veger. Se også definisjon for «avkjørsel».
kryssområde Omfatter selve krysset samt tilfartene innenfor en avstand som er definert av sikttrekantene.
kulemølle Utstyr til bestemmelse av steinmaterialers motstandsevne mot slitasje. Se mølleverdi (AN ).
kult Knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 90 til 500 mm, f.eks. handelsbetegnelse 22/125 mm.
kulvert Gjennomløp (f.eks. vanngjennomløp) på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp. Kulvert med spennvidde (evt. diameter) større enn 2,5 m betegnes som bru (se definisjon av bru). 
kum (inntakskum) Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kummen. Se også sandfang.
kvadratsikt Sikt der åpningene har kvadratisk form (Motsatt: stavsikt dvs. langmaskesikt). Se også maskesikt og platesikt.
kvalitetsplan Dokument som fastsetter hvilke prosedyrer og hvilke ressurser som skal anvendes i gjennomføringen av et prosjekt.
laminerte brudekker Massive plater som består av lameller av konstruksjons- eller limtre. Lamellene holdes sammen av spennsystemer, lim eller skruer.
lampe En sammenstilling av komponenter utformet for å produsere lys av en spesifisert nominell størrelse, farge, lysstyrke og fasong.
lampeovervåkning Et system for å kontrollere at lamper fungerer.
lastfordelingskoeffisient Tallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til å fordele trafikkbelastningene. I Norge er referansematerialet forsterkningslagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0.
lavbrekk Konkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet (bunnen av en bakke). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger under veglinja.
lavbrekkskurve Vertikalkurve i lavbrekk.
lavbrekksradius Krumningsradien til en lavbrekkskurve.
laveste astronomiske tidevann (LAT) Laveste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).
laveste regulerte vannstand (LRV) Laveste lovlige vannstand et vannmagasin kan ha.
LCC-analyse Metode som sammenstiller investering med de fremtidige utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.
ledegjerde Gjerde som avgrenser fotgjengertrafikk fra motorisert trafikk.
ledelys Brukes i 2 betydninger: 1. Lysrekke som viser vegens forløp  /// 2. Lysrekke som viser evakueringsruter i tunnel (ref. NEK-EN 50172)
ledningsgrøft Grøft for rørledninger eller kabler.
leire Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Se også jordart, kohesiv.
leire, overkonsolidert Leire som tidligere har hatt større belastning.
lettklinker Granulært materiale produsert ved oppvarming av leire i roterovn ved ca 1200 °C.
lineær krymp, LS-verdi Lineær krymp for en jordart er lengdereduksjonen av en preparert prøve, uttrykt i prosent av lengden før tørking, når prøvens vanninnhold reduseres fra flytegrensen til ovnstørket tilstand. (LS = Linear Shrinkage)
linjeføring Veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet.
linjeføring, optisk Vegutforming som gir trafikanten visuell informasjon om det videre vegforløpet.
LM3  Ekvivalentlaster for engangstransporter. For nye bruer er disse gitt i
egen forskrift.
loggbok En tidfestet oversikt over igangsetting og avslutting av alle typer varsling og sikring innenfor et vegarbeidsområde. Skal dokumentere hvilke reguleringer og sikringstiltak som er benyttet til enhver tid i anleggsperioden.
lokalstyring Styring av et signalanlegg upåvirket av andre anlegg eller av sentralstyring.
lokalveg Veg som er beregnet for intern trafikk innenfor et begrenset område.
lokalvegnett Vegnett beregnet for lokaltrafikk.
lomme (trafikklomme) Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt (busslomme, parkeringslomme, mm). Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og lomme.
Los Angeles-verdi (LA-verdi) Uttrykk for et materiales motstandsevne mot mekanisk nedknusing ved prøving i Los Angeles-trommel etter standardisert prosedyre.
lukkeanordning Utstyr for å lage åpning i vegrekkverk ved behov, beregnet for drifts- og katastrofeåpninger. Lukkeanordninger er konstruert for å fungere som rekkverk når de er lukket. Begrepet brukes for løsninger som er i samsvar med ENV 1317-4 [15].
luminans Angir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken vinkelrett fra flaten (målt i candela) og flatens størrelse i m2.
luminansfaktor Luminansfaktoren angir materialets evne til å reflektere lys i forhold til en perfekt diffus reflektor, belyst og observert under samme forhold. En perfekt diffus reflektor har verdien 1,0.
lux Enhet for belysningsstyrke.
lyttebånd Bånd med metalltråd som skal kunne benyttes til søking etter ledningstrase hvor det kun ligger fiberoptisk kabel. Lyttebånd legges over det midterste røret.
løsmassetunnel Tunnel som bygges i byggegrop (typisk «cut and cover»).
låsehake Sikringshake montert på fallporten på en ferje.
maksimumgrønt Den lengste tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan vise sammenhengende grønt lys når det er anrop fra en konflikterende signalgruppe.
maksimumsprioritet Den tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan forlenge gruppens grønntid i et signalanlegg.
mannhull Åpning uten lukke-/stengemekanisme. Mannhull vil kunne være orientert både stående og liggende.
manuell styring Manuell veksling eller forlengelse av faser i et signalanlegg.
manuell trafikkdirigering Som manuell trafikkdirigering regnes situasjoner hvor det i perioder lengre enn noen få minutter er behov for å regulere trafikken ved at en trafikkstrøm stanses for å slippe fram annen trafikk.
manøvreringsareal Det areal som er nødvendig for å avvikle trafikken som forutsatt med dimensjonerende kjøretøy.
Marshall-prøve Standardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bituminøse masser. Se flyt og stabilitet. I dagens retningslinjer brukes disse parameterne bare til å bestemme komprimeringsgrad og hulrom ved proporsjonering.
maskesikt Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene (motsatt: platesikt). Maskesikt brukes for sikt i området fra og med 0,063 mm til og med 4,0 mm.
maskevidde Den korteste frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaskesikt (stavsikt).
maskinkult Se kult.
massebalanse Man har massebalanse når massene tatt ut i veglinja (uttrauing, skjæring, tunnel) er tilstrekkelig til å fylle behovet for masser til fylling. 
massetak Sidetak hvor det tas ut masser til underbygningen.
masseutskiftning Fjerning av uegnede løsmasser som erstattes med masser av ønsket kvalitet.
masterapparat Et styreapparat i et signalanlegg som sender ut synkroniserings og programskiftepulser til andre styreapparater i en samordning.
materialkoeffisient Definisjonen har ulike betydninger:
1. Ved vegbygging se lastfordelingskoeffisient. 
2. Ved dimensjonering/konstruksjonsberegning: Sikkerhetsfaktor for materialer, angitt i eurokoden for aktuelt material
materialtak Sidetak hvor det tas ut masser til overbygningen.
matjord Folkelig omtale av A-sjiktet i fulldyrka jord, eller toppmassene i arealtypene overflatedyrka jord og innmarksbeite. Se "Jordbruksjord".
mekanisk stabiliserte materialer Materiale hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk påvirkning (komprimering) uten tilsetting av stabiliserende midler som bitumen, sement e.l.
mellomtid Tiden fra en signalgruppe i et signalanlegg skifter fra grønt og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt. (“Grønt til grønt”)
mellomtidsmatrise Matrise bestående av mellomtidene mellom de konflikterende Signalgruppene i et signalanlegg
membran Barriere mellom konstruksjon og løsmasser for å forhindre fukt- og vanninntrenging over og under grunnvannstanden.
membranisolering Vannsikringsmetode som går ut på å legge et vanntett sjikt for å hindre vanngjennomgang.
metningsvolum Det maksimale trafikkvolum som kan passere et punkt (i signalanlegg antar vi kontinuerlig grønt lys)
micro-Deval-koeffisient (MDE ) Mål på steinmaterialets motstandsevne mot slitasje. Finnes ved å undersøke materialet med en standardisert metode.
middels graderte materialer  Løsmasser med graderingstall (Cu) mellom 5 og 15.
middelvann (MV) Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted over en periode på 19 år.
midlertidig konstruksjon Bruer og andre bærende konstruksjoner med dimensjonerende brukstid mindre enn 10 år.
midtdeler Areal eller fysisk skille mellom motorisert trafikk i motsatte retninger.
midtlinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger.
midtrekkverk Kjøresterkt rekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel fra begge sider. Midtrekkverk  kan benyttes for å skille kjørefelt/ kjørebaner for trafikk i motsatte kjøreretninger.
miljøpåkjenning  Kjemisk, biologisk eller fysisk påkjenning fra ytre miljø som kan forårsake skader på en konstruksjon.
minimumgrønt Den korteste tid en signalgruppe i et signalanlegg kan vise grønt lys.
modifisert tre Trevirke som har gjennomgått en termisk- eller kjemisk prosess uten bruk av biocider, som gir forbedrede egenskaper med hensyn til holdbarhet og dimensjonsstabilitet.
morene Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. I morene er gjerne alle kornstørrelser til stede.
motfylling Opplag av masse for å sikre stabiliteten i et område.
motortrafikkveg Veg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motorvegstandard, men som ikke har direkte tilknytning til eiendommene langs vegen. Motortrafikkveg er forbeholdt motorkjøretøy, nærmere spesifisert i trafikkreglene og er angitt med skilt nr. 503 Motortrafikkveg.
motorveg Veg uten direkte kjøreadkomst til eiendommene langs vegen, med planskilte kryss, og veger som er forbeholdt motorkjøretøyer, nærmere spesifisert i trafikkreglene. 
mykningspunkt (bitumen) Måleparameter hos bitumen. Refererer til en standardisert målemetode, og angir den temperatur hvor en stålkule av bestemt masse gir en viss deformering av et spesifisert bindemiddelsjikt.
mølleverdi (AN) Uttrykk for et materials motstandsevne mot slitasje ved prøving i kulemølle. (AN = Abrasion resistance Nordic method)
møteplass Spesielt anlagt og merket breddeutvidelse hvor kjøretøy kan komme forbi hverandre på 1-felts veger.
møtesikt Sikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Sikten skal være lang nok til at begge kjøretøyene rekker å stanse.
nasjonal hovedveg Overordnet veg som knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet.
nedføring Avslutning av rekkverk med gradvis endring av rekkverkets høyde fra full høyde til null.
nisje Sideveis utvidelse i tunnel eller bergrom.
normalprofil Tverrsnitt på tvers av lengderetningen av veg, bru og tunnel med gitte areal for hvert lengdeprofil.
nær visuell kontroll Kontroll (inspeksjon) utføres så nær objektet at kontrolløren (inspektøren) kan ta på objektet (armlengdes avstand). Avstandskravet kan fravikes dersom man med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander. Nær visuell kontroll kan også utføres med tekniske hjelpemidler som tillater tilstrekkelig detaljering i observasjonen (roboter, minihelikoptre, mm utstyrt med fotoapparat).
nærværsdetektor En detektor som registrerer et kjøretøys nærvær.
objekt (BIM) Et objekt som visualiserer geometri i 3D som inneholder egenskaper/informasjon samt relasjoner.
offset Starttidspunkt uttrykt i sekunder for grønt lys i et samkjørt signalanlegg på en strekning, i forhold til et valgt nullpunkt.
ombygging Endring for å tilpasse bru i forhold til økt standard, bruk eller omgivelser. Etablering av midtrekkverk regnes som ombygging, det samme gjelder belegningsarbeider som innebærer økt standard som for eksempel første gangs etablering av fuktisolering og asfalt til erstatning for betongslitelag.
omløp En sekvens av faser i et signalanlegg der alle signalgrupper har eller kunne hatt grønt lys i minst én fase.
omløpstid Den tid som medgår til et omløp i et signalanlegg.
områdestabilitet En stabilitetstilstand der et initialt brudd kan igangsette en progressiv fram- eller bakoverrettet bruddutvikling i tilstøtende sprøbruddmaterialer, slik som er typisk for kvikkleire. Skredet kan bli omfattende dersom det omrørte sprøbruddmaterialet får fritt utløp i fallende terreng.
operativ standard Standard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Statens vegvesen håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer m.h.t .vegstandard, trafikk, klima og opptredende værforhold og med hensyn til målene for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning samt tilgjengelige midler.
oppstartingssekvens En kontrollert overgang fra mørk tilstand eller blinkende gult lys til normal driftsmodus i et signalanlegg
optimalisering En trafikkstyring der forsinkelse, antall stopp eller luftforurensning i det signalregulerte området kontinuerlig søkes minimalisert ved å tilpasse grønntider og omløpstid.
ottadekke Se overflatebehandling
overberg Masser utenfor prosjektert sprengningsprofil.
overbygning Definisjonen har ulike betydninger:
1. for Vegbygging: den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag).
2. for bru: bæresystem over lagernivå.
overdekning Avstanden fra betongoverflate til nærmeste konstruktive armering.
overflatebehandling Overflatebehandling benyttes med to ulike betydninger:

1- Asfaltdekketype som produseres på vegen. Fremstilles ved spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølgende påføring av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke.

2- Overflatebehandling av stål (metalbelegg eller malingssystem)
overgangsbru Bru som krysser over veg eller jernbane.
overgangskurve Se klotoide.
overgangsplate Betongplate leddet til landkar/endetverrbærer som har til hensikt å redusere ulempene ved mulig setning i vegfylling.
overgangsrekkverk Overgang mellom forskjellige typer rekkverk/vegsikringsutstyr eller mellom rekkverk med ulik stivhet/utforming. Begrepet brukes for løsninger som er iht. relevant standard.
overheng Begrepet har ulike betydninger:
1. Knyttet til kjøretøy: Avstanden mellom ytre forhjulsspor og hjørnet på kjøretøyets karosseri ved kjøring i kurve. 
2. Knyttet til berg: Berg som henger ut over grøft eller vegkropp. 
3. Knyttet til rekkverk: Avstanden mellom rekkverkets bakkant og ytterkanten på et større kjøretøy som heller over rekkverket ved påkjørsel.
overhøyde 1. Kjørebanens tverrfall i forbindelse med en kurve.
2. For bru: Tilpasning av geometrien for å gi overbygningen foreskrevet form i ferdigtilstand.
overhøyde For bru: tilpasning av geometrien for å gi overbygningen foreskrevet form i ferdigtilstand.
overkjørbart areal Areal som er tilrettelagt for at store kjøretøy kan bruke til manøvrering, typisk i kryss. 
overstørrelse Andel korn i en sortering som er større enn øvre siktstørrelse (D). Også kalt overkorn eller overstein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
overvann Rennende eller stillestående vann på vegen eller i sideterrenget
overvannsledning Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp.
overvåkning En metode for å samle informasjon om styreapparatet inklusive diagnosesjekker brukt til å detektere en feilstatus.
pallhøyde Høyden av den pall som skal sprenges i en operasjon.
panel Elementer i et rekkverk  som plasseres mellom stolpene, for eksempel sprosser, brøytetette gitre e.l. 
parkering Enhver hensetting av kjøretøy selv om føreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing.
passasjedetektor En detektor som registrerer passerende kjøretøy.
passiv signalprioritering En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk uten at enkeltkjøretøy påvirker signalanleggene.
passivt grønt Forlengelse av grønt i en signalgruppe i et signalanlegg uten grøntbehov pga. en binding til en annen signalgruppe med grøntbehov.
Pavement Management System (PMS) Et planleggingsverktøy for vedlikehold av vegdekker. Systemet brukes av Statens vegvesen bl.a. til oppfølging av tilstanden på vegene gjennom årlige spor- og jevnhetsmålinger, og til kontraktsutlysning for asfaltarbeider.
penetrasjon (bitumen) Måleparameter for klassifisering av bitumen. Penetrasjonen måles etter en standardisert metode, som den dybde en bestemt nål synker ned i et stoff ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm.
penetrasjonsdekke Penetrert pukk benyttet som et vegdekke. Se pukk, penetrert (Pp).
penetrasjonsindeks Uttrykk for temperaturfølsomhet hos bitumen, altså bitumenets grad av oppmykning ved økende temperatur..
permeabilitet (k) Uttrykk for et materiales vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s.
pilsignal Signal med en, to eller tre lysåpninger som viser rødt, gult eller grønt pilsymbol (signal nr 1082)
planskilt kryss Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke krysser hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer via ramper.
planum Overflaten av underbygningen. Se også traubunn.
plastisitetsgrense (Wp) Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jordarten til en 3 mm tykk tråd.
plastisitetsindeks (Ip) Differansen mellom flytegrense (WL) og plastisitetsgrense (Wp).
platebelastningsforsøk Metode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en vegkonstruksjon. Brukes til måling av en vegs E-modul eller bæreevne og til kontroll av komprimeringsgraden
poleringsmotstand (PSV) For et steinmateriale uttrykt ved poleringsverdi (PSV = Polished Stone Value).
polymermodifisert bindemiddel Bindemiddel som inneholder polymer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper med hensyn til bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, etc.
polymermodifisert bitumen, (PMB) Bitumen som er tilsatt polymerer, for å forbedre asfaltdekkets egenskaper (tåle større påkjenninger fra trafikk og klima). Type og mengde polymermodifisering bestemmes bl.a. ut fra hvilke egenskaper man ønsker å forbedre.
polystyren, ekspandert (EPS) Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater eller blokker av forskjellig størrelse. Brukes i vegbygging først og fremst som lett fyllmasse.
polystyren, ekstrudert (XPS) Smeltet polystyren som under høyt trykk ekstruderes gjennom en dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring.
poretall (e) Forholdet mellom jordmassens totale porevolum og jordpartiklenes sammenlagte faste volum.
porøsitet (n) Forholdet mellom volumet av luft og vann i en jordartsprøve og prøvens totalvolum. Uttrykkes normalt i %.
prefabrikkert element Betongelement framstilt i fabrikk.
presplitting Kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges før en salve eller på det/de første tennernummeret/- ene i en salve.
primærkonflikt En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som er definert som konflikterende, og som ikke kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
primærsignal Et signal for en tilfart som trafikanten først møter ved ankomsten til et signalregulert område
primærveg Den vegen i et vegkryss eller vegnett som har en overordnet funksjon.
prioritering (i signalanlegg) Prioritet som gis til en bestemt kategori vegbrukere i et signalregulert kryss, på en vegstrekning eller i et nettverk.
privilegietid Den tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan skifte umiddelbart fra rødt til grønt ved anrop. Anvendes normalt kun i signalgrupper for gående.
privilegietid for kollektivtrafikk Den tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan anrope for å få forlengelse av grønntiden i et signalanlegg.
Proctor Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tørrdensitet for jordarter, iht. standardisert prosedyre. Se også vanninnhold, optimalt. Metoden har to hovedvarianter:
  1. Modifisert Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 5 lag i en standardisert form med en ca. 4,8 kg stamper med ca. 45 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi ved Modifisert Proctor er ca. 2,7 MJ/m3, som er ca. 4,5 ganger større enn spesifikk komprimeringsenergi for Standard Proctor.
  2. Standard Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 3 lag i en standardisert form med en ca. 2,63 kg stamper med ca. 30 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi er ca. 0,6 MJ/m3.
produksjonskontroll Kontroll av den løpende produksjon på et veganlegg. Utføres av entreprenøren.
produksjonsunderlag Arbeidsgrunnlag, beskrivelsestekst og øvrige krav som er nødvendige for utførelse av et bestemt prosjekt.
profilsprengning Se kontursprengning.
proporsjonering Prosessen med å finne optimale blandingsforhold mellom bestanddelene i et sammensatt materiale, f. eks. asfalt og betong, for at de ønskede material-egenskaper skal bli oppnådd (”mix design”).
puffin Et signalanlegg for gående der signalhodene for gangfeltet står umiddelbart over trykknappen, og der allrødtiden forlenges når det er bevegelse i gangfeltet. Kommer fra ”Pedestrian User Friendly INtelligent”.
pukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 32/63 mm.
pukk, forkilt (Fp) Ensgradert bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet.
pukk, penetrert (Pp) Pukklag som er sprøytet/penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer.
puller Festeanordning for fortøyning av båt.
påhengskrefter Krefter fra omliggende løsmasser på peler og fundamenter mv. Brukes også om krefter på eksisterende fylling som skyldes breddeutvidelse. Årsaken er gjerne deformasjoner i de omliggende massene.
påhugg Den første salve for en bergskjæring eller for en tunnel (tunnelpåhugg).
påkjørselsvern Element som skjermer konstruksjonsdel mot påkjørsel fra vegtrafikk, skinnegående trafikk, skipstrafikk osv.
pålitelighet For bru: Konstruksjonens eller konstruksjonsdelens evne til å oppfylle de fastsatte kravene den er dimensjonert for gjennom den dimensjonerende brukstid.
rampe Forbindelsesveg mellom kryssende veger. dekker:
- avkjøringsrampe: Forbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk til en primærveg.
- påkjøringsrampe: forbindelsesveg mellom kryssende veger.
rampekontroll Signalregulering på en rampe med det formål å kontrollere trafikken som kjører inn på hovedvegen, slik at det oppnås god trafikkavvikling nedstrøms.
randbebyggelse Spredt bebyggelse langsetter en veg.
rasteplass Areal utenfor kjørebanen hvor trafikanten kan stanse for rast og hvile.
recess  Ferjes understøttelse for brufront.
redningstjenester Alle lokale eller landsdekkende tjenester som er enten offentlig eller private, som rykker ut ved en ulykke, herunder Politi, Brann- og redningsvesen samt ambulansetjenesten og andre redningsmannskaper.
reguleringsplan Detaljert grunnutnyttelsesplan for et større eller mindre område, utarbeidet etter plan- og bygningsloven.
reisetid Den tid et kjøretøy eller en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet.
rekkverk En anordning som benyttes med hensyn til å redusere skader ved en ulykke. Begrepet brukes generelt for kjøresterkt rekkverk som er i samsvar med NS-EN 1317-2 [17]. 
rekkverk for gående og syklende se gang- og sykkelrekkverk 
rekkverkets høyde (H) Høyde av rekkverk målt fra overkant slitelag til toppen av det øverste rekkverkselementet
rekkverksbredde (B) Avstanden mellom forkant og bakkant av rekkverket (inkl. føringselement og stolper).
rekkverksende En spesiell rekkverksutforming eller konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk, se også ettergivende rekkverksende.
rekkverksforlengelse Rekkverkstrekninger før eller etter et faremoment
rekkverksrom Et område for plassering av rekkverk der rekkverkets funksjon kan ivaretas. Ut fra konstruktive hensyn gjelder ulike krav for veger og bruer.
rekkverksstolpe Element i et rekkverk med stolper som bærer rekkverkets føringselementer og overfører belastningen fra denne og ned i vegkroppen eller brudekket. 
relativ offset Offset i sekunder mellom oppstart av grønt lys i ett signalanlegg og et annet.
remix Metode for dekkefornyelse der eksisterende vegdekke varmes opp før det freses og det tilsettes nytt bindemiddel. Det tilføres ny asfaltmasse, typisk 20-40 kg/m² for å kompensere for bortslitt masse og justering av setninger. Se også remix pluss.
remix pluss Metode for dekkefornyelse som skiller seg fra remix ved at alt nytt asfaltmateriale legges som et eget dekke over det freste gamle dekket.
rensk Fjerning av løs stein i sprengte eller naturlige bergoverflater for å hindre steinnedfall; omfatter også rengjøring før sprengning. Hovedtyper: Vann eller luftspyling, maskinell rensk og manuell rensk (renskespett m.m.)
rensk av bergoverflate  Rengjøring av avdekket berg før sprengning. Angis med forskjellige nøyaktighetskrav. Brukes også før støp mot berg eller sprengt berg.
repaving Metode for dekkefornyelse der eksisterende dekke varmes opp før det freses eller rives og planeres. Nytt slitelag, typisk 50-60 kg/m2 legges sammenhengende på toppen før massen komprimeres.
reservekapasitet Forskjellen mellom kapasiteten i et kryss og det aktuelle trafikkvolumet (ofte uttrykt i prosent av kapasiteten).
resess Ferjas understøttelse for brufront.
responstid For drift og vedlikehold: tiden fra avvik fra krav oppstår til utbedring av avvik er igangsatt/utbedret. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget. Utbedring av avvik anses igangsatt når utbedringspersonell er på stedet hvor avviket har oppstått og arbeid med å identifisere avvik og årsaker til avviket eller fysisk arbeid med utbedring av avviket pågår.
resulterende fall Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene.
retardasjonsfelt Fartsreduksjonsfelt hvor kjøretøyene retarderer i forbindelse med avkjøring.
retrorefleksjon Skiltfoliens evne til å reflektere lyset fra billyktene tilbake til føreren.
retrorefleksjonskoeffisient Mål på skiltfoliens synlighet i mørke. Måleenheten for retrorefleksjonskoefisienten R’ er cd lx-1 m-2.
rettholt 3-5 m lang «linjal» for måling av overflaters jevnhet. Til måling av ujevnheter ved skjøter på asfaltdekker brukes ofte 1 m lang rettholt
robusthet Evnen en konstruksjon har til å tåle hendelser som brann, eksplosjoner, støt eller følgene av menneskelige feil uten å bli skadet i et uforholdsmessig omfang sammenlignet med den opprinnelige årsaken.
romvekt Se bulkdensitet. Se også densitet.
rundkjøring Betegnelse på kryss i plan der forbindelsen mellom de kryssende veger skjer ved envegskjøring rundt en trafikkøy.
ruterkryss Planskilt kryss mellom to gjennomgående veger med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra primærvegen ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene etter. På sekundærvegen vil de ulike trafikkstrømmene krysse hverandre. Krysstypen kalles også diamantkryss.
rød hvile Signalanlegg med hvilestilling i rødt lys i alle tilfarter.
rødt stoppblinksignal To horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å stenge en vegstrekning i korte perioder (signal nr 1094).
rømningstunnel Tunnel med smalt tunnelprofil, som ivaretar krav til nødutgang i lange ettløpstunneler. Bygges parallelt med hovedtunnelen og med tverrforbindelser mellom løpene.
salve Et bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenningsoperasjon. Betegnelsen nyttes om bergpartiet både i fast og løs tilstand (før og etter detonering).
salveplan Skriftlig plan med skisse som beskriver boring, lading, tenningsnummerering og dekking av den enkelte salve.
salverapport Skriftlig rapport som beskriver resultatene av den enkelte salve.
samkjøring Styreform med to eller flere signalanlegg, som har samme faste omløpstid eller multiplum herav.
samlekum Kum for samling og videreføring av vann fra drensledninger og/eller lukkede ledninger.
samleveg Forbindelsesveg mellom atkomstveg og hovedveg i et differensiert vegsystem.
sand Naturlig forekommende steinmateriale hvor sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende.
sanddren lag av permeabel sand i vegens underbygning og/eller undergrunn. horisontale sanddren benyttes for drenering av tilstøtende fyllingsmasser. Vertikale sanddren er  vertikale søyler av permeabel sand i vegens underbygning og/eller undergrunn.
sandfang Kum hvor bunnen ligger 80-100 cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet.
sandfangskum Kum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås.
sekundærkonflikt En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
sekundærsignal Et signal i et signalanlegg som viser samme signalbilde som primærsignalet, og som er plassert nedstrøms for primærsignalet.
sekundærveg Den veg i et vegkryss eller vegnett som har underordnet funksjon.
selektiv kjøretøydetektor En detektor som kun reagerer på visse kjøretøy, identifisert på deres karakteristika eller en elektronisk brikke.
selvdrenerende materialer Et materiale er vanligvis selvdrenerende dersom mindre enn 7 % av materialet mindre enn 22,4 mm passerer 63 μm siktet (se også vannømfintlighet)
senketunnel Tunnelkonstruksjon som plasseres i en utgravd grøft under vann og deretter tildekkes med løsmasser.
senterlinje Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig 2-feltsveg vil senterlinja ligge midt i kjørebanen.
senterlinjeavstand Avstand fra forlengelsen av bruas senterlinje til ytterkant fenderverk på tilleggskai målt i høyde MV + 1m.
sentralovervåkning Et system som innsamler opplysninger fra ett eller flere styreapparater i signalanlegg om apparatenes, signalenes og detektorenes driftstilstand.
sentralstyring Styring og overvåking av signalanlegg ved hjelp av en styresentral.
separasjon Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et materiale som gjør at dette blir mindre homogent.
serviceanlegg Anlegg som gir trafikanten anledning til avkobling, avslapping, samt å få dekket eventuelle behov for andre tjenester både for seg selv og kjøretøyet.
setning Volumreduksjon av løsmasser. Setninger oppstår vanligvis på grunn av lastøkning på løsmassene ved tyngden av fyllinger og konstruksjoner, eller på grunn av poretrykksreduksjon ved grunnvannssenkning eller drenering i tunneler.
sideanlegg Samlebetegnelse for ulike anlegg for stopp, som: serviceanlegg, rasteplass, stopplomme, kontrollplass, vektplass, kollektivterminal (bussterminal), godsterminal, parkeringsplass (inkl. samkjørselplass og oppstillingsplass) og kjettingplass
sidegrøft grøft langs vegen for samling og bortleding av overflatevann og/eller drensvann. Dekker grunn sidegrøft og dyp sidegrøft:
- grunn sidegrøft: sidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann. Drensvannet bør samles opp i lukket drenering.
- dyp sidegrøft: sidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann og drensvann.
sidehinder Objekter eller konstruksjoner som kan forårsake alvorlig skade ved påkjørsel. Eksempler kan være bygning, mur, pilar, bergskjæring, steinkurver, stor stein, stolper, skiltportaler, trær, trestubber, ikke-ettergivende konstruksjoner osv. 
sideområde Sideområde omfatter areal utenfor vegkant og består av følgende arealer: Grøfteskråning // Skjæring/fylling // Sideterreng
siderekkverk  Rekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel på bare én side.
sidetak Brukes om både massetak og materialtak. Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til vegkroppen.
sideterreng Areal langs veg utenfor fyllingsfot og skjæringstopp
signal For signalregulering: en dynamisk beskjed gitt til vegbrukere.
signal for kollektivtrafikk Signal med hvite symboler i et signalanlegg, beregnet på trafikk i kollektivfelt (signal nr 1088).
signalanlegg Et styreapparat og vanligvis flere trafikksignal som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
signalanlegg, frittstående Signalanlegg som styres uavhengig av andre signalanlegg.
signalbilde Signalet fra en lysåpning eller fra en kombinasjon av flere lysåpninger i et signalanlegg på et gitt tidspunkt.
signalgruppe Signalhoder som styres fra samme utgang i styreapparatet i et signalanlegg.
signalgrupper, konflikterende To eller flere signalgrupper i et signalanlegg som vil skape konflikterende trafikkbevegelser hvis de gis grønt lys samtidig.
signalgruppestyring En trafikkstyrt strategi der grønntidsutmålingen gjøres separat for hver enkelt signalgruppe i et signalanlegg.
signalhode Enhet i et signalanlegg med innsatser for lamper og eventuelle skjermer.
signalplan Se Signalvekslingsplan.
signalregulering, konfliktfri Styreform der alle primær- og sekundærkonflikter løses ved signalregulering
signalregulert kryss  Kryss hvor de ulike trafikkstrømmene er regulert ved trafikksignaler.
signalstolpe En stolpe som bærer ett eller flere signalhoder.
signaltider Varigheten av rødt, gult, gult/rødt eller grønt lys i et signalanlegg.
signaltverrsnitt Et sett av overhengende kjørefeltsignaler i et punkt på en vegstrekning.
signalvekslingsplan En plan som viser hvordan hver signalgruppe i et signalanlegg veksler signalbilde i forhold til de øvrige signalgruppene
sikkerhetsavstand Fast del av sikkerhetssonens bredde (S) som er en funksjon av vegens fartsgrense og trafikkmengde.
sikkerhetsdokumentasjon Den dokumentasjon som skal foreligge for å få tunnelen sikkerhetsgodkjent
sikkerhetsforvaltning For tunnel: Ansvar for at, i dette tilfelle tunnelene, er utrustet, driftet og vedlikeholdt på en slik måte at de tilfredsstiller krav som lover og forskrifter stiller. Dette innebærer også å sørge for at nødvendige tiltak blir iverksatt. (sikkerhetsmessig og i forhold til bevaring av den investerte kapitalen).
sikkerhetsgodkjenning For tunnel: autorisering / godkjenning (av en tunnel)
sikkerhetsrom Et område mellom et innerrekkverk og et ytterrekkverk på bru, som tjener som oppholdsareal ved vedlikehold/nødstopp og som ikke er beregnet på gang/sykkeltrafikk.
sikkerhetssone Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke forekommer faremomenter.  
sikkerhetssonens bredde (S) Bredden av sikkerhetssonen. Den måles vinkelrett og horisontalt ut fra kjørebanekanten.
sikkerhetstid Den minste tid som av sikkerhetsmessige årsaker kan være mellom konflikterende signalgruppers grønne lys.
sikring All bruk av materiell som gir en fysisk beskyttelse av arbeidere og trafikanter.
sikringsstøp Utstøping av betong mot løst berg.
sikt, fri Sammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde (a1) over kjørebanen.
sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurve ved sikting av materialet gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt).
siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse.
siktstørrelse Minste fri maskevidde/åpning (sidekant) i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. dx angir siktstørrelsen ved x % gjennomgang. Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D).
siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D) Siktstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre siktstørrelse, D = øvre siktstørrelse). Innen visse grenser aksepteres det at materialet har en andel understørrelse og overstørrelse. Motsetning: Den størrelse som 100 % av materialet er mindre enn, se steinstørrelse, maksimal.
sikttrekant Område ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt.
silt Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den dominerende.
singel Naturlig forekommende steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 16/45 mm.
sirkulasjonsareal Angir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya, og er begrenset av rundkjøringens ytre diameter. Overkjørbart areal regnes ikke inn i sirkulasjonsareal
sjakt Synk eller stigort, vertikalt eller sterkt skrånende rom i berg med stor utstrekning i lengdeaksen
skadekostnad Et kostnadsvektet mål på antall drepte eller skadde personer per kilometer veg per år
skaderisiko Risiko for personskade knyttet til sammenstøt med et objekt i vegens sideområde, et element av vegens sideområde, et vegsikringsutstyr eller et annet kjøretøy.
skaderisikoklasse Skaderisiko for bilister ved påkjørsel av vegsikringsutstyr iht. NS-EN 1317-1 [17]. Skaderisiko deles i 3 klasser fra A til C hvor A gir den laveste risikoen.
skillelinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige og spesielle kjørefelt i samme retning.
skiltmyndighet Den som har eller har fått delegert myndighet etter skiltforskriften til å fatte vedtak om bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler, og som har fullmakt til å godkjenne arbeidsvarslingsplaner.
skiltplan Plan som viser detaljerte tegninger av alle skilt, tekniske krav til skilt og oppsettingsutstyr og nøyaktig plassering.
skinnegående trafikk fellesbegrep for jernbane, T-bane, osv..
skjerm For belysning: Utstyr montert over fronten av lampen for å redusere fantomeffekten eller innsnevre synbarheten i et signalanlegg.
skjærfasthet, udrenert (cu) Fra engelsk: cohesion, undrained (cu ). Skjærspenning ved brudd i finkornige jordarter som følge av hurtig belastning (relativt hurtig belastning slik at porevannet ikke dreneres ut).
skjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum
skjæringshøyde Høydeforskjell fra vegkant til skjæringstopp.
skredsikring Konstruksjoner for å hindre at skred utløses eller at skred treffer vegen.
skråningshøyde (SH) Summen av alle skråningshøyder (høydeforskjell) med helning brattere enn 1:4 som befinner seg innenfor sikkerhetssonen
skulder Den del av vegen som ligger utenfor kantlinjen.
skulderbredde På oppmerket veg: avstand mellom senter kantlinje og skulderkant.
På grusveg: avstand mellom kjørebanekant og skulderkant.
skumbitumen Oppvarmet bitumen som er midlertidig skummet ved tilsetting av små mengder vann. Teknikken brukes ved bitumenstabilisering og produksjon av skumgrus (Sg).
skumglass Produkt til frostsikring og lett fylling, basert på glassavfall som gjennom en industriell prosess omdannes (skummes) til granulat med karakteristisk sortering ca. 10/50 mm og løs romvekt (bulkdensitet) ca. 180-250 kg/m3.
skyttelsignalanlegg Signalanlegg med trelyssignal som anvendes for vekselvis envegsregulering av enfelts vegstrekning.
slemmeanalyse Metode for bestemmelse av den delen av kornkurven som er under 0,063 mm kornstørrelse. Metoden er basert på kornenes sedimentasjonshastighet i vann.
slettsprengning kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges på det/de siste tennernummeret/-ene i en salve.
slitelag Det øverste laget i et vegdekke. Settes sammen/beregnes for å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger.
sløyfedetektor En eller flere vindinger av kabel installert i vegbanen som utgjør del av en kjøretøydetektor som utnytter endringer i det elektro-magnetiske feltet forårsaket av et kjøretøy.
snunisje Bygges i ettløpstunneler over en viss lengde for å muliggjøre at store kjøretøyer kan snu i en nødsituasjon
snuplass Plass som er beregnet for å snu et kjøretøy.
snø- og skredsikringsanlegg Anlegg etablert for å hindre at skred (snø eller jord- og steinmasser) når fram til vegen (fanggjerder, fangvoll, murer m.m)
snøklasse Dimensjoneringsklasse for rekkverk som beskriver rekkverkets evne til å motstå brøyteskader samt andre snøskader iht. EN 1317-5. Snøklasse deles i 4 klasser fra 1 til 4 hvor 4 gir den laveste risiko for brøyteskader
sommerdøgntrafikk (SDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med faktoren (365/4).
sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d/D). Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D). En sortering kan, i motsetning til en kornfraksjon, inneholde overstørrelser og understørrelser, f.eks. 22/125.
sperrelinje Heltrukken linje som skiller kjørefelt, og som angir forbud mot å krysse eller berøre linja.
spesialtransport Spesialtransport er kjøring av udelbart gods som gir større belastning på vegnettet enn tillatt bruksklasser slik at det må innhentes dispensasjon før kjøring. Omfatter transport av anleggsmaskiner, knuseverk og lignende som ikke har stor samfunnsmessig betydning.
splitter Overgang ved splitting av et midtrekkverk til to siderekkverk.
spredt bebyggelse Områder utenom byer og tettsteder, og områder med randbebyggelse.
spredt bolting Setting av bolter uten et system i boltemønsteret
sprengningsplan Overordnet plan for sprengningsarbeidene.
sprengt stein Utsprengte bergmasser uten spesielle krav til bearbeiding og sortering.
sprengt stein, sortert Utsprengte bergmasser som har gjennomgått en enkel bearbeiding for å sikre at maks. steinstørrelse er i henhold til angitte krav, eventuelt også at overskudd av finstoff er fjernet.
SRT-verdi Friksjon målt med pendelapparat (British pendulum tester)
stabilisering Forbedring av et materiales byggetekniske egenskaper ved mekanisk bearbeiding og/eller tilsetting av for eksempel bitumen, kalk eller sement.
stabilitet Definisjonen har ulike betydninger:
1. Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E-modul, CBR- verdi, Marshallverdi (se Marshallprøve) m.v. 
2. konstruksjons evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger.
stavsikt Også kalt langmaskesikt. Sikt med parallelle stenger i innbyrdes lik avstand (rektangulære åpninger), til forskjell fra kvadratsikt.
stedsansvarlig Person som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår og som skal holde tilsyn med og sørge for at varsling og sikring til enhver tid er i tråd med arbeidsvarslingsplanene, samt føre loggbok.
steinkurver Se gabioner
steinmateriale Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging), så som filler, grus, kult, pukk, rundkamp, sams grus, sams pukk, sand, singel, steinmel
steinstørrelse, maksimal Maskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse.
steinstørrelse, maksimal (Dmaks. ) Dmaks. Er den steinstørrelse som 100 % av et steinmateriale er mindre enn. Også kalt største steinstørrelse
stigningsgrad Kjørebanens helning i lengderetningen. Regnes som positiv i stigning og negativ i fall.
stikkprøvekontroll Byggherrens kontroll av den løpende produksjon i omfang vesentlig mindre enn driftskontrollen.
stikkrenne Vanngjennomløp på tvers av vegen med max. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold.
stivhet Definisjonen har ulike betydninger:
1. Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Forholdet mellom stabilitet og flyt målt på Marshallprøve.
2. for konstruksjon: Kan brukes om konstruksjonsdelers stivhet, materialers stivhet, jordas stivhet, peler/pelegruppers stivhet, platers stivhet, osv.
stopplinje Linje på tvers av kjøreretningen som trafikken skal stanse oppstrøms for når det er påbudt av stoppskilt, lyssignal eller jernbanesignal.
stopplomme Areal inntil kjørebanen for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppnisje Areal inntil kjørebanen i tunnel for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppsikt Nødvendig siktlengde fram til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, reagere, vurdere om han skal bremse og bremse kjøretøyet til stopp.
strossing Sprengning for å utvide tverrsnittet i en tunnel eller bergskjæring.
stuff Arbeidsfront i tunnel, sjakt, bergrom eller skjæring. se også:
- bak stuff: begrep for å betegne arbeider som kan utføres slik at de ikke medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff.
- ved stuff: begrep for å betegne arbeider som må utføres slik at de medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff, se også
bak stuff.
styreapparat En enhet i et signalanlegg som tenner og slukker de enkelte lysåpningene i de tilknyttede signalgruppene.
styreform Metode for å skifte signalbilder. Styreformen kan være manuell styring, tidsstyring eller trafikkstyring, og kan utføres samordnet eller ikke.
styresentral En enhet som enten direkte eller via undersentraler styrer og overvåker styreapparatene i et samordnet system av signalanlegg.
styrestrategi Algoritme for utmålingen av grønntider og tidspunkter for start av grønt lys i et signalanlegg.
styrkeindeks (SI) Summen av indeksverdiene for alle lag i en vegoverbygning ned til grunnen/underbygningen.
styrkeklasse Dimensjoneringsklasse for rekkverk, støtputer og rekkverksender
støtpute Energiabsorberende sikkerhetsutstyr som over kort avstand bremser en personbil ved påkjørsel, eller som leder den forbi faremomentet. Begrepet brukes generelt for vegutstyr i samsvar med NS-EN 1317-3 [17].
støtputebil Større kjøretøy påmontert godkjent støtabsorberende utstyr, benyttes som flyttbar tversgående sikring ved arbeid på veg (også kalt TMA).
støynivå Angir støymengden som et område blir utsatt for. Støynivå måles i dBA.
støyskjerm Konstruksjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
støyvoll Opphøyd terrengformasjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
subbus Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjoner er tatt ut.
Sv 12/100 Sv 12/100 gir et vegnett for spesialtransporter med aksellast opp til 12 tonn (120 kN) og totalvekt opp til 100 tonn (1000 kN). Det gis kun tidsbegrenset dispensasjon og det skal kjøres med følge så fremt bruer på omsøkt strekning ikke er klarert for fri kjøring sammen med annen trafikk.
Sv 12/65 Sv 12/65 er vegnettet for motorredskaper (tidligere kalt mobilkrannett). Benyttes av mobilkraner, betongpumpebiler, lifter og lignende som ikke brukes til transport av nyttelast. Største tillatte akseltrykk er 12 tonn (120 kN) og største tillatte totalvekt er 65 tonn (650 kN). 
sykkelboks Oppmerket oppstillingsplass for syklende foran tilbaketrukket stopplinje i signalregulerte kryss
sykkelfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
sykkelsignal Trafikksignal beregnet for syklister (signal nr 1084).
sykkelveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
synkpuls En synkroniseringspuls utsendt av et styreapparat i et signalanlegg eller styresentral for samordning av et annet styreapparat.
systematisk bolting Setting av bolter med et system i boltemønsteret.
sømboring Tett boring av parallelle hull i konturen som ikke lades.
takfall Vegens tverrfall på en rett strekning hvor midtlinja er toppunkt og hvert kjørefelt har helning ned mot skulderen. Helningen er vanligvis 3 %.
taktil pil En indikator for synshemmede som angir gangretning og/eller grønt signal for gående.
telebrudd Brudd i vegdekket hvor telefarlig materiale fra underlaget trenger opp.
telefarlig jordart Jordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapillært til frostsonen.
telefarlig materiale (overbygning) Overbygningsmateriale som på grunn av høyt innhold av de fineste fraksjoner anses som telefarlig og/eller vannømfintlig. Se telefarlighet og vannømfintlighet.
telefarlighet Egenskap ved jordarter og steinmaterialer som på grunn av høyt innhold av de fineste kornfraksjoner medfører dannelse av islinser ved innfrysing med tilgang på vann. Man kan dermed få telehiv, og nedsatt bæreevne ved opptining. Se også telefarlighetsgrad og vannømfintlighet.
telefarlighetsgrad En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig).
telehiv Løfting som følge av frost og påfølgende teledannelse i underliggende telefarlige jordarter.
teleløsning Den periode hvor telen går ut av vegkroppen (islinser smelter), og hvor bæreevnen er på sitt laveste.
telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden, når telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste.
teleskader Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd.
TEN-T vegnett Det transeuropeiske vegnettet som er definert og er vedtatt i vedtak nr 661/2010/EN.
teoretisk sprengningsprofil Fastlagt teoretisk areal og buelengde for hvert tunnelprofil.
terminal a. Passasjerterminal: Sted for omstigning til, fra og mellom rutegående kollektivt transportmiddel  // b. Godsterminal: Sted for inn- og utlevering samt opplasting av gods.
terrenggrøft (overvannsgrøft) Grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortleding av vann.
tett bebyggelse Omfatter sentrumsområder, gater, kvartaler, sammenhengende fasaderekker og tung bybebyggelse.
tettsted Et område hvor det bor over 200 mennesker, og der det ikke er mer enn 50 m mellom husene.
tid, helrød Et intervall i et signalanlegg da samtlige signalgrupper som inngår i vekslingen viser signalbildet rødt.
tidsluke Tidsrommet mellom samme punkt på to kjøretøy som kjører etter hverandre for eksempel front-front.
tidsstyring En styreform i et signalanlegg der en benytter en fast rekkefølge og fast varighet av tidsintervall.
tidsstyrt signalplanskifte Veksling mellom ulike signalplaner til forutbestemte tidspunkter.
tid-veg diagram Et diagram for en rekke av trafikksignalanlegg som viser anleggenes plassering på ”Veg”-aksen og hovedsignalenes veksling på ”Tid”-aksen. Dette kan benyttes til å prosjektere og kontrollere tidsetting av ”grønne bølger”.
tilbakefylling Definisjonen har ulike betydninger:
1. Tilbakefylte masser fra grøftebunn til tilbakefyllingens toppunkt (der tilbakefyllingen treffer skjæringen).
2. tilbakefylte masser inntil konstruksjon (landkar, støttemur, kulvert o.l)
tilbakefyllingens høyde Definisjonen har ulike betydninger:
1. Høydeforskjell mellom grøftebunn og tilbakefyllingens toppunkt.
2. Høyden av de tilbakefylte massene inntil konstruksjon (landkar, støttemur, kulvert o.l)
tilfart Del av veg som leder trafikk inn i et vegkryss eller mot et gangfelt.
tilleggskai Den del av kai som ferja legger til.
tilleggskai Den delen av kaien som ferja legges inntil.
tilleggsutstyr Utstyr som kombineres med et godkjent vegsikringsutstyr. Tilleggsutstyr kan f.eks. være ekstra rekkverksskinne, underkjøringshinder, stolpebeskyttere, blendingsskjermer, skiltstolper, støyskjermer eller lignende.
tilrettelagt kryssing Punkt som er tilrettelagt for kryssing av kjøreveg for myke trafikanter, uten at gangfelt er anlagt.
tilsettingsstoffer Fellesbetegnelse for material som tilsettes som del av eller i tillegg til et bindemiddel for å forbedre eller forandre egenskaper ved det ferdige laget.
tilslag Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt, betong, sementstabiliserte materialer eller i ubunden form.
tilslag, fint Betegnelse for tilslag der d er lik 0 og D er mindre enn eller lik 4 mm.
tilslag, grovt Betegnelse for tilslag der d er større enn eller lik 1 og D er større enn eller lik 4 mm.
tilslag, resirkulert Tilslag fra bearbeiding av materialer tidligere brukt i bygg- og anleggsbransjen eller fra restbetong. Se asfalt, knust (Ak), gjenbruksbetong og gjenbruksasfalt.
tilslag, samfengt Blanding av grovt og fint tilslag. D er lik 0 mm og D er større enn eller lik 4 mm.
tiltakstid  For drift og vedlikehold: tiden fra avvik fra krav oppstår til avvik er utbedret. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget.
T-kryss Trearmet veg-/gatekryss.
tolking av rør Trekke en tolk gjennom et nylagt rør. En tolk er en kule eller annet med utvendig mål tilsvarende minimum innvendig lysåpning for røret. Tolken har trekketau i hver ende, slik at den kan trekkes tilbake hvis rørdeformasjonene er for stor. 
toppmasser Samlebetegnelse for løsmassetypene (1) toppmasser for naturlig revegetering (2) jordbruksjord, inkludert rotsonelag og (3) andre toppmasser. Toppmasser omfatter øverste jordsjikt som er biologisk aktiv, den inneholder plantedeler, frø og røtter, samt mikroliv. Tykkelsen av tilgjengelige toppmasser vil avhenge av stedlige forhold, type jordprofil og vegetasjon. Hvordan toppmassene skal håndteres avhenger av hva de inneholder og hvilken vegetasjon som skal etableres. Ved gjenbruk av toppmassene, vil det bli gjenvekst av de artene som finnes i den aktuelle jorda. Se også "jordbruksjord", "toppmasser for naturlig revegetering" og "toppmasser, andre".
toppmasser, andre Toppmasser fra skrotemark, hager, vegkant og andre areal. De kan være lettere forurenset (tillatt å gjenbruke) eller infisert av ugras eller skadelige arter. Disse massene inngår ikke i de to kategoriene "jordbruksjord" og "toppmasser for naturlig revegetering".
toppmasser for naturlig revegetering Toppmasser fra utmarksarealer, egnet for naturlig revegetering. Inneholder strøavfall, torv, humus og mineraljord med frø, plante- og rotdeler fra naturlige plantesamfunn. Avtaking av toppmasser omfatter både feltsjiktet av planter (gras, urter, lyng) og øverste jordsjikt. Det er ofte knapphet på toppmasser for naturlig revegetering til bruk når inngrep i natur skal restaureres.
topprekkverk Rekkverk plassert på toppen av betongrekkverk.
track paving Metode for legging av asfalt kun i hjulsporene. Eksisterende masse i hjulsporene er oppvarmet, og ofte også revet opp for å forbedre kontakten mellom gammel og ny asfalt. Se også sporfylling.
trafikant Enhver person som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg.
trafikantgruppe Angir en bestemt type trafikant.
trafikkareal Areal beregnet for trafikkering (ferdsel) av fotgjengere og kjøretøy.
trafikkbelastning, N N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle.
trafikkdeler Areal eller fysisk skille mellom ulike trafikantgrupper.
trafikkgruppe Inndeling av trafikkbelastning i grupper (trafikkgruppe A t.o.m. F) som funksjon av sum ekvivalente 10 tonns aksler i dimensjoneringsperioden.
trafikkmengde Se årsdøgntrafikk (ÅDT). Se også sommerdøgntrafikk (SDT), årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)
trafikkrom i tunnel, definert ved kjørebanebredde og fri høyde.
trafikksignalanlegg Et styreapparat og et eller flere signaler som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
trafikksikkerhetsvurdering Faglig vurdering utført i samarbeid med en trafikksikkerhetsrevisor eller annet tilsvarende faglig kvalifisert personell
trafikksikkert sideterreng Sideterreng/sideområde innenfor sikkerhetssonen som er utformet slik at der minimeres skadeomfanget på mennesker og materiell ved en utforkjøring, samt å gi føreren mulighet til å gjenvinne kontrollen over kjøretøyet
trafikkstrøm Trafikk med likt kjøremønster, f.eks. samme svingebevegelse.
trafikkstyring  - del trafikkstyring: en styreform der minst en, men ikke alle signalgrupper i et signalanlegg er trafikkstyrt.
- full trafikkstyring: en styreform med detektorer i alle signalgrupper i et signalanlegg.
trafikkstyrt signalplanvalg Valg av signalplan i et signalanlegg på grunnlag av informasjon fra en eller flere detektorer.
trafikkstyrt signalregulering av kryss Signalregulering i kryss automatisk tilpasset til den aktuelle trafikketterspørsel som registreres av trafikkdetektorer.
trafikkvolum Antall kjøretøy eller personer som passerer et snitt i løpet av en definert tidsperiode
trafikkøy Areal eller fysisk skille i kryss som det ikke skal kjøres over og som skiller ulike motoriserte trafikkstrømmer. En trafikkøy kan være oppmerket på vegen, eller en forhøyning avgrenset med kantstein
trompetkryss Trompetkryss er et planskilt T-kryss med direkteførte ramper.
trykknapp En detektor i et signalanlegg som overfører en impuls til styreapparatet når den brukes av gående, og som kvitterer for dette ved å tenne et hvitt eller gult lys.
tunnel Byggverk som fører vegen i en underjordisk eller undersjøisk passasje.
tunnelklasse tunneler deles inn i tunnelklasser (A - F) basert på trafikkmengde og tunnellengde.
tunnellengde Det lengste kjørefeltets lengde, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.
tunnelportal Betongkonstruksjon som bygges i tunnelmunningene for å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker, stein, snø og is, og for å hindre at vann renner ut i vegbanen.
tunnelprofil total bredde av tunnelløp i kjørebanenivå (f.eks. T10,5 = bredde 10,5 m)
tunnelpåhugg se påhugg
tverrfall Kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse, se også overhøyde.
tverrfase En fase i et signalanlegg med grønt lys på sekundærvegen.
tverrforbindelse Forbindelse mellom to parallelle tunnelløp.
tverrprofil Definisjonen har ulike betydninger:
1. Snitt av en veg vinkelrett på vegens midtlinje.
2. tverrprofil av elveløp (under bru).
tømmerforbinder Benyttes for å binde sammen EPS-blokker. Den har tosidet fortanning som presses inn i EPS-en for å holde blokkene på plass ved utlegging. Se V221 for nærmere beskrivelse.
tømmingstid Definisjonen har ulike betydninger: 1. For gående: Tiden en gående i et signalanlegg bruker på å krysse kjørebanen fra kantstein til kantstein.  // 2. For kjørende: Tiden et kjøretøy i et signalanlegg bruker fra det passerer stopplinjen og til det har passert konfliktpunktet.
ukanalisert kryss Kryss hvor ingen av tilfartene har fysiske eller oppmerkede øyer for å lede og separere trafikken.
ulykkesfrekvens Antall politirapporterte personskadeulykker per million vognkilometer.
ulykkestetthet Antall politirapporterte personskadeulykker pr. km og år.
underboring Boring under prosjektert sprengningsnivå.
underbygning Definisjonen har ulike betydninger:
  1. En fellesbetegnelse for undergrunn, forbedret og fylling opp til planum.
  2. For bru: Bæresystem under lagernivå. Vær oppmerksom på at definisjonen kan være annerledes for prosjektering i forbindelse med skinnegående trafikk.
undergang Planskilt kryssing under en veg/gate.
undergrunn Eksisterende masser i grunnen.Når undergrunn er forbedret gjelder følgende:
- forbedret undergrunn: eksisterende masser i grunnen, som gjennom bearbeiding, evt. ved tilsetning av materialer, får en forbedret styrke i forhold til opprinnelig styrke. Eksempler på tiltak kan være komprimering, senking av grunnvannstanden og stabilisering av leire ved innblanding av kalk og sement. Formålet er å oppnå en redusert tykkelse på nødvendig overbygning. Se også grunnforsterkning med lokale materialer.
understørrelse Andel korn i en sortering som er mindre enn nedre siktstørrelse (d). Også kalt underkorn eller understein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
universell utforming Med universell utforming menes fysisk utforming eller tilrettelegging av de ulike delene i transportsystemet slik at hovedløsningene i anlegget kan benyttes av flest mulig.
uregulert kryss Kryss hvor ingen av tilfartene er signalregulert eller skiltet med vikeplikt. Her gjelder den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre.
utbøyingsklasse Utbøyingsklasse benyttes for rekkverksender og støtputer:
  • for rekkverksender: endens permanente sidevegs utbøying etter påkjørsel iht. EN 1317-7. Utbøyingsklasse (Dxy) inneholder utbøying mot vegen (fra X1 til X3) og mot sideterrenget (Y1 til Y4).
  • for støtuter: støtputens permanente sidevegs utbøying etter påkjørsel. iht. EN 1317-3 [17]. Utbøyingsklasse deles i 4 klasser: fra D1 til D4 for støtpute med trafikk på begge sider og fra D5 til D8 for støtpute med trafikk på én side. 
utbøyingsrom (U) Avstand fra rekkverkets forkant og til et faremoment bak rekkverket, f.eks. en skråningstopp eller et sidehinder.
utfart Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss (for eksempel i forbindelse med en rundkjøring).
utførelsesentreprise Entreprenørens forpliktelser er begrenset til å gjennomføre et arbeide etter arbeidsgrunnlag og beskrivelser. Kalles også «byggherrestyrt utførelsesentreprise» eller enhetspriskontrakt.
utkiling Kileformet endring i tykkelsen til et lag. Utkilingen tilpasses overgangen mellom undergrunnsmaterialer i ulike bæreevnegrupper eller i overgangen mellom materialer som kan forårsake ulikt telehiv eller ulike setninger.
uttrauing Uttak av løsmasser i eksisterende terreng for å gi plass til overbygningen. Dersom eksisterende terreng er høyere enn ferdig veg, betegnes uttaket som skjæring.
valgfri hvile Signalanlegg med hvilestilling i den retningen som sist hadde grøntbehov.
valsebetong Jordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan komprimeres med vibrerende vals like etter utleggingen.
vanndybde Dybde på vann som benyttes ved vurdering av rekkverksbehov. Vanndybden beregnes for middelflom og ved høyeste astronomiske tidevann, hvis relevant. Hydrologiske og hydrauliske metoder beskrives i veiledning V240 Vannhåndtering
vanninnhold Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoffmengden.
vanninnhold, optimalt Det vanninnhold et materiale må ha for å gi størst tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi. Ved komprimering i felt vil det gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret, og ofte være forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel Proctorforsøk i lab. Se Proctor, modifisert og Proctor, standard.
vannømfintlighet Stabilitetsegenskap ved påvirkning av vann. Et materiale er vanligvis vannømfintlig dersom minst 7 % av materialet mindre enn 22,4 mm passerer 63 μm siktet. (Se også materialer selvdrenerende.)
vedheftningsmidler Stoff som tilsettes et bituminøst bindemiddel for å bedre vedheftningen til steinmaterialet. Se amin.
vedlikehold Gjennomføring av planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde veg og/eller konstruksjoner på et fastsatt kvalitetsnivå (standard), og som dermed gjør det mulig å bruke dem til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt levetid.
vedlikehold Tiltak utført under konstruksjonens brukstid for å sikre at den kan oppfylle kravene til pålitelighet.
vedlikeholdsstrategi Planlagte tiltak for å opprettholde en bestemt standard for en definert periode.
veg Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel.
vegen kan være avkjørselsfri eller avkjørselsregulert:
  • avkjørselsfri veg: veg uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs vegen.
  • avkjørselsregulert veg: veg hvor avkjørsler kun er tillatt i begrenset antall, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan.
veganlegg Offentlige veganlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i veglova. Omfatter riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Begrepet omfatter alle tiltak som er en naturlig del av veganlegget, som bruer, tunneler, støyskjermer, støttemurer, ferjekaier, vegfyllinger, rasteplasser, omlegging av ledninger, elektriske installasjoner, ventilasjonsanlegg og riving av bygninger og anlegg.
vegarbeid Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring.
vegarbeid, kortvarig Arbeid på eller ved veg som pågår på ett bestemt sted i mindre enn ca 12 timer.
vegarbeidsområde Hele det område eller strekning hvor det er etablert midlertidig arbeidsvarsling.
vegbane Vegbane omfatter arealene kjørebane og skulder (kun asfaltert skulder på asfaltert veg), samt sykkelfelt.
vegbredde Avstand mellom skulderkantene.
vegdekke Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindlag.
vegetasjonsrydding Arbeider med hogging, rydding og fjerning av busksjikt, trær og hogstavfall og fjerning av stubber og røtter.
vegfundament Alle lag i vegoverbygningen, minus vegdekke.
vegfylling Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og vegens planum.
veggruppe Veggruppe gir et vegnett for spesialtransporter basert på tillatt bruksklasse opp til Bk 10/50.
Veggruppe åpner for to varianter av spesialtransporter:
  • Spesialtransport uten tidsbegrensning som krever generell dispensasjon og som kjøres uten vegfølge. Det kjøres da uten følge (UF) sammen med øvrig trafikk.
  • Spesialtransport med tidsbegrensing som krever dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Det vil da være restriksjoner for passering av bruer og det kjøres med følge (MF).
vegkant Ytre kant av vegskulder.
vegkonstruksjon Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv.
vegkropp Vegens overbygning og underbygning.
veglokk/vegoverbygg Konstruksjoner som bygges over vegen for å utnytte arealet over, bedre trafikksikkerheten og/eller redusere miljøulemper.
vegmyndighet Den som har myndighet etter veglovens bestemmelser.
vegolje Blanding av bitumen, tungolje og petroleum. Vegolje anvendes som bindemiddel i oljegrus. Bruk av vegolje er i de senere år betydelig redusert til fordel for mykbitumen.
vegområde Areal som eies eller forvaltes av vegmyndigheten. Omfatter vegbane og sideområde inkludert sideanlegg.
vegsikringsutstyr Vegutstyr som tjener trafikksikkerhetsmessige formål. For N101-familjø omfatter det rekkverk, rekkverksavslutninger, lukkeanordninger og støtputer.
vegstrekning, fri Den del av vegnettet som ligger utenfor kryssområdene.
vegsystem Sammenstilling av hvilke veger som finnes i et område og hvilken funksjon de ulike vegene har.
vegtype Inndeling av vegnettet i ulike typer, avhengig av vegens funksjon.
vegutstyr Utstyr (objekter) som settes opp eller monteres på eller langs veg, på sideanlegg, eller andre steder i vegområdet og som tjener trafikkreguleringsmessige, trafikksikkerhetsmessige, informasjonsmessige eller servicemessige formål.
vekselblink Et signal med to like signalbilder som lyser vekselvis.
veksling Kjøretøy i minst to ulike trafikkstrømmer som skifter felt for å tilpasse seg det videre kjøreforløpet. Veksling skjer primært i kryssområder.
vekslingstid Tiden fra en signalgruppe skifter til rødt (evt. blinkende grønt for gående) og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt.
vekstjord Løsmasser med en sammensetning av mineralsk og organisk materiale som gjør den egnet for plantevekst og rotutvikling. Vekstjord kan være kunstig blandet (innkjøpt) eller stedlig jord som er forbedret, blandet og bearbeidet, eller toppmasser som brukes direkte. Kalles også anleggsjord og dyrkningsjord.
velgraderte materialer Gradert materiale med graderingstall (Cu) større enn 15. (Se graderingstall)
velgraderte materialer Se materialer, velgraderte
ventelampe Et belyst felt på trykknappboksen i et signalanlegg som indikerer at et anrop har blitt registrert.
vertikal klaring Minste høyde mellom høyeste astronomiske tidevann (HAT) og underkant brukonstruksjon.
vertikaldren Vertikalt installerte dren som installeres i setningsgivende løsmasser for å påskynde setningene slik at overbygning og fundamenter kan bygges tidligere og med mindre fare for setninger i etterkant. Ofte i kombinasjon med forbelastning. 
vertikalkurvatur Veglinjas geometriske elementer i vertikalplanet.
vertikalkurve Kurve som brukes i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalkurveradius Radius i en sirkelkurve i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalvinkelpunkt Skjæringspunktet mellom forlengelseslinjene til vegbane og vegskråning (fyllingsskråningen) ved skråningstopp, eller til grøftebunn og vegskråning ved skråningsfot.
viltkryssing Tilrettelagt kryssingssted for ville dyr ved bruk av viltgjerde eller over-/undergang.
vindlastklasse Angir krav til omfang av vindlastberegninger på brukonstruksjon avhengig av egensvingeperiode og spennvidde.
vinterberedskapsperiode Periode av året hvor det skal være etablert vinterberedskap.
vinterdriftsklasse Inndeling av vegnettet for å beskrive ulik standard for vinterdrift. Inndelingen baseres på trafikkmengde, viktighet av veg, klima, trafikksikkerhet mm.
viskositet Beskrivelse av hvor tyktflytende en væske er. En væske med høy viskositet er mer tyktflytende enn en væske med lav viskositet.
viskositet, dynamisk Egenskap ved væske som flyter eller utsettes for flyt. Uttrykker forholdet mellom spenningen og hastighetsgradienten (forandring av hastighet pr. lengdeenhet).
viskositet, kinematisk Dynamisk viskositet dividert med væskens densitet.
volum-kapasitetforhold; v/s forhold; metningsgrad Forholdet mellom trafikkintensitet og kapasitet for et transportanlegg.
vrimlefase Egen fase i et signalanlegg hvor kun fotgjengergrupper har grønt lys.
våtsikting Vasking av materiale før sikteanalyse, hvis materialet inneholder finstoff som belegg på større steiner eller som kitter steinpartiklene sammen. Utføres for å få en mest mulig korrekt kornkurve for materialet (se sikteanalyse).
X-kryss Vegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan.
ytterrekkverk Rekkverk på bru som er plassert langs bruas ytterkant.
øvrig hovedveg Overordnet veg som knytter sammen distrikter, områder, byer og tettsteder.
øyehøyde (a1) Øyehøyde over vegbanen for en bilfører i en personbil. Øyehøyden er satt til 1,1 m.
årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy, i begge retninger, som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Finnes også ÅDT-L og ÅDT-T:
  • ÅDT-L (lange): det totale antall kjøretøy (med registrert total lengde, inkl. evt. tilhenger, > 5,5 meter) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
  • ÅDT-T (tunge): det totale antall tunge kjøretøy (med registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
Sist oppdatert:

Håndbøker