Dokumentasjonsoversikt for som bygd- og forvaltningsdokumentasjon for bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner
Byggherrens prosjektleder er ansvarlig for at dokumentasjonen blir utarbeidet og levert til arkivering.
Forvaltningsdokumentasjonen skal være tilknyttet den enkelte konstruksjon (hvert enkelt brunummer). Der samme dokumentasjon gjelder flere konstruksjoner, skal henvisning til dokumentasjon innarbeides på tegnings- og dokumentlista (Excel-dokument) for den enkelte konstruksjon.
Dokumentasjon fra prosjektering
1. Som bygd-tegninger eller som bygd-modell
Det vises til vegnormal N400 Bruprosjektering. Det vil være de samme kravene til en som bygd-modell som det er til som bygd-tegninger.
Dersom det benyttes flere modeller i byggefasen, anbefales det at modellene slås sammen slik at det blir levert én som bygd-modell. Der det arkiveres som bygd-modell, er det nødvendig at oppdatert beskrivelse av modellen samt "som bygd" av følgedokumentasjon også arkiveres.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
2. Beregninger og øvrig prosjekteringsmateriale
Det vises til vegnormal N400 Bruprosjektering.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
3. Prosedyre for bytte av fugekonstruksjon
Det skal henvises til tegninger som viser fugeplassering, fugeutforming og produktinformasjon. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.
Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Prosedyren kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
4. Prosedyre for reparasjon/utskifting av lagre
Det skal henvises til tegninger som viser jekkeplassering, laster, lagerplassering, lagerutforming og eventuelle forberedelser for midlertidig fastholding. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.
Krav til jekking og midlertidig fastholding, forventet tvang samt hvor mange lager som skal/kan avlastes samtidig skal beskrives.
Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Prosedyren kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
5. Prosedyre for utskifting av andre utskiftbare elementer
Dette gjelder for eksempel hengestenger, skråstag og trykkstaver. Mindre ikke-konstruktive deler som ikke krever spesielle løsninger for trafikkavvikling eller avlasting inngår ikke.
Det skal henvises til relevante tegninger som viser plassering, laster, utforming og eventuelle krav til avlasting. For modellbaserte bruprosjekter henvises det til objekter med tilsvarende informasjon som for tegningene.
Forutsatt løsning for trafikkavvikling skal beskrives.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Prosedyren kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
6. Regneark for framtidig innmåling av nivelleringsbolter
Regneark tilsvarende det som innarbeides på som bygd-tegningen for førstegangs innmåling, skal utarbeides med tanke på framtidig innmåling av nivelleringsbolter.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
7. Korrosjonsbeskyttelse av stål samt vedlikehold/fornying
Det skal henvises til tegninger eller modeller som viser malingssystem og fargekode. Det skal også angis arealer fordelt på elementer tilsvarende oppdeling i en enhetspriskontrakt. Dersom det er gjort spesielle valg utover standardsystemene i retningslinje R762 Prosesskode 2, kan med fordel framtidig forutsatt malingssystem og intervaller for fornying innarbeides.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
8. Kjemisk beskyttelse og overflatebehandling av tre samt krav til vedlikehold
Type overflatebehandling eller impregnering for tre, samt vedlikehold og eller fornying (gjelder system, ikke spesifikke produkter) skal beskrives.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
9. Prosedyrer for vedlikehold utover korrosjonsbeskyttelse og kjemisk beskyttelse
Dette kan for eksempel gjelde antigrafittbehandling eller annen betongoverflatebehandling.
Det skal framgå om behandlingen skal fornyes etter hver vask eller om den er «permanent», samt hvilke elementer og hvor på elementet behandlingen er påført.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Prosedyren kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
10. Spesiell rengjøring
Det skal angis hvilke bruelementer som skal rengjøres utover det som er beskrevet i retningslinje R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger, det vil si hva som skal rengjøres i tillegg til kjørebane, sluk, kantdrager og fugekonstruksjon. Det skal også angis krav til spesielt tilkomstutstyr der det er for eksempel store høyder eller bredder. Dersom rengjøring skal gjøres en spesiell tid på året skal dette framgå.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
11. Tilkomst og tilkomstutstyr for inspeksjon
Det skal gis en beskrivelse av bruelementer og bruutstyr som krever spesiell tilkomst, og hvilket tilkomstutstyr som kreves. Ved behov for lift skal lifttype (lift fra bakken eller brulift) og krav til rekkevidde oppgis. Det skal også beskrives hvordan adkomsten er til spesielle bruelementer og spesielt bruutstyr. Det kan være nødvendig med figurer.
Hvilke rom/elementer som er låst skal beskrives.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
12. Spesielle målinger, materialundersøkelser og observasjoner/særskilt oppsyn
Dette kan for eksempel gjelde anodeforbruk eller spesielle forhold knyttet til riss, deformasjoner eller kloridinntrengning. Forhold knyttet til riss, deformasjoner eller kloridinntrengning vil være knyttet til avvik der prosjekterende har hatt en rolle i behandlingen av avviket og punktet blir da en del av avvikets korrigerende tiltak.
Det skal beskrives hvilke målinger, materialundersøkelser og observasjoner/særskilte oppsyn som skal gjennomføres. Intervaller skal også framgå.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
13. Beskrivelse av tilstandsnivå som krever tiltak
Dette gjelder for eksempel der det utføres målinger eller materialundersøkelser og disse viser verdi som ikke er innenfor det som er fastsatt og hvilke tiltak som da skal iverksettes. Ett eksempel kan være der det er lagt opp til å etteroppspenne forankringer når forankringskraften har sunket til ett gitt nivå. Nivået blir da tilstandsnivået som krever tiltaket etteroppspenning.
Punktet kan også sammenlignes med mønsterdybde på bildekk. Når mønsterdybden kommer under et visst nivå, er det nødvendig å skifte ut dekkene.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av prosjekterende.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
Prosjektinformasjon
14. Prosjektinformasjon
Følgende informasjon er aktuell for prosjekter der Statens vegvesen er byggherre:
- saksnumre (Mime 360°) med informasjon om hva det enkelte saksnummer inneholder
- oppdragsnumre i KVALINK og LABSYS
- garantidato(er)
- navn på sentrale personer hos prosjekterende, byggherre og entreprenør fra prosjektering og byggefase.
For prosjekter der konstruksjonen bygges av andre enn Statens vegvesen, skal også tilsvarende dokumenter som ligger i Mime 360°, KVALINK og LABSYS overleveres. Dette kan for eksempel være avtaler om drift der andre enn Statens vegvesen skal ha driftsansvar, der det kreves tillatelse over annens grunn for adkomst, der det foreligger tillatelse/vedtak for eksterne installasjoner (fiber, høyspent, vann, fjernvarme) eller informasjon om bruer som er revet.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av byggherren.
15. Adkomst til konstruksjonen
Anvisning av adkomst til oversiden og undersiden av konstruksjonen skal beskrives dersom dette ikke gir seg selv. Adkomst kan gjerne vises på kartutsnitt.
Det skal angis hvor det er parkering, åpninger i gjerder og porter og om eventuell port er låst. Dersom adkomst forutsetter åpning av privat bom, skal det angis hvor nøkkel kan hentes.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av byggherren.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
16. Spesielle forhold fra bygging
Dette kan for eksempel være uvanlig byggemetode, beskrivelser av avvik og hendelser som bruforvalter bør kjenne til, rapporter eller forhold knyttet til planen/løsningen i forhold til tidligere situasjon. Dokumentet kan gjerne inneholde fotodokumentasjon, men i så fall skal bilder ha en forklaring.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av byggherren.
Beskrivelsen kan innarbeides på som bygd-tegning (inspeksjons-, drifts- og vedlikeholdsplan).
Dokumentasjonen fra bygging
17. Materialdokumentasjon knust berg
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 81.5 e).
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
18. Peledokumentasjon
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 83 e), 83.1 e), 83.2 e), 83.3 e), 83.4 e), 83.5 e) og 83.8 e). Innmålt geometri skal innarbeides på som bygd-tegning, se vegnormal N400 Bruprosjektering..
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
19. Dokumentasjon av permanent spunt
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 83 e), 83.6 e), 83.61 e) og 83.63 e). Innmålt geometri skal innarbeides på som bygd tegningen, se vegnormal N400 Bruprosjektering..
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
20. Spennarmeringsdokumentasjon
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 84.36 e).
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
21. Betongresepter
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 84.4 b). Dersom resepter er lagt i LABSYS, behøver det ikke utarbeides eget dokument.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
22. Resultater fra betongprøving og materialsertifikater på slakkarmering
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 84.4 e) og 84.3 b). Dersom entreprenørens prøvetaking av betong blir lagt i LABSYS, behøver det ikke utarbeides eget dokument. Kravet i 84.3 b) er i praksis materialsertifikater på slakkarmeringen.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
23. Overflatebehandling av betong
Produktinformasjon og prosedyrer for vedlikehold/fornying utarbeides.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
24. Støpeplaner og –dagbøker
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
25. Stålsertifikater
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 85.1 e) og 85.13 b). Det kan også være aktuelt med stålsertifikater på komponenter som inngår i prosess 84 (innstøpningsgods) eller 87.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
26. Dokumentasjon stål
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 85.14 e), 85.24 e), 85.25 e), 85.3 e), 85.31 e), 85.33 e), 85.36 e) og 85.44. For kabler vises det til retningslinje R410 Kabler til henge-, skråstag- og buebruer.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
27. Tresertifikat samt informasjon om impregnering og limtype
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 86.11 e), 86.112 e), 86.131 e), 86.1312 e).
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
28. Oppspenningsdokumentasjon for trebru
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 86.115 e) og 86.164.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
29. Fuktisoleringsdokumentasjon
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 87.1 e) og 87.17 e). Produktinformasjon, leverandøropplysninger og leggerapport skal inngå.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
30. Rekkverksdokumentasjon
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
31. Glassdokumentasjon
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
32. Lagerdokumentasjon
Tegning av hvert enkelt lager med nødvendige opplysninger, datablader og ordrebekreftelse/leveranseseddel skal være med. For modellbaserte bruprosjekter skal modell med tilsvarende informasjon som for tegningene være en del av leveransen.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
33. Brufugedokumentasjon
Eventuell produksjonstegning av fuga med nødvendige opplysninger samt datablader, ordrebekreftelse/leveranseseddel og eventuelt andre produkter i tilknytning til fuga skal være med. For modellbaserte bruprosjekter skal modell med tilsvarende informasjon som for tegningene være en del av leveransen.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
34. Dokumentasjon av overvannssystem
Dokumentasjon i henhold til retningslinje R762 Prosesskode 2, prosess 87.5 e) samt relevant dokumentasjon av materialer og utførelse.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
35. Dokumentasjon av spesielle installasjoner og annet utstyr
Dette kan være dempere, avfuktingsanlegg, andre spesielle installasjoner og annet utstyr.
Dokumentasjonen består vanligvis av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon (FDV) for produktet.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
36. Dokumentasjon av katodisk beskyttelse
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
37. Driftspersonell og operasjonsinstruksjoner
På bruer der det kreves opplæring i drift av installasjoner eller utstyr skal bruforvalter kontaktes for å avklare hvem som skal få opplæring. Navn på personell som har fått opplæring skal oppgis.
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.
38. Kontaktinformasjon serviceleverandør
Dokumentasjonen blir vanligvis utarbeidet av entreprenøren.