Styrker brumiljøet i Norge

– Vi erfarer at Brukonferansen byr på mye spennende faglig stoff for bruingeniører, så muligheten til å bli faglig oppdatert, utveksle erfaringer med kolleger og bli kjent i en uformell ramme er nok grunnen til at så mange valgte å delta på konferansen, sier Rune Pedersen, senioringeniør i Statens vegvesen.

– Brukonferansen er en viktig arena som er med på å styrke brumiljøet i Norge, og det at vi har så mange aktuelle prosjekter å presentere bidrar til at også utenlandske bruingeniører ønsker å komme til Norge for å se hvordan vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder bruer, sier han.

En viktig læringsarena

– I år fokuserte vi på å dele erfaringer fra nylig ferdigstilte prosjekter slik at vi kan lære av hverandre, samtidig som vi hadde en del presentasjoner av bruer som man har hatt utfordringer med. Vi har ofte felles faglige utfordringer, derfor er konferansen en nyttig møteplass, sier Pedersen.

– Vi ønsker at det skal være «lav takhøyde» på konferansen, altså deler vi åpent også om negative erfaringer som kan gi viktige læringspunkter for fremtidige bruprosjekter, understreker han.

– Etter regionreformen i 2020, hvor forvaltningen av fylkesveier og -bruer ble overført til fylkeskommunene, er det bl.a. viktig for fylkeskommunene og Vegvesenet å ha god dialog og kunnskapsoverføring for å sørge for en best mulig bruforvaltning og vedlikehold av faglig brukompetanse.  Brukonferansen er med på å skape gode relasjoner og tillit mellom de ulike aktørene i Norge. Gode relasjoner skapes ofte med småprat i uformelle settinger, sier Pedersen.

Mest bærekraftig å bygge en bru én gang

Et viktig gjennomgående tema for Brukonferansen var «det grønne skiftet» i brubransjen, altså hvordan man kan bygge mer bærekraftig for fremtiden – både ved bruk av digital teknologi og ved å bygge med bedre kvalitet.

–  Målet vårt må være er å bygge bruen kun én gang, altså å planlegge og bygge bruer som har lang holdbarhetstid. Det er mer bærekraftig på alle måter, både med tanke på klimagassutslipp og andre miljøfaktorer, men også mer samfunnsøkonomisk bærekraftig i den forstand at mindre behov for reparasjoner og vedlikehold som reduserer kostnader og skaper økt fremkommelighet for folk og gods ved at vi slipper å stenge bruene, utdyper Pedersen. Vi forstår at dette kan være vanskelig fra et investeringsperspektiv, men vi prøver her å også vise hva som skjer når man ikke gjør det.

Smakebiter fra programmet

Pedersen forteller at programmet bestod av en miks av overordnede problemstillinger og tema som er relevante for alle bruprosjekter, og presentasjoner fra pågående og kommende bruprosjekter.

Noen av bruprosjektene som ble presentert på Brukonferansen var:

Nydalsbrua Rv. 706 Sluppen (Statens vegvesen)

En flott signaturbru i Trondheim som ble ferdigstilt før planlagt tidsintervall, brua åpnet 16. oktober i år.

Sotrabrua (Statens vegvesen)

Den nye Sotrabrua er verdens største bru som er heldigital i både prosjektering og utføring, og etter hvert forvaltning når den er ferdig.  Dette er i verdenssammenheng ikke gjort i en så stor skala tidligere.

Lepsøybrua (Møre og Romsdal fylkeskommune)

Spennende montering av stålseksjoner fra båt til bru, med bygging og montering av senkekasser til løsmassefundamentering – siden man ikke fant berg å bygge på.

Drammen bybru (Drammen kommune)

2 forskjellige byggherrer, Bane NOR og Drammen kommune, som skal bygge hver sin del som sammen skal bli én sammenhengende bru.

The Rande Bridge (Spania)

Kompleks bruutvidelse som gjennom en anleggsfase som hadde tilnærmet normal trafikkavvikling over brua.

– Vi er svært fornøyde med årets konferanse, og håper at minst like mange velger å komme til Brukonferansen i 2024,  avslutter Pedersen.