Skilting

For skiltforskriftens skilt skal skiltforskriftens bestemmelser følges. 

Det er forutsatt at samme begreper defineres likt for skilt som står i skiltforskriften og skilt som er vist i vedlegg 1 («vedlegg 1-skilt»), slik som for eksempel begrepet «parkering».

Tekniske krav til skilt

Skilting skal være gjennomført på en slik måte at en alminnelig aktsom bilist kan se hvilke vilkår som gjelder for parkeringstilbudet.

Statens vegvesen stiller følgende krav til størrelse, folieklasse og skriftstørrelse for vedlegg 1-skiltene med hjemmel i parkeringsforskriften:

Folieklasser

• Vedlegg-1 skiltene 1P til 7P vil stå innenfor avgrensede områder og skal ha folieklasse 1. Ved behov for tydeligere skilting kan folieklasse 2 brukes.
• Informasjonsskilt skal ha folieklasse 1, eller være godt belyst.
• Underskilt skal ha samme klasse som hovedskilt.

Størrelse

• Skilt 1P skal minimum ha størrelse 400 x 400 mm og 5P 400 mm i diameter.
• Skilt 4P skal ha størrelse 600 mm i diameter.
• Skilt 2P, 3P, 6P og 7P skal som utgangspunkt ha bredde lik 600 mm og høyde lik 800 mm.

Tekststørrelse

Tekststørrelsen på informasjonsskiltene skal være lesbar fra der det er naturlig at bilfører vil lese det.

Det skal fremgå av informasjonsskiltet dersom det er betalingsplikt for forflytningshemmede. Informasjon om betalingsplikt må kunne leses fra bilen, med mindre betalingsplikten også fremgår av underskilt til skiltet 1P ved innkjøringen til parkeringsområdet. Det anbefales at informasjonsskiltet utformes med hvit bunn/svart tekst eller omvendt og enkel skrifttype, for å oppfylle krav om at skiltet skal være godt synlig og lesbart.

Underskilt

Underskilt til skiltforskriftskilt skal følge skiltforskriften med tilhørende skiltnormal N300.

For underskilt til vedlegg 1-skilt står det i vedlegg 1 pkt. 3.2 at nye underskilt skal utformes i tråd med underskilt som vist i skiltforskriften kapittel 9. Uttrykket «i tråd med» betyr at de samme prinsippene for utforming av reguleringen skal gjelde, men at det er et større handlingsrom først og fremst for å reservere plasser.

For ordens skyld nevnes det at soneskilt ikke skal ha underskilt.

Skilt 834 (Kombinert regulering) brukes som underskilt for å angi begrensninger av parkeringsadgangen. Skilt 834 vil være en kombinasjon av ulike andre underskilt for eksempel en kombinasjon av skiltene 806 (Tid), 807 (Symbol), 808 (Tekst) eller 831 (Parkeringsskive/gratisbillett). Disse skal i hovedsak søkes kombinert på normert måte angitt i N300 og i skiltforskriften.

Prinsippene for angivelse av tidsrommet for en regulering står i skiltforskriften § 18, se underskilt 806 Tid: «Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytidsdag.»

Skal en regulering gjelde alle dager, kan man likevel skrive «alle dager» i stedet for å regulere slik som angitt ovenfor.
Underskilt skal plasseres under hovedskiltet, uten avstand mellom hovedskilt og underskilt.

Dersom man har ulike reguleringer knyttet til samme hovedskilt, f.eks. regulering av både tidspunkter for avgift og maks parkeringstid, kan de ulike reguleringene settes på samme skiltplate og skilles med en linje på skilt 834. Slike reguleringer kan gjerne stå på hver sin linje. Er det en regulering som gjelder for de tidsrom som ikke er særskilt angitt, kan også teksten «øvrig tid» benyttes.

Dersom man skal ha to separate reguleringer, f.eks. parkering i visse tidsrom og parkeringsforbud i andre tidsrom, må disse reguleringene angis på hvert sitt underskilt. Alternativt kan slike reguleringer settes på én skiltplate (kombinert regulering 834), og adskilles med dobbelt linje slik at det blir klart at det er snakk om to helt separate reguleringer.

Det presiseres at behov for kombinert regulering som nevnt over må vurderes nøye, idet slik regulering kan være vanskelig for bilfører å forstå. Vedlegg 1 pkt. 3.2 krever at teksten på underskilt må være utformet slik at budskapet er lettfattelig for publikum. Dette vil i praksis medføre at det ikke kan være alt for mange reguleringer på samme skiltstolpe.

Kravet innebærer også at reservering av plasser må komme tydelig frem. Publikum skal enkelt kunne forstå hvilke regler som gjelder for hvem og til hvilken tid.

Er det avgiftsparkering, kan nærmere informasjon om avgiftens størrelse med videre gis på eller ved automaten, men tidsrommene for når det er avgiftsregulert må fremkomme av skilt.

Skilting av ladeplasser

Statens vegvesen har åpnet for at følgende skilt kan benyttes for å reservere for ladbar motorvogn: Skilt 552/1P og underskilt «Ladbar motorvogn».

Det er også åpnet for å bruke underskilt «Ladbar motorvogn under lading» under de samme hovedskiltene. Det som i praksis kan kontrolleres er at ladekabelen er koblet til. I tillegg kan timesprisen på ladeplassene fastsettes ut fra at det er et ladetilbud. Ved å benytte nevnte underskilt kombinert med særskilt pris for lademuligheten, antar vi at plassene fortrinnsvis vil benyttes av førere som faktisk ønsker å lade sine motorvogner. Det kan tas betalt for lademuligheten også når det gjelder elbiler, selv om det er gratis parkering for elbiler. Timeprisen på ladeplasser vil bestå av to elementer: Parkeringsavgift og en egen avgift for å stå på ladeplassene. Er det gratis for elbiler, vil avgiften for disse kun bestå av det siste elementet, mens for ladbare hybrider vil avgiften være en sum av begge elementene.

Vi minner om at det skal reserveres plasser for ladbar motorvogn, så det kan ikke reserveres kun for elbil, se forskriften § 35.

Disse nye underskiltene vil bli tatt inn i Håndbok N 300 ved første revisjon. «Elbil» vil da skrives uten bindestrek etter oppfordring fra Språkrådet.

Underskiltene kan benyttes nå etter vanlig prosedyre med vedtak når det gjelder skiltforskriftskilt.

Krav om skilting av betalingsplikt for forflytningshemmede

På kommunale vilkårsparkeringsplasser skal parkeringen være gratis for forflytningshemmede med kommunalt bevis (Lovdata.no), uansett om det er skiltet med skiltforskriftskilt eller skilt etter parkeringsforskriftens vedlegg 1. 

På plasser skiltet med skiltforskriftskilt er det alltid gratis for denne gruppen, uansett hvem som disponerer grunnen.

Dersom man på annet område skal pålegge betalingsplikt for forflytningshemmede med kommunalt bevis, må dette skiltes før det kan kreves betaling.

Betalingsplikten skal angis på både informasjonsskilt og underskilt jfr. parkeringsforskriften § 33, siste punktum.

Hvis det ikke er en skiltet betalingsplikt for forflytningshemmede på slike steder, er parkeringen gratis