Fartsskriver
Alle busser og lastebiler som brukes til kjøre- og hviletidsregulert transport i Norge skal ha en digital fartsskriver.
Dersom en analog fartsskriver bryter sammen, må den skiftes ut med en digital fartsskriver. Digitale fartsskrivere vil erstatte analoge, etter hvert som bilparken skiftes ut.
Sjåfører med kjøretøy som har montert digital fartsskriver, bedrifter som har kjøretøy med digital fartsskriver, verksteder som arbeider med digitale fartsskrivere og kontrollører i Statens vegvesen og politiet må kjenne til digitale fartsskrivere.
For å betjene en digital fartsskriver må du ha et fartsskriverkort.
Det er fire typer fartsskriverkort
Den viktigste forskjellen for brukerne er at data om kjøre- og hviletid registreres i fartsskriveren og på fartsskriverkort (smartkort) i stedet for diagramskiver som brukes i analog fartsskriver. Fartsskriverkort utstedes til sjåfører, transportbedrifter, fartsskriververksteder og kontrollører.
Den digitale fartsskriveren er en liten datamaskin som installeres i kjøretøyet. Informasjon om kjøretøyets aktiviteter lagres fortløpende i fartsskriveren.
Sjåførkort
Skal du kjøre bil med digital fartsskriver, trenger du eget sjåførkort. Det settes inn i fartsskriverens skriverenhet før kjøringen påbegynnes. Sjåførkortet lagrer informasjon om kjøringen din, og er derfor personlig.
Bedriftskort
Transportbedrifter må ha bedriftskort som brukes for å låse data fra fartsskriverens kjøretøyenhet. Dette må gjøres minst hver måned.
Verkstedkort
Mekanikere som arbeider på et godkjent verksted for digitale fartsskrivere, må ha verkstedkort for å kunne utføre arbeid på fartsskriveren.
Kontrollkort
Kontrollører må ha eget kontrollkort for å gjennomføre kontroll av kjøre- og hviletiden som er registrert i fartsskriverens kjøretøyenhet.