Støy fra veitrafikken gjør det vanskelig for dyrene å bruke lyd til å navigere, finne mat, skaffe seg en partner og å unngå rovdyr.

– Det er forsket mye på hvordan støy påvirker mennesker, mens det i langt mindre grad er forsket på hvordan støy påvirker ville dyr. Samtidig vet vi at dyrelivet påvirkes av støy, forteller seniorrådgiver Regine Benz i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Illustrasjon av dyr langs vei og bråkete bil
Dyrene blir påvirket av støy fra veitrafikken. Illustrasjon: NIBIO

Nå har NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) gjennomført en Litteraturstudie av veitrafikkstøy og effekter på dyreliv på oppdrag for Statens vegvesen. – Vi har først og fremst sett på studier med relevans til norsk dyreliv, sier Regine Benz.

Dokumentasjonen på veitrafikkstøy og negative effekter på dyreliv er omfattende, men har hovedsakelig dreid seg om korttidseffekter av enkeltindividers funksjon og lite om langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse.

Støy påvirker dyrenes sjanser til å overleve

Dyr bruker lyd for å orientere seg, finne mat, tiltrekke seg partnere og unngå rovdyr. Støy kan påvirke dyr isolert sett og sammen med andre faktorer. Støy kan også ha synergieffekter med andre faktorer som luft, lys, habitatsbegrensning som kan forsterke virkningen av enkeltfaktorer isolert sett. Det kan være store forskjeller mellom arter, basert på hvordan de bruker landskapet, kommuniserer, registrerer og oppfatter veitrafikkstøy.

Bildecollage med en elg, en andemor og andunger, en fugl og et ekorn.
Mange dyr bruker lyd for å kommunisere med hverandre. I paringstiden konkurrerer hjortebukkene med hverandre blant annet gjennom brøling. Stokkandmoren og ungene kommuniserer med ulike lyder for å holde familien samlet. Hannene hos mange fuglearter synger i hekketiden for å tiltrekke seg hunner og for å holde rivaler på avstand. Ekorn og mange andre dyr utstøter alarmrop for å varsle om farer. Foto: Statens vegvesen / Colourbox

– Dette gir utfordringer i arbeidet med å redusere støybelastningen. Noen tiltak kan forbedre forholdene for mange arter, mens noen arter vil behøve mer tilpassede tiltak. Tiltak i landskapet beregnet for å redusere støybelastning for mennesker vil også ha gunstig effekt på dyrelivet. Men, med unntak av effekter av støy på bruk av over- og underganger for vilt, er det få studier som ser på effekter av forebyggende og avbøtende tiltak for å redusere støybelastning på dyreliv, sier Regine Benz.

Støy påvirker naturen i vernede områder

Menneskeskapt støy påvirker naturen selv inne i vernede områder. Det finnes digitale kart som viser støynivåer i ulike områder. Det finnes også digitale kart som viser den geografiske beliggenheten til verneområder og funn av truede arter.

Kart over støypåvirkning i et utvalg norske verneområder
Kart over støypåvirkning i et utvalg norske verneområder Illustrasjon: Kilde: NMBU / Statens vegvesen

– Mange verneområder er vernet nettopp fordi de har et stort mangfold av ville dyr, for eksempel våtmarks- og skogområder. Når vi sammenstiller kartlag for støy og kartlag for vernede områder og truete arter, kan vi identifisere områder som bør prioriteres for å gjøre avbøtende tiltak, sier Regine Benz.

Samarbeid om støy og dyreliv

I 2023 har Statens vegvesen gjennomført to samarbeidsprosjekter om støy og dyreliv.

NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) har tatt i bruk tilgjengelig vitenskapelig litteratur som omhandler effekter av trafikkstøy på dyrelivet og presentere dette som en StoryMap. StoryMap er en visuell måte å videreformidle ny kunnskap på, attraktiv for en bred målgruppe, lærerik, og med lenker, bilder og figurerer. Det er fint å se på og inneholder mye nyttig info, som for eksempel om alle dyr hører det samme og hvordan støy påvirker fuglesang i by.

Videre har vi gjennomført dette forskningssamarbeidet med NIBIO, som leverer kunnskap om blant annet miljø, arealbruk, samfunnsøkonomi med mer. Resultatet er en vitenskapelig, oppdatert «review» av forskning om støy og dyreliv, med søkelys på norske dyrearter og relevans for oss i Norge.