Rensetiltak fjerner mikroplast fra veivann
Veitrafikk er en av de største kildene til mikroplast i Norge. Statens vegvesen undersøker nå hvor godt dagens rensetiltak holder tilbake mikroplast fra veivann.
Rundt 10 000 tonn mikroplast slippes ut fra norske kilder på land hvert år og halvparten av dette havner i havet. Bildekk er den desidert største kilden i Norge. Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer, og vaskes ut fra tunneler og veier.
Hvor godt holder ulike rensetiltak tilbake mikroplast?
For å finne ut det, har Statens vegvesen engasjert forskere i Aquateam COWI, Aalborg Universitet og NORCE forskningssenter til å teste ut nye metoder. De er i gang med å undersøke mikroplastnivåer i tunnel-vaskevann fra Tåsentunnelen i Oslo, og i Fossbekken rensebasseng som samler opp veivann fra E18 i Spydeberg.
Mikroplast er plastmaterialer som er brutt ned til partikler mindre enn fem millimeter. Den er svært tungt nedbrytbar og hoper seg opp i miljøet.
Dagens rensetiltak fjerner partikler over 10 mikron
– Vi samler opp vannet i sedimentasjonsbasseng, der partiklene synker ned til bunn og blir liggende som slam. I undersøkelsene vi hittil har gjennomført i renset vann fra bassengene, ser vi at rensetiltakene fjerner nesten alle partikler over 10 mikron (1 mikron = 0,001 millimeter). Det er veldig lite mikroplast i prøvene, forteller prosjektleder Kjersti Wike Kronvall i Statens vegvesen.
– Nå tester vi ut andre metoder for å analysere mikroplast helt ned mot 1 mikron. Resultatene foreløpig viser at jo lenger ned i partikkelstørrelse vi kommer, dess flere partikler finner vi. Prøver som viser konkret mengde mikroplast vil gjøre det mulig å sammenligne ulike rensetiltak for veivann og se hvor effektivt tiltakene fjerner mikroplast, sier Kjersti Wike Kronvall.
En rapport fra forskningen blir ferdigstilt etter ytterligere prøvetaking i april.
Vil ta i bruk resultatene fortløpende
Mikroplastprosjektet er et spleiselag mellom utbyggingsprosjektene E6 Oslo Øst, Tunnelrehabiliteringsprosjektet, E134 Oslofjord og E18 Østfold, E16 Sandvika-Skaret-Høgkastet og E18 Vestkorridoren, samt divisjon Drift og vedlikehold. Prosjektene i Vegvesenet holdes orientert og vil ta i bruk resultatene fortløpende.
I forbindelse med utslipp av tunnelvaskevann, må Statens vegvesen søke fylkesmannen om utslippstillatelse. I flere prosjekter er det gitt tilbakemeldinger om at Vegvesenet må gjennomføre en miljørisikovurdering av mikroplast fra tunnelvaskevann.
Statens vegvesen har fått i oppdrag fra samferdselsdepartementet å øke kunnskapen om påvirkning og tiltak av plastforurensning til vann og grunn.