Vil stille hovedentreprenøren til ansvar for lovbrudd i hele leverandørkjeden

Det spørsmålet stilte vegdirektøren da han sist uke åpnet Vegvesenets konferanse om krim og useriøsitet i anleggsbransjen.

– Vi har jobbet mot useriøse aktører i anleggsbransjen lenge. Vi har gode nok regler. Vi er stort sett enig om alt. Men vi får ikke bukt med ulovligheter i bransjen, sa Terje Moe Gustavsen .

Temaet på møtet var: Er det mer kriminalitet og useriøsitet enn vi tror?

– Det virker stort sett greit i førsteleddet. Jeg har vært med lenge og begynner å bli litt lei, vi klarer å ta noen flere, men innser at dette bare er toppen av isfjellet. Jeg leter etter en gamechanger. 

Hvem har økonomisk motiv?

For å stille spørsmålet slik, fortsatte Gustavsen: Hvem har størst muligheter for å handle? Byggherren – altså vi eller hovedentreprenøren? Det er hovedentreprenøren som har beslutningsmakten og tar inn sine underleverandører. Vi må følge hele pengekjeden. Hvem har et økonomisk motiv ved å ta inn en som koster mindre enn en som koster mer?

Vegdirektøren viste konkret til at ansvarsforholdene kan klargjøres ved en endring i byggherreforskriften der byggherren kan sanksjonere overfor hovedentreprenøren for ulovligheter nedover i kjeden.

Må bli bedre til å dokumentere og konfrontere

Før Gustavsens klare melding, ga Jon Molnes – som leder krimenheten i Statens vegvesen – en rapport om hva han har funnet etter bare et års arbeid på veiområdet.

– Vi startet med å arbeide med ulovligheter på verksteder og i transportbransjen For ett år siden ble arbeidsområdet utvidet. Vi jobber på en ny måte. Vi leter etter modus hos dem som bryter reglene, vi driver etterretning og analyserer, leter etter mønstrene, sa Molnes.

– Vi startet med å reise rundt og spørre. Og vi har fått høre historier om en bransjekultur som er langt fra god, men også om en Vegvesen-organisasjon som må bli mye bedre til å dokumentere og konfrontere. Vi har ikke løftet en stein uten å finne grove brudd, så alvorlige regelbrudd at anmeldelser er på sin plass.

– Forholdet mellom Vegvesenet og entreprenørkjeden er i stor grad vært basert på tillit. Vi har brukt stor innsats på å veilede og stille snille spørsmål. Det har vært fravær av kvalifisert motstand, men med krimseksjonen får de useriøse nå kvalifisert motstand, sa Molnes.

 Eksempler på funn:

• Fiktiv fakturering
• Personer som ikke er registrert i arbeidsmarkedsregisteret, men jobber svart
• Juks med hms-kort
• Payback er knyttet til utenlandske arbeidstakere, men også norske
• Omfattende brudd på lønns og arbeidsvilkår.

Fra grønt til rødt 

Molnes viste en etterlevelsespyramide med fargeskala fra grønt til rødt.

• Grønn sone: De som etterlever i stor grad: Vi kan støtte veilede og forenkle
• Oransje sone: De som utnytter mulighetene til å ta en fortjeneste. Her er det kontroll, oppdagelsesrisiko og konsekvens som gjelder. Det finnes en kultur for urettmessig å hente ut penger fra oppdragsgiveren
• Rød sone: De som ikke har intensjon om å etterleve reglene. Kontroll og veiledning hjelper ikke. Når de blir tatt legger de ned og starter på nytt. Disse må tas ut, nektes oppdrag i hele etaten. Vi må følge personer og nærstående når dukker opp med nye selskap.

Forsøker å lure oss

– Vi har entreprenører som forsøker å lure oss. Hvordan forklares at man sender regning på tre ganger kostnaden for nye brøytestikker, og når det påpekes, trekker man seg umiddelbart? Hva med den entreprenøren som sendte en strøm av endringskrav med faktura typisk på 50 000 kroner. For en overarbeidet byggeleder som har faglige oppgaver, kan det fort bli at man godkjenner disse. Da denne entreprenøren fikk høre at Krimenheten så på saken, ble det bråstopp, ingen nye småkrav på flere uker!

 – Vi har store utbetalinger etter medgått arbeid i driftskontraktene våre. Det er vel kjent at vi flere ganger har omarbeidet kontraktene for å få gode incentiver til riktig brøyting, strøing og salting.

– Da vi betalte for mengdene sand og salt, viste våre beregninger at det lå det så mye strø på veiene at bilene nesten ikke kom fram, beskrev Molnes. Da vi endret kontraktene og nå betaler for antall minutter målt på strøapparatet, skjer det motsatte. Entreprenøren legger ut 60 g pr. kvadratmeter, mens det faglige anbefalte nivået vil være på 200 g/kvm.

– Vi har analysert gps-data, og fant to sendere i samme bil, for å få dobbelt betalt. Vi har i en annen sak avdekket tyveri av materiale som er belastet Vegvesenet, fortsatte Molnes. 

Bedrageri av samfunnets midler

– Dette lar seg ikke unnskylde. Slike forhold er bedrageri av samfunnets midler, sa Molnes, og vår terskel for anmeldelse vil være lav.

Molnes gikk gjennom den kjente KHV-saken fra i fjor, et Haugesund-basert firma som hadde en rekke oppdrag om trafikkdirigering i hele landet. Etter samordnede, uanmeldte aksjoner satt Krimenheten med dokumentasjon på omfattende brudd på lov og avtaleverk, underbetaling av ansatte mv. Da vi sjekket rundt firmaet, fant vi ut at politiet hadde kjent til kritikkverdige forhold lenge, Arbeidstilsynet hadde fem-seks år gamle saker. Etter omtalte av vår aksjon i media, fikk vi mange henvendelser fra tidligere ansatte, fagforeninger og andre som satt med kunnskap om dette firmaet.

Da begynner vi å se helheten. Vegvesenet fattet vedtak om at vi nekter våre entreprenører å benytte KHV. I ettertid har selskapet slått seg selv konkurs. Men vårt vedtak omfatter også enkeltpersoner i ledelsen og nærstående selskap. Så det skal ikke hjelpe å komme med nytt organisasjonsnummer og nytt navn og starte på nytt. Vi følger med og vil hindre at de kommer inn igjen som leverandør på Vegvesenets kontrakter.

Andre byggherrer kjenner seg igjen

Representanter fra andre store statlige byggherrer, blant annet Statnett og Statsbygg tok ordet i debattrunden.

Det var stor enighet om: Vi kjenner oss igjen! Vi har en stor jobb å gjøre i anleggsmarkedet. Vi har bare sett toppen av isfjellet. Det samme sa representanter fra Arbeidsmandsforbundet.

Fra Statnett fikk vi høre om en sak hvor man lyktes med å finne dokumentasjon på at en underleverandør med utenlandske arbeidstakere krevde halvparten av lønna i payback når arbeiderne var hjemme på ferie.

Når Statsbygg avdekker regelbrudd, er det ofte knyttet til innleie via bemanningsbransjen. Denne bransjen må på banen!