God plan for bruk av 9,8 millioner kubikkmeter stein fra Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

Fellesprosjektet (FRE16) skal bygge firefelts E16 fra Høgkastet sør for Sundvollen til Hønefoss og dobbeltsporet Ringeriksbane fra Sandvika til Hønefoss, som er en del av InterCity-satsingen til Bane NOR.

 Mange og lange tunneler

Det er planlagt flere lange tunneler langs strekningen, blant annet en 23 kilometer lang jernbanetunnel fra Jong ved Sandvika til Sundvollen. I tillegg kommer tre tunneler for bane og veg vest for Sundvollen. Det betyr at prosjektet må håndtere store mengder steinmasser.

 FoU-prosjektet «Kortreist stein» jobber også med samme tema -utnyttelse av steinmasser. FRE16-prosjektet trekker i noen grad veksler på kunnskapen og kompetansen som FoU-prosjektet jobber med.

 Fremtidsrettet samarbeid

–Vi har kartlagt de nesten 10 millioner kubikkmeter masser som tas ut fra alle tunneler og skjæringer, forteller Ragnar Skagen. Han er rådgiver for ytre miljø i Fellesprosjektet.

 Han mener det er en nyvinning med en så grundig vurdering av bergarter, kvalitet, mellomlagring, knusing, gjenbruk og transport av masser fra anlegget så tidlig i planfasen.

 Ved andre store samferdselsanlegg har en ofte prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen i etterkant av en planprosess og i liten grad tatt hensyn til utnyttelse av steinressursene.

Bedre kartlegging tidlig

–Det nye er at vi har gjennomført en planprosess hvor vi har tatt dette hensynet med oss mye tidligere i prosessen enn vanlig. Vi har undersøkt grundig hvilke kvaliteter av stein vi kan forvente å få – og i hvilke mengder. Dette gir oss et bedre bilde av hvordan det er mulig å bruke og utnytte steinmassen best mulig. Det knytter vi opp mot planlagt framdrift i prosjektet og hvor grensene mellom entreprisene går, forteller Skagen

 Store mengder

De totale mengder stein som er beregnet fra de planlagte tunnelene og skjæringene blir anslått til om lag 9.800.000 kubikkmeter stein.

Av dette regner Fellesprosjektet å kunne bruke om lag 3,6 millioner kubikkmeter til fyllinger i traseen for veg og bane. 2,2 millioner kubikkmeter anslås som kvalitetsmasser (knust og siktet). Det vurderes muligheter for å bruke ytterligere 0,8 millioner kubikkmeter som tilslag til betong.

Det blir planlagt å lagre om lag 3 millioner kubikkmeter ved Avtjerna i Bærum rett sør for Sollihøgda.

Masser av varierende kvalitet

Geologien mellom Jong(Sandvika) og Sundvollen er nå kartlagt, Berget består av i alt fire hovedtyper stein hvorav en har høykvalitet, to har middels kvalitet og en har dårlig kvalitet.

I dette kartleggingsarbeidet som er utført av NGI i samarbeid med Bane NOR og Statens vegvesen er det gjort et titalls kjerneboringer langs traseen.

Den steinen som er minst egnet til videreforedling men meget godt egnet til fyllinger befinner seg i første del av tunnelen fra Sandvika og nordover – og nærmest Sundvollen. God kartlegging av massenes kvalitet og omfang er viktig for logistikken i anleggsfasen ved transport, lagring og mellomlagring.

 Smart logistikk

Den geologiske kartleggingen og planene for massehåndteringen underveis i prosjektet blir også en viktig faktor når kontraktene skal utformes.

 Hvor mye av massene som kan knuses og håndteres ved massedeponiet på Avtjerna blir særdeles viktig for hvor effektiv hele anleggsvirksomheten blir.

Grundig miljøkartlegging

Forholdet til miljøet i og rundt kjempedeponiet sør for Sollihgøgda blir også viktig å håndtere i anleggsfasen.

 Spesielt viktig blir det hvordan prosjektet tar hånd om alt vannet i området fra vann, tjern, bekker og vassdrag.

–Vi vet det er mye vann i området. Det blir en utfordring både for massedeponiet på Avtjerna og drivingen av de lange tunnelene. Det skal vi klare på en god måte, sier Ragnar Skagen.

 Nettside Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16:

https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/

Viktig for fremtidig regelverk

–SVV har ansvar for regelverk og krav for norsk vegbygging gjennom vår håndbok-vegnormal N200.

I de senere år med sterkt fokus på miljø er det viktig for oss å se på en mere optimalisering av bruk av de lokale materialene som produseres på et veganlegg. Det er både samfunns- og miljømessig viktig for fremtidig vegbygging. For fremtidig regelverk er det derfor også viktig at vi deltar aktivt i dette arbeidet, sier Nils Sigurd Uthus i Statens vegvesen.

 FoU-prosjektet «Kortreist stein»

Målet er å utvikle nye tekniske løsninger og verktøy, smarte forretningsmodeller, forutsigbare og gode planprosesser og mest mulig høyverdig og bærekraftig bruk av lokale bergmasser fra infrastrukturprosjekter. Det legges vekt på at overskuddsmasser fra blant annet tunnel gir en energieffektiv materialproduksjon og optimal bruk av ikke-fornybare bergressurser.

Prosjektet vil lage løsninger for økt konkurranseevne i bransjen og gi praktiske verktøy som gjør det mulig å ta hensyn til miljø, energibruk, ressurser og andre utfordringer.

Veidekke Entreprenør AS er prosjekteier. SINTEF Byggforsk er prosjektledelse.

Nettside «Kortreist stein»: https://www.sintef.no/projectweb/kortreist-stein/

Fakta: Avtjerna

Fellesprosjektet har besluttet å etablere eget massemottak/massesenter på Avtjerna. Her vil nesten all steinforedling og mellomlagring skje, pluss mottak av masser til permanent deponi. Området tilrettelegges som fremtidig ressursbank for steinmasser, som etter anleggsslutt overtas og administreres av Bærum kommune.

Avtjerna administreres i en egen entreprise, for å kunne bidra til faglig utvikling og der valg av entreprenør bygger på kapasitet, innovasjon, faglig utvikling og pris. Her vil også maskin- og knuseverk-leverandører kunne utfordres. Kvalitet, logistikk og miljørettede løsninger vil bli vektlagt.

Dagens krav til steinmaterialer i bane- og vegoppbygninger krever stein og pukk uten finstoff. Det er en utfordring i Norge i dag en utfordring med store volum finstoff som ikke kan brukes til produksjon. Ved knusing og sikting av stein fra tunnelmasser må en beregne vel 25% finstoff som ikke kan brukes til veg- og baneoppbygging.

Fellesprosjektet vil arbeide aktivt med å redusere restlageret av denne massen i tett samarbeid med fagmiljøene innen betongproduksjon. Målet er å bruke denne massen, framfor natursand, som en ressurs som kan brukes i størst mulig grad. Prosjektet ser for seg en teknologi hvor massen vaskes for å skille ut den uønskede delen av finstoffet.

For denne massetypen vil en anta at en bare sitter igjen med ca 10% av finstoffet. For dette stoffet er det teknologisk utvikling i markedet for alternativ bruk. Lykkes dette kan en løse et samfunnsproblem med store finstofflager fra norsk steinproduksjon.

Fellesprosjektet ønsker ved en slik beslutning å stimulere alle ledd i leverandørmarkedet til miljørettet faglig utvikling. Målet er å gi utnyttelse av alle former for masser en sentral rolle i prosjektet. På grunn av prosjektets store volum av steinmasser, ønsker vi å utfordre næringen på kompetanse og miljørettede forbedringer.