Over 20 år med Ringeriksbanen
Selv om Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 ble født i 2016, har to personer i prosjektet et mye lengre forhold til Ringeriksbanen.
Miljørådgiver Astrid Busengdal og planleggingsleder Tor Bernhard Nilsen startet å planlegge ny bane mellom Bærum og Ringerike alt i siste halvdel av 1990-årene.
Miljø og bruløsninger
Astrid som ansatt i Jernbaneverket (nå Bane NOR). Tor i konsulentfirmaet Rambøll. Hun arbeidet med konsekvensutredning for Ringeriksbanen, mens Tor så på mulige bruløsninger for jernbanetraseen. Året etter ble de jernbanekolleger.
Den gangen for mer enn 20 år siden var det ennå to hovedkorridorer for jernbane gjennom Hole og Ringerike som ble vurdert. Den lengre Åsa-linjen rundt Steinsfjorden og linjen som nå er valgt over Kroksund.
Nærmere realisering
-Jeg var såpass sikker på at Ringeriksbanen nå endelig gikk mot realisering. Den gangen var jeg optimistisk nok til å tro at den kunne stå ferdig rundt 2007-2008, forteller Tor B Nilsen.
-Jeg mente også at bygging av Ringeriksbanen nå var nærmere å bli en realitet enn noen gang før, forteller Astrid Busengdal. Hun var likevel mer skeptisk til hvor fort det kunne skje.
Laaaang togtur til Finse
Siden hun var ung jente har hun irritert seg over den lange togturen fra Oslo til Finse hver 17 mai – for å gå opp på Hardangerjøkulen. Derfor har hun drømt om og ivret for Ringeriksbanen gjennom det meste av yrkeskarrieren.
Før Jernbaneverket og Bane NOR jobbet Astrid Busengdal i Statistisk Sentralbyrå og hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det hører også med til historien at hun siden flyttet til Konnerud og Drammen og dermed kom mange kilometer og minutter nærmere Finse skinnelangs.
Interessant som fellesprosjekt
Etter perioden 1997-98 har både Tor og Astrid jobbet med mange andre ting enn Rinngeriksbanen. At det nå har blitt et fellesprosjekt med Statens vegvesen for både jernbane og ny E16 mot Hønefoss synes de bare gjør prosjektet enda mer interessant.
-Det er et av tidenes største og viktigste samferdselsprosjekter i Norge – uten tvil. Det er de begge enige om. Astrid og Tor synes også det er blitt et veldig godt prosjekt som langt på vei ivaretar de mange og konfliktfylte interessene som berøres av kjempeutbyggingen.
150 års planer
De 20 årene som har gått siden Astrid og Tor jobbet med Ringeriksbanen første gang er likevel bare blåbær mot tiden som har gått siden planer om Ringeriksbanen ble lansert for aller første gang. Den tidshorisonten er på vel 150 år.
I de første planene om Bergensbanen som Stortinget fikk til behandling tidlig i 1880-årene lå det også inne planer om Ringeriksbanen. De ble imidlertid lagt vekk da Bergensbanen åpnet i 1909.
Bergen fikk Ulrikstunnelen – Østlandet ingenting
Østlandet måtte ta til takke med Randsfjordbanen og Roabanen som siste etappe inn mot hovedstaden. Andre store baneprosjekter, som Dovrebanen og Sørlandsbanen, ble funnet viktigere utover på tidlig 1900-tall. Men etter 2. verdenskrig ble planer om Ringeriksbanen løftet fram på nytt.
Riiber-planen, etter en kjent næringslivstopp i Bergen, lanserte to store prosjekt til Bergensbanens forkortelse i 1950-årene: Ulrikstunnelen i vest og Ringeriksbanen i øst. Ulrikstunnelen ble åpnet i 1964.
Endelig på riktig spor
Det gikk mer enn 50 år før Ringeriksbanen igjen ble penset inn på riktig spor.
-Nå tror jeg ganske sikkert at den kommer. Det er ingen vei tilbake, sier optimisten Tor
-Jeg tror det ikke før jeg får se det, sier pessimisten Astrid –med en lurt smil.
