Kan spare 600 millioner på redusert utbygging av Vinterbrokrysset
Vegvesenet vurderer å redusere omfanget av planlagt utbygging av Vinterbrokrysset. Dette kan gi en innsparing på opp mot 600 mill. kroner.
E18 Retvet–Vinterbro er niende og siste etappe på utbyggingen av E18 mellom Oslo og Ørje ved svenskegrensa. Statens vegvesen har i lengre tid arbeidet med å finne løsninger som kan redusere kostnader, arealinngrep og klimagassutslipp ved prosjektet, uten at det går på bekostning av målet for prosjektet. For E18 Retvet–Vinterbro er det satt et mål om å redusere antall drepte og hardt skadde etter vegåpning samt å redusere reisetiden for personer og gods mellom Indre Østfold og Oslo.
Ett av de viktige tiltakene som Statens vegvesen nå undersøker, er altså muligheten for å redusere utbyggingen av det planlagte Vinterbrokrysset. Nye kapasitetsberegninger for rampen fra E18 til E6 Vinterbrosletta mot Oslo viser at det trolig er tilstrekkelig med kun ett felt i rampa, ikke to som i den regulerte løsningen. Med kun ett felt i rampa fra E18 faller behovet for et fjerde felt på Vinterbrosletta bort.
– Det medfører at vi unngår å sprenge en fjellskjæring mot øst, og vi reduserer behovet for trafikkomlegginger på Vinterbrosletta. I tillegg vurderer vi en løsninger der vi beholder de eksisterende broene. Dette, sammen med redusert behov for ramper, vil gi store kostnadsinnsparinger, sier prosjektleder Anne-Grethe Nordahl.
Gode nyheter for mange
For å bedre forholdene for trafikk i rampe fra E6 mot syd til E18 og Vinterbro og Tusenfryd, foreslår Vegvesenet å forlenge sørgående avkjøringsfelt på Vinterbrosletta med 250 meter. I tillegg foreslår man å forlenge feltet der trafikk fra E18 mot Oslo og rampen fra Vinterbro og Tusenfryd flettes.
– Før vi konkluderer, må vi undersøke nærmere hvordan dette vil påvirke trafikken. Men våre foreløpige vurderinger er at ved å redusere utbyggingen av Vinterbrokrysset vil prosjektet kunne spare så mye som opp mot 600 mill. kroner. Dette er i så fall gode nyheter både for prosjektet i form av enklere utbygging, for næringslivet i form av redusert behov for grunnerverv, og for trafikantene ved at det blir mindre behov for midlertidige trafikkomlegginger. I tillegg vil bompengeinnkrevingen kunne reduseres som følge at reduserte totalkostnader, sier prosjektleder Nordahl.
Redusert vegklasse kan gi økt nytte
Anne-Grethe Nordahl understreker at Statens vegvesen også framover vil fortsette letingen etter løsninger som kan redusere kostnadene og øke nytten av prosjektet.
– Noe av det vi vil vurdere er endringer i den totale vegbredden opp mot hastighet og årsdøgntrafikk. Ved å redusere skulderbredden og bygge såkalt smal 4-felts veg, vil vi trolig kunne redusere både kostnadene, klimagassutslipp, arealinngrep og med det også øke nytten av prosjektet, sier hun.