Sikkerhet i den planlagte tunnelen under Romsdalsfjorden

- Med maksimalt 5 % stigning og to løp blir tunnelen den sikreste undersjøiske tunnelen i landet, forteller prosjektleder Harald Inge Johnsen.

Det skjer færre ulykker i tunnel enn på vegen i Norge, men ulykkene som skjer er ofte mer alvorlige. Ulykkene skjer vanligvis enten like utenfor eller like innenfor tunnelmunningene.

De vanligste hendelsene i vegtunneler er drivstoffmangel, motorhavari og punktering. Dette tilsvarer nærmere 80 % av hendelsene. Kollisjoner og andre ulykker skjer innimellom og tilsvarer 15 % av hendelsene. Brann eller røykutvikling skjer sjelden og tilsvarer 5 % av hendelsene.

- Tunnelsikkerhetsforskriften er retningsgivende for Statens vegvesens arbeid med tunnelsikkerhet, og den framtidige tunnelen på E39 mellom Vik og Otrøya oppfyller selvsagt alle disse kravene, fortsetter Johnsen.

Den planlagte tunnelen under Romsdalsfjorden skal bygges som en toløpstunnel der all trafikk går i samme retning i hvert løp. Tunnelen skal ha moderne sikkerhetsutstyr for å ivareta sikkerheten til trafikantene. Ved ulykke eller brann skal du bruke nødutganger som rømningsvei. Nødutgangene tar deg videre til det andre tunnelløpet. I alle nødutgangene er det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukningsapparat.

Nødtelefonene gir deg direkte kontakt med Statens vegvesens trafikkoperatør (Vegtrafikksentralen) som kjenner tunnelen og gir deg assistanse etter behov. Ved brann kan Vegtrafikksentralen styre ventilasjonen slik at den blåser i en retning som gjør at redningstjenesten kommer raskt til stedet.

Tunnelen blir også utstyrt med blant annet brannsikring, havarinisjer, snunisjer, ledelys, kjørefeltsignal og kameraovervåking. Statens vegvesens trafikkoperatører styrer og overvåker trafikken ved hjelp av kameraene i tunnelen.

- Den nye Strindheimtunnelen i Trondheim unngår anslagsvis 60-80 % av stenginger andre tunneler har fordi de er utstyrt med kjørefeltsignal. Hvis en bil har drivstoffmangel ledes trafikken over i det ene kjørefeltet og hastigheten reduseres, forteller Johnsen.

Selv om en tunnel har to løp kan man likevel få møtende trafikk hvis for eksempel det ene tunnelløpet stenges for rengjøring i lavtrafikkperioder, men da blir hastigheten redusert og naboløpet fungerer fortsatt som en evakueringstunnel.

- I en tunnel har vi ikke behov for vinterdrift, det er aldri snø eller glatt i en tunnel. Vi har heller ikke utfordringer med sterk vind som på bru, avslutter Johnsen.