Fem mil ny E6 - ti minutter kortere reisetid

Statens vegvesen er godt i gang med å planlegge fem mil (kommunedelplan) med ny E6 mellom Åsen og Mære. Vegen går gjennom Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Vegen planlegges med 110 km/t langs hele strekningen – det betyr hele ti minutter kortere kjøretid.

Se kart over veglinjer for sørdelen av prosjektet her.
Se kart over veglinjer for norddelen av prosjektet her.

- En slik veg vil knytte arbeidsmarkedet tettere sammen, vi bygger en veg for fremtiden. Vi snakker både om kortere reisetid og økt trafikksikkerhet, sier prosjektleder Bernt Arne Helberg.

Føringer for ny E6
Ny E6 planlegges blant annet ut fra følgende føringer:

- Vegen planlegges med en kurvatur som gjør at en kan ha en fartsgrense på 110 km/t (det betyr i praksis slake svinger og minst mulig bakker)
- Avstanden mellom kryss bør være større enn 3 km
- Kryssene skal ligge i to plan – såkalt planskilte kryss
- Alle tunneler skal ha to tunnelløp

I tillegg ga Samferdselsdepartementet i 2014 føringer om i størst mulig grad å legge  hovedveger utenom byer og tettsteder.

Dagens E6 dårlig – ny veg med høy fartsgrense
Målet med ny E6 er at den skal knytte arbeidsregionen tettere sammen, og sørge for god og sikker transport for deg og meg. Ny E6 gir kortere reisetid og økt trafikksikkerhet.

Dagens E6 mellom Åsen i Levanger og Mære i Steinkjer, kan kort sammenfattes slik: Det er stor variasjon i vegstandard, vegen er svingete og smal, over halvparten av vegen er skiltet med en hastighet lavere enn 80 km/t og en tredjedel av strekningen har forholdsvis stor trafikk med ÅDT mellom 12.000 og 15.000. Vegen er ulykkesutsatt.

Det var blant annet denne strekningen som fikk DDEs Bjarne Brøndbo til å rope høyt i media om at han ønsket seg en E6 der en kunne kjøre «strakaste vei´n».

Flere aktuelle linjer
Det arbeides med flere aktuelle veglinjer, og justering av disse. Mye av arbeidet nå består i å innhente kunnskap om området veglinjene ligger i, og vurdere konsekvenser en evt. veg får. Les optimaliseringsrapporten her.

Her kommer ei beskrivelse av linjene fra sør til nord:
Fra Ronglan i Levanger til Hotran sør for Skogn, følger alle alternativene dagens E6. Det kommer et kryss sør for Holåsen i nærheten av Norske skog. Vi utreder forskjellige alternativ forbi Skogn. Likhetstrekket er at alle alternativene innebærer en tunnel, og et kryss rundt Gråmyra.
Forbi Nossum kan ny E6 gå sør for Høgberget eller over Nossumhyllan, eller alternativt legges i tunnel. Det vil komme et kryss i området omkring Magneten.
Fra Moan til Mule følger ny E6 i alle hovedsak dagens E6.
Fra Mule til Rinnleire utredes forskjellige alternativ, der de fleste kommer ut i tunnel like sør for militærleiren. Hovedspørsmålet her er om ny E6 skal ligge på oversiden av jernbanen ned gjennom Mulelia, eller legges rett frem i svingen sør for Mule og følge jernbanen videre til Vinne.
Ved Vinne i Verdal kommer det et kryss sør for Boby´n. Fra krysset og nord til Verdalselva, vil E6 i hovedsak bli liggende i området langs dagens E6.
Videre nordover utredes kryssing av jernbanen sør eller nord for Fleskhus, med felles tunnelpåhugg øst for jernbanen i Bjørga. Mellom Fleskhus og Røra går alle alternativene i tunnel, utenom Bjørga.
På Røra i Inderøy utredes tre alternativ. Ett alternativ går vest for dagens E6, med kryss på fv. 755 til Fosen. Det andre alternativet følger i hovedsak dagens E6, med kryss sør for Røskjet. Det tredje alternativet passerer Røra i tunnel lenger øst.
Nesten alle alternativene medfører tunnel nord for Røra, og videre nordover til Sparbu utredes ny E6 vest for jernbanen, mellom jernbanen og E6 eller øst for Rambergsmyra. Ny E6 utredes videre øst, vest eller gjennom Sparbu sentrum, med ett nytt felles kryss for Mære og Sparbu.

På dette stadiet i planleggingen, er det ikke bestemt nøyaktig hvor vegen skal ligge. Den linja du ser markert på kartet, kan justeres med inntil 100 meter. Det vil si at det er for tidlig å diskutere detaljer rundt ei alternativ veglinje, men vi ser omtrent hvor den blir liggende.

En lynrask ABC i planlegging
For å forstå hvor langt vi er kommet i planleggingen nå, er det greit å ta ei lynrask innføring i hva som har skjedd og hva som gjenstår:

2012: Konseptvalgutredning for transportløsning veg/bane Trondheim-Steinkjer ble vedtatt, og er bakgrunnen for at vi har startet opp kommunedelplanlegging av strekningen (først planla vi Trondheim-Åsen, deretter var det klart for Åsen-Mære)
Høst 2015:   Idefase. Finne et planområde som ny veg skal ligge innenfor.
April 2016:   Vi varsler oppstart av planarbeid og legger ut planprogram, som forteller hvordan planleggingen skal foregå, og mulige veglinjer innenfor planområdet.
Mai og juni 2016: Folkemøter m. innspill i alle fire kommuner om planprogrammet.
September 2016: De fire involverte kommunene fastsetter planprogrammet.
Okt. 2016 – våren 2017: Innhenter mer kunnskap om området veglinjene ligger i. Grovsorterer og justerer aktuelle veglinjer. Finner ut hvilke konsekvenser veglinjene får. Utelukker linjer eller deler av linjer der det er for krevende å bygge.
Vår 2017: Resultat av konsekvensutredningene ferdig. Statens vegvesen anbefaler ei veglinje på faglig grunnlag, ut fra kunnskap som er innhentet frem til nå.
Juni 2017: Folkemøter m. innspill til anbefalt veglinje i alle fire kommuner.
Høst 2017: Utarbeider kommunedelplan for ei anbefalt veglinje.
2018/2019: Kommunene vedtar kommunedelplanen
Deretter gjenstår reguleringsplanarbeid, som innebærer en detaljplanlegging av den vedtatte linja. Dette skal vedtas i hver kommune (m. høringsfrister på tre måneder før politisk behandling).
Når det er gjort, og utbyggingen er finansiert, skal vegen prosjekteres og grunn skal erverves, slik at vi har tillatelse til å bygge vegen der vi har tenkt.
Så kan bygging starte. Det vil si at bygging tidligst kan starte i 2022. Det forutsetter at stortinget bevilger penger til prosjektet.

Ferdig med første grovsortering av veglinjene
Nå sender prosjektlederen Bernt Arne Helberg og planleggingsleder Arnfinn Tangstad, over det de kaller en optimaliseringsrapport til kommunene. I denne rapporten har de vurdert spesielt konfliktfylte områder, og sett på hvilke deler av veglinjene som f.eks. er uaktuelt å utrede videre. De har foretatt ei grovsortering av veglinjene.

Kan du gi et eksempel på noe dere har vurdert som uaktuelt?
- Ja, vi har flere slike eksempel. Ett eksempel er at vi tidligere hadde ei veglinje som gikk nord for Gråmyra i Levanger, nærmere området der Alstadhaug kirke ligger i dag. Pga. kunnskap vi har innhentet om kulturminner og landskap, vurderer vi nå dette som uaktuelt. I grensen mellom Inderøy og Steinkjer har vi et annet eksempel. Der vurderte vi ei veglinje som gikk i Lorvika. Her har vi nå valgt å justere linjen slik at den ligger nærmere jernbanen. Årsaken til det er at den opprinnelige linjen danner en ny barriere i et sammenhengende kulturlandskap, og medfører behov for tunnel på strekninger nordover til Sparbu, sier Bernt Arne Helberg.

Ved Bjørga, sør for dagens Koatunnel, var det i utgangspunktet naturlig å tenke seg at en kan følge dagens E6 fra Verdal, for så å gå inn i tunnel. Kunnskap om dårlige grunnforhold og problem med kryssing under jernbane, gjør at denne muligheten utelukkes. Tunnelpåhugget må derfor komme øst for dagens E6 og jernbane, etter kryssing av jernbanen nord eller sør for Fleskhus. (Hvis du vil lese hele opitmaliseringsrapporten, så se lenke under artikkel).

-  Vi er hele tiden i en prosess der vi systematisk henter inn mer kunnskap om planområdet. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre oversikt får vi over mulige konsekvenser for de ulike veglinjene, forklarer Helberg.