Slik bygger vi Soknedalstunnelen
Nylig begynte Statens vegvesen å sprenge den 3,6 kilometer lange Soknedalstunnelen.
- Vi har begynt å sprenge i sørenden. Tunnelarbeidet vil derfor være mest merkbart for naboene i Soknedal i begynnelsen. Vi forventer å starte tunneldriving også på nordsida om en måneds tid. Vi regner med å være ferdig med tunneldrivinga om ca. ett år, sier prosjektleder Harald Inge Johnsen i Statens vegvesen.
Arbeidstid
De nærmeste naboene kan komme til å merke at entreprenøren nå tar i bruk mesteparten av døgnet for å få god inndrift i tunnelen. I skiftordningen som benyttes nå, tas hele døgnet i bruk i starten av ukene. Utover i ukene blir det mindre arbeid på sen kveld og natt.
- Vi vil imidlertid ta hensyn etter kl. 2300 for å unngå å ødelegge nattesøvnen til de som blir berørt. Framdriften i arbeidet med tunnelen er i stor grad det som avgjør når hele prosjektet blir ferdig. Det er svært viktig å utnytte tida vi har til rådighet. Derfor jobber entreprenøren i skift, også om natta, men da ikke så synlig for omgivelsene, forklarer byggeleder tunnel Arild Gjerde i Statens vegvesen.
- Vi beklager de ulemper dette gir, men kan trøste med at det blir mindre merkbart for folk i/ved Soknedal sentrum relativt raskt da tunnelsprengningene flytter seg innover i fjellet med rundt 50 meter per uke. Virkningen tunneldrivingen har på omgivelsene ved Soknedal sentrum, avtar jo lengre nord vi kommer.
Tunnelmassene som nå tas ut på sørsida transporteres videre sørover til internt bruk på anlegget.
Slik driver vi tunnelen
Tunneldriving er fagbetegnelsen på å sprenge tunnelen. Drivinga består hovedsakelig av tre operasjoner som repeterer seg helt til vi har et sammenhengende hull fra Soknedal til Korporalsbrua. Se illustrasjoner og forklaringer nederst i artikkelen.
- Boring, lading og sprenging.
- Utlasting av stein fra sprengingen.
- Sikring av tunneltak med betong og bolter.
- Disse tre operasjonene kan ikke gå samtidig, og fordrer at vi tar i bruk store deler av døgnet for å rekke to-tre sprenginger per arbeidsdag. En sprenging gir oss ca. fem og en halv meter meter tunnel. I gjennomsnitt håper vi å få til ca. 50 meter ny tunnel per uke. Etter hvert vil også tunneldrivingen starte fra nord slik at vi totalt får ca. 100 meter tunnel per uke, sier Gjerde.
SMS-varsel
Vi har opprettet et SMS-varsel der du får en SMS hver gang vi skal sprenge. Du melder deg på her.
-
Bilde 1 av 5: Sonderboring og injeksjon: I forkant av sprengingene bores det sonderhull fremover i tunneltraseen for å få informasjon om bergkvalitet og eventuelle innlekkasjer av vann. Hvis en treffer på store innlekkasjer av vann, blir det satt i gang forinjeksjon. Det vil si at det først bores en skjerm med lange borhull. I disse hullene pumpes det inn en tyntflytende mørtel under høye trykk. Dette vil tette sprekker i fjellet, og reduserer dermed innlekkasjen av vann. Foto: Illustrasjon -
Bilde 2 av 5: Boring og lading: Når mørtelen fra en eventuell forinjeksjonen har herdet, bores det nye hull for utsprenging. Hullene er ca. seks meter lange og lades med sprengstoff. Foto: Illustrasjon -
Bilde 3 av 5: Sprenging: For å minske rystelsene fra sprenging, detoneres ikke hele salven i en smell. Den deles opp i mange mindre detonasjoner. En tunnelsalve kan derfor vare opptil seks-syv sekunder fra første til siste ladning detoneres. Sprengingen tilpasses alltid fjellkvaliteten og avstanden til bebyggelse i nærområdet, slik at skader på disse unngås. Foto: Illustrasjon -
Bilde 4 av 5: Utlasting: Lastebiler eller dumpere frakter de utsprengte bergmassene ut av tunnelen etter hver sprenging. Foto: Illustrasjon -
Bilde 5 av 5: Rensk: Løst berg renskes ned med en hydraulisk pigghammer montert på en gravemaskin. Deretter finrenskes berget med spett og bergkvaliteten kartlegges. Sikring: Basert på kartleggingen av bergkvaliteten sikres tunneltaket med tre-fem meter lange bolter som støpes fast i berget, og det legges på et minst åtte centimeter tykt lag med fiberarmert sprøytebetong. Ved spesielt dårlig berg bygges det buer av armert sprøytebetong for å sikre tunnelen. Statens vegvesen har kontrollingeniører/ingeniørgeologer som jobber på skift for å kontrollere forholdene i tunnelen fortløpende. Foto: Illustrasjon