Diskuterer fisk og førerløse biler
Hvor lenge er det til du møter førerløse biler langs E8 til Kilpisjärvi? Svart får du kanskje når norske og finske samferdselstopper møtes i Tromsø.
Torsdag og fredag samler Statens vegvesen teknologer, trendforskere, og ikke minst en rekke norske og finske samferdselstopper, for å gjøre E8 fra Skibotn i Norge til Kolari i Finland til en intelligent veg.
- På en intelligent veg gjør teknologien det etter hvert mulig for bilen og vegen å kommunisere med hverandre. Det mest omtalte eksemplet er selvkjørende biler, og det blir et av flere tema på konferansen, sier prosjektleder Gunn Sissel Dobakk.
Sjømat og nordlysturisme
Noe raskere enn selvkjørende biler, kan teknologien som går under fellesbetegnelsen intelligente transportsystemer (ITS) bidra til bedre framkommelighet, fordi denne krevende vintervegen blir strødd og brøytet med riktig metode til riktig tid. Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om hinder i vegbanen.
- Når vi får sanntidsinformasjon om vær og føreforhold, blir det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok. I sin tur bidrar det til at denne viktige transportkorridoren, ikke minst for norsk sjømat, blir tryggere og mer effektiv, sier Dobakk.
Derfor er også nordnorske sjømateksportører med på konferansen, sammen med reiselivsselskap og andre som bruker denne vegen flittig.
Ekstreme testforhold
Selv om målet med konferansen i Tromsø er å utvikle løsninger for norske vinterveger, kommer det teknologer og trendforskere fra hele verden for å bidra.
- Amerikanerne har kommet lengre enn oss på dette feltet, derfor har vi hentet inn en av verdens fremste på ITS-teknologi fra University of Washington. Samtidig ser vi at øyne fra hele verden er rettet mot dette prosjektet i nord, fordi vi skal teste og utvikle teknologi under ekstreme vinterforhold. Vi kan trygt slå fast at det vi får til å fungere fra Skibotn til Kolari, virker hvor som helst i verden, sier Dobakk
Finsk-norsk samarbeid
Bakgrunnen for konferansen er at Norge og Finland har et treårig samarbeid om utvikle ITS-teknologi fra Skibotn til den finske byen Kolari. Derfor deltar også statssekretær Tom Cato Karlsen fra samferdselsdepartementet og vegdirektør Terje Moe Gustavsen fra norsk side, og avdelingsdirektør Virpi Anttila fra det finske trafikkverket på konferansen.
For mer informasjon:
- Prosjektleder Gunn Sissel Dobakk, 906 09 223 /
FAKTA OM ITS
- Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
- Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
- Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.
FAKTA OM PILOTPROSJEKTET BOREALIS
- E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
- Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
- På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
- Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
- Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.
- Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.
-
Bilde 1 av 2: Selvkjørende kjøretøy er det mest omtalte eksemplet på ITS-teknologi. Viktige steg på vegen dit er å teste og utvikle systemer som for det første sikrer at kjøretøyet kjører det det faktisk skal kjøre. For det andre må teknologien sørge for at kjøretøyet vet og kan ta hensyn til alt som kan dukke opp rundt det, for eksempel møtende kjøretøy, dyr og mennesker. -
Bilde 2 av 2: Næringstransport stanser ikke ved landegrenser. Derfor bør heller ikke samarbeidet om effektiv transport gjøre det heller. Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet "Borealis". Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet "Aurora". Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidsprosjektet "Aurora Borealis" ble signert i den finske byen Muoinio i februar 2016.
