Jo, visst kan bilen snakke
To laksetrailer i rute mellom Skjervøy og Helsinki har fått et ekstra oppdrag fra Statens vegvesen: Hold oss løpende oppdatert om veg- og føreforhold.
To trailere som vanligvis transporterer laks fra Norge til Helsinki, fikk nylig montert inn ekstraordinært utstyr som gir kontinuerlig informasjon om føreforholdene på vegen.
- Vi har fra før så gode erfaringer med denne teknologien at vi vil bruke den også på denne viktige transportåren for norsk sjømat, sier Torgeir Vaa i Statens vegvesen, som var med da det nye utstyret ble montert inn i bilene på verksted i den finske byen Kaustinen.
Sensoren under traileren sender et lyssignal ned på vegen og registrerer hvordan vegen reflekterer dette signalet. Slik sjekker og videreformidler kjøretøyet om vegen er tørr, våt eller isete, og beregner hvor mye friksjon det er mellom dekkene og vegbanen.
- En trailer fullastet med laks har stor verdi, og den har det travelt. Laksens reise fra Norge til Asia, for eksempel, tar ikke mer enn 36 timer. Etter halve tiden bør den være klar for å bli lastet over fra bil til fly i Helsinki. Vi må bidra til at denne transporten går mest mulig knirkefritt. Korrekt og oppdatert friksjonsmåling er med på det, sier prosjektleder Gunn Sissel Dobakk i Statens vegvesen.
Intelligent veg
Friksjonsmålingen fra Skjervøy til Helsinki er en del av Statens vegvesens pilotprosjekt på E8 for å teste og utvikle teknologi som går under fellesbetegnelsen intelligente transportsystemer (ITS). Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
Statens vegvesen skal ta i bruk ulike varianter av slik teknologi for å gjøre E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi til en intelligent veg. Teknologien som vil bli tatt i bruk på E8, gjør det på sikt mulig for bilen og vegen å kommunisere med hverandre. Slik blir kjøreturen langs en intelligent veg tryggere, mer effektiv og miljøvennlig.
Todelt mål
Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.
- Friksjonsmålingen på laksetrailere bidrar til å nå begge disse målene. Informasjonen fra denne løpende målingen bidrar til effektiv transport langs vegen. Den kan også gjøre det enklere for entreprenøren å strø og brøyte til riktig tid, sier Dobakk.
For mer informasjon:
Prosjektleder Gunn Sissel Dobakk, 906 09 223 /
FAKTA OM ITS
- Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
- Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
- Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.
FAKTA OM PILOTPROSJEKTET BOREALIS
- E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
- Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
- På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
- Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
- Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.
- Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.
