Ta en teknotur på fire hjul i påska

Tur kan det bli, til og med lærerik reise, også hvis været svikter en dag i påska. Den 40 kilometer lange kjøreturen langs E8 fra Skibotn til finskegrensa er Statens vegvesens åpne forskningslaboratorium for intelligente veger, og kanskje et reisemål for tursugne og teknologi-interesserte påskeferierende.

Noe lettere å se enn annet

På 12 punkt oppover Skibotndalen monterer Vegvesenet høyteknologisk utstyr, som har til hensikt å gjøre denne krevende vintervegen tryggere, mer forutsigbar og effektiv. Vegvesenet setter ikke opp guidede påsketurer, men mye av teknologien er lett å få øye på når du kjører på egen hånd. 

Det første du møter, er kameraet som viser forholdene i begge retninger av bakken fra Storfjorden. Det står montert på samme portal som trafikkregistreringspunktet som registrerer antallet, lengden og hastigheten på alle kjøretøy. Det siste punktet er blåtannleseren som beregner reisetiden, og etter hvert kan dele denne informasjonen med dem som ligger etter deg i løypa.

- Noen av disse punktene er nok like skjult som løsninga på en god påskekrim, for eksempel punktet som veier alle kjøretøy i fart. Senere kan vi utvikle den teknologien til å gi sjåfører av tunge kjøretøy umiddelbar beskjed om at vogntoget er feil eller for tungt lastet for tilstanden lengre fram på strekninga. Andre punkt på teknoløypa ligger oppe i dagen og er lettere å få øye på, for eksempel antennene som beregner den reelle reisetiden, sier prosjektleder Gunn Sissel Dobakk.

Vær utenfor kontroll

Også før denne turen oppfordrer Statens vegvesen til å lytte til erfarne fjellfolk, for trafikanten betyr det vegtrafikksentralens meldinger på 175.no. På de 40 kilometerne fra Skibotn til finskegrensa, kjører du også 550 meter oppover i høyden. Da kan været og føret være noe helt annet enn i byen og ved fjorden, og det kan skifte brått.

- Været kan ikke vegteknologien gjøre noe med, foreløpig. Enn så lenge bidrar Borealis-prosjektet til mer presis informasjon om både været og føret, blant annet ved en rekke kamera og værstasjoner oppover dalen. Et godt bidrag gir også alle de frivillige sjåførene som for tiden trafikkerer vintervegene i Troms med en sensor som måler veggrepet til enhver tid, sier Dobakk. 

For mer informasjon: 

• Prosjektleder Gunn Sissel Dobakk, 906 09 223 / 

FAKTA OM ITS

• Intelligente transportsystemer, ITS, er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til vegbanen eller fra vegbanen til bilen.
• Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, variable skilt som gjør det mulig for trafikanten å ta gode valg, blåtann- og radioteknologi som beregner reell kjøretid basert på trafikk, vær og føreforhold, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i vegbanen.
• Målet med ITS-teknologi er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn de riktige tiltakene tidlig nok.  

FAKTA OM PILOTPROSJEKTET BOREALIS

• E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem norske vegstrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
• Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en veg med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på denne vegen er tungtrafikk, og denne andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.
• På strekningen fra Skibotn til Kilpisjärvi vil Statens vegvesen de neste årene teste, demonstrere og evaluere ulike ITS-løsninger.
• Det første året regner Statens vegvesen med å bruke inntil 30 millioner kroner på å utvikle nye og teste kjente ITS-løsninger på denne strekningen. Pilotprosjektet kan bli forlenget med flere år, som vil innebære videre utvikling og testing av ITS-system.
• Pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet «Borealis». Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet «Aurora». Den treårige avtalen om det finsk-norske samarbeidprosjektet «Aurora Borealis» ble signert i den finske byen Muonio i februar 2016.
• Statens vegvesen har også andre norske pilotprosjekt for ITS. Disse tar for seg blant annet tunnelsikkerhet, bytrafikk og konkurransevilkår for godsnæringen.