Hva viser undersøkelsene?

-Det er ennå for tidlig å si noe eksakt om grunnforholdene for en ny Kvaløyforbindelse, sier Elisabeth Rasmussen, geolog i Statens vegvesen.

Lydbølger
-Undersøkelsene som er utført den siste uka er såkalt refleksjonsseismikk. Undersøkelsene blir utført fra båt. En lydkilde og hydrofoner slepes etter båten. Lydkilden sender lydbølger ned mot havbunnen. Disse returneres blant annet når de treffer grenser mellom løsmasser og berg - og fanges opp av hydrofonene. Ut av dette får vi rådata som må tolkes for å gi nøyaktig dybde til berg og løsmassetykkelse langs de linjene som båten kjører, sier geologen.

Tidligere undersøkelser
-Men vi vet allerede en del om Sandnessundet fordi det tidligere er gjort ulike typer grunnundersøkelser, blant annet da Sandnessundbrua ble bygd på 70-tallet. Kystverket har også gjort en del boring i forbindelse med utmudring av Sandnessundet for skipsleia. Disse undersøkelsene kan Rambøll, som gjør undersøkelsene for oss nå, samsvare med egne undersøkelser.

- Vanndybden i de aktuelle områdene i Sandnessundet er på det dypeste opp mot 40m, og tidligere undersøkelser viser liten løsmassetykkelse. Det betyr at det er relativt grunt til berg, som er en fordel både med tanke på tunnel og bru, sier geologen.

Senketunnel?
Slik som grunnforholdene er i Sandnessundet bør alternativet med senketunnel også sees nærmere på. En slik tunnel består av elementer i betong som senkes ned i løsmassene under sjøbunnen. I Norge finnes denne type tunneler i Bjørvika i Oslo og i Trondheim.

Flere undersøkelser 
-Men hvilken løsning som blir valgt for ny Kvaløyforbindelse og hvor den skal ligge gjenstår å se. Vi må først få rapporten fra Rambøll etter de grunnundersøkelsene som er gjort nå. Så må vi få tegnet opp ulike veglinjer og kjøre trafikkmodeller, som viser oss hvordan trafikken vil bli med ulike vegalternativer. Videre grunnundersøkelser i Sandnessundet vil kunne bli refraksjonsseismikk.  Disse blir gjort ved at en kabel blir lagt på havbunnen langs tunneltraseen.  Ved refraksjonsseismikk får man kartlagt bølgehastigheten i berggrunnen og løsmasser. Dette vil igjen gi oss informasjon om berggrunnens karakter og eventuelle svakhetssoner i berggrunnen,  sier Elisabeth Rasmussen.

Rapporten fra Rambøll kommer i midten av mai.

Anders Nielsen og Fredrik Olsen fra Rambøll sammen med Elisabeth Rasmussen, geolog i Statens vegvesen