Kirkenes mot år 2035

Hvordan skal Kirkenes løftes som nasjonalt og internasjonalt transportknutepunkt i framtida? Det er hovedspørsmålet i utredningen som Statens vegvesen har fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet å lage. Det kan høres lite ambisiøst ut å ha som mål at Kirkenes innen 2035 skal ha et effektivt transportsystem som betjener internasjonale passasjerer og godstrafikk i Barentsområdet. Både vi i Statens vegvesen, kommunen og næringslivet kan komme med lange lister over tiltak som vi gjerne skulle hatt på plass allerede i dag. Å sette et mål i 2035 betyr imidlertid ikke at det vil ta tjue år før det skjer noe med infrastrukturen i Sør-Varanger. Det betyr at Kirkenes har så store muligheter at det stiller helt spesielle krav til framsynthet.

Når Samferdselsdepartementet vedtar at det skal lages en bred Konseptvalgutredning (KVU) for Kirkenes, er det en nasjonal anerkjennelse av at Kirkenes er i en helt spesiell posisjon, og  har et stort potensial som knutepunkt i Barentsregionen. Da må vi se lengre enn til neste budsjettår eller neste vegplanperiode. Faktisk stiller Samferdselsdepartementet spørsmål om hvorvidt 2035 er en tilstrekkelig lang tidshorisont. Det er altså ikke dagens utfordringer som skal stå i fokus. Konseptvalgutredningen skal beskrive hvordan vi skal bygge opp et Kirkenes som kan spille en nasjonal og internasjonal rolle tjue og tretti år fram i tid – og gjerne enda lenger.

Det som er spesielt for Kirkenes, er at utviklingen henger tett sammen med det som skjer i våre naboland – og i verden for øvrig. Knapt noe annet sted i Norge er mer internasjonalt orientert. Det gjør det ekstra vanskelig å spå om framtida. Et sentralt spørsmål i utredningen blir derfor om det er tilstrekkelig å framskrive kjente faktorer som befolkningsstørrelse, eller om vi skal forberede oss på en helt annen vekst og utvikling enn den vi baserer oss på i øvrig planlegging i landsdelen. Det er for øvrig verd å merke seg at Kirkenes også er nokså unik i Nord-Norge ved at flere private investorer er klare for å satse flere milliarder kroner på industri-investeringer.  

Det vi vet, er at hele Barentsregionen er rik på naturressurser. I tillegg til en sjømatnæring i sterk vekst, har regionen malm- og mineralressurser som vi knapt kjenner til i dag.  Disse verdiene skal ut i et globalt marked, og for at vi skal lykkes trengs gode, sammenhengende transportløsninger, på tvers av både transportformer og landegrenser. I tillegg kommer utviklingen av en arktisk basert kultur- og reiselivsaktivitet som vi bare har sett begynnelsen av.

Framtidsutredningen for Kirkenes er altså mye mer enn en vegplan for Sør-Varanger. Samtidig er det naturlig at også utviklingen av byen Kirkenes får en plass i utredningen. Kirkenes er endepunkt både for E6 og for Hurtigruta, men sentrumsområdet framstår i dag som rotete. Samtidig har Kirkenes mange urbane og historiske kvaliteter, og byen er en av tre i landet som Riksantivaren har plukket ut i prosjektet «Våre gater og plasser» som retter oppmerksomhet mot betydningen gater og offentlige rom har for utviklingen av det norske samfunnet. I tillegg til å utvikle byrom og sikre effektiv og trygg trafikkavvikling, er det også et mål å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport, føtter, sykkel og spark. Også her vil det bli tatt mange små skritt – samtidig som vi må ha blikket langt fram for å legge til rette for at Kirkenes kan ta ut sitt potensial som attraktivt og miljøvennlig bysentrum – i 2035 og enda lengre fram.

Når det kommer til konkrete investeringer, oppstår gjerne diskusjoner om lokalisering. Det ser vi i spørsmålet om stamnetthavn, der Sør-Varanger kommune har gått inn for Leirpollen. Samferdselsdepartementet har likevel bestemt at plassering av ny stamnetthavn skal drøftes i utredningen, blant annet etter innspill fra Kystverket. Første skritt i framtidsutredningen er imidlertid å avklare hva slags behov som skal dekkes med en ny havn. Hva slags havneløsning trengs i Kirkenes i år 2035, og hvordan skal denne henge sammen med framtidig vegsystem, jernbane og lufthavn? Når vi har vurdert framtidas behov i sammenheng, er vi fra Statens vegvesens side overbevist om at vi i samarbeid med Sør-Varanger kommune og Kystverket skal finne riktig plassering.

Dialog med kommune, andre offentlige aktører, næringsliv og andre transportbrukere er sentralt i vårt arbeid med utredningen. Derfor har vi invitert representanter for disse til dialogmøte i Kirkenes tirsdag. Vi ser fram til mange nyttige innspill om framtidas transportbehov, og legger opp til en åpen prosess videre slik at vi får et best mulig grunnlag for de anbefalingene som vi i løpet av våren 2015 skal legge fram til politisk beslutning.

Torbjørn Naimak

regionvegsjef