Hvordan vil Nord-Norge utvikle seg mot 2060?
Det er krevende å forsøke å forutsi hvordan utviklingen kan bli i et område. Nå er rapporten om mulige scenarioer for utviklingen i Nord-Norge lagt fram.
Det er viktig for en utredning av transportsystemene å forsøke å angi noen mulige utviklingstrekk for å kunne gi svar på hvilke utfordringer og behov som skal møtes i framtiden.
I forbindelse med Konseptvalgutredningen (KVUen) for framtidens transportsystem i Nord-Norge er det gjennomført møter og verksteder med folk fra næringsliv og forvaltningsorganer i landsdelen. Målet har vært å framskaffe noen tenkelige utviklingstrekk som kan si noe om hvilke behov i form av transportsystemer som skal møtes i et 40-års perspektiv, altså fram mot 2060.
– Dette har vært et interessant og spennende arbeid, der vi har fått utrolig mange gode innspill fra alle som har bidratt og hjulpet oss underveis, sier prosjektleder Signe Eikenes. Rapporten som oppsummerer resultatene fra scenarieprosessen ble presentert på et webinar 30.november.
Verden er i rask endring og usikkerheten om fremtiden kan synes større nå enn for noen år siden. Dette gjør det vanskeligere å planlegge for fremtiden. Derfor er det blitt stadig mer aktuelt å også ta i bruk andre verktøy i samfunnsplanleggingen.
– Dette har prosjektet som utreder framtidens transportsystem i Nord-Norge tatt inn over seg, og parallelt med det vanlige løpet i en KVU er det utarbeidet scenarioer for fremtidens samfunnsutvikling i nord og konsekvenser for samferdselen. Her har det vært viktig å analysere hvilken innflytelse endringer i de ytre rammebetingelsene kan ha på transportbehovet, sier Øystein Berge, oppdragsleder hos Asplan Viak.
Tre fremtidsscenarioer
I rapporten trekkes det frem tre fremtidsscenarioer som viser spennvidden i hvilke forhold som kan ha avgjørende betydning for samferdselen i Nord-Norge de neste 40 årene:
- «Bastion Nord»: Dette er historien om en turbulent, uforutsigbar verden der EU presser på for europeisk selvforsyning og utnyttelse av mineraler og andre råvarer. I 2060 er sikkerhet og beredskap i nord ekstra viktig, og behovet for transport av varer og personer til og fra Nord-Norge har økt kraftig
- «Klondike»: Dette er historien om en rivende og ofte uoversiktlig og ukontrollert næringsutvikling i Nord-Norge, drevet av behovet for energi og sjømat. I 2060 er isen på Nordpolen for lengst borte, og NordNorge fungerer som et brohode for eksport til Europa
- «Siste villmark»: Dette er historien om hvordan klimaendringer, urbefolkningens kamp for kulturarven og et voksende ønske om å bevare gjenværende urørt natur demper utnyttelsen av naturressursene i nord. I 2060 er behovet for transport i Nord-Norge forholdsvis begrenset, bortsett fra innenfor reiseliv.
Hensikten er å få frem nye perspektiver på transportbehovene og hvordan ulike transportformer kan utfylle hverandre. Scenarioene er en hjelp til å se samferdsel i sammenheng med næringsutvikling, sikkerhet, beredskap og bærekraftig utvikling, og er også et bidrag til samfunnsdebatten.
Rapporten inngår som underlagsrapport i den samlede KVU Nord-Norge, som skal leveres til Samferdselsdepartementet i 2023. Scenarierapporten vil også inngå i Jernbanedirektoratets arbeid med KVUen for Nord-Norgebanen. Utredningen av denne skjer parallelt, og kunnskapsgrunnlaget benyttes i begge utredningene.
Konseptvalgutredningen er et samarbeidsprosjekt som omfatter de fire transportvirksomhetene Statens vegvesen (prosjektleder), Kystverket, Jernbanedirektoratet og Avinor. Scenarieprosjektet er blitt gjennomført av Asplan Viak og Dietz Foresight.