Artikkelen er over to år gammal, og innhaldet kan vere utdatert.

Miljø-DNA er naturovervåkingens svar på CSI (Crime Scene Investigation), den kjente amerikanske tv-serien.

mann med utstyr for å ta vannprøver for DNA - bilde
Forsker Roger Roseth i Nibio med utstyr – drillpumpe og filter – for å filtrere DNA ut av vannprøven i bekk ved Oslofjordforbindelsen. Foto: Nibio

– Det er som kriminaletterforskning der vi leter etter mikroskopiske DNA-spor i naturen, forklarer NINA (Norsk institutt for naturforskning) om kartleggingen som nå gjøres på flere større vegprosjekter rundt Oslo. Det gjelder blant annet E16 Bjørum–Skaret og E134 Oslofjordforbindelsen. Sollihøgda-prosjektet i Bærum og Hole er under bygging, «Oslofjord 2» er under planlegging.

nærbilde av drillpumpeutstyr for DNA-prøver av vann - bilde
– Vi filtrerer 3-5 liter per lokalitet gjennom et lite filter som sendes for å «ta ut» og analysere innsamlet eDNA, forteller Roseth. Foto: Nibio

Mikroskopiske spor i naturen

– Vi leter etter mikroskopiske DNA-spor i naturen for å finne ut hvilke arter som lever der. Levende organismer avgir hele tiden DNA-spor til miljøet rundt oss i form av hud- og hårceller, spytt, avføring og lignende. Vannprøver og jordprøver kan dermed sammen med miljø-DNA teknologi brukes til overvåking av artsmangfold i naturen uten at vi trenger å se eller høre artene vi påviser, forteller Roger Roseth i Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi).

Lene Heier fra Statens vegvesen ved Årungelvas utløp i Bunnefjorden - bilde
Lene Sørlie Heier i Statens vegvesen ved Årungselvas utløp i Bunnefjorden. – DNA-kartleggingen vil gi et godt grunnlag for videre miljørisikovurderinger i prosjektet, sier hun. Foto: Kjell Wold

Nibio tar prøvene for Statens vegvesen på E16 og Oslofjordprosjektet, mens det er NINA som gjør selve «kriminaletterforskningen».

Et viktig supplement til feltstudier

Analyser av miljø-DNA er et viktig supplement til normal biologisk kartlegging og overvåking med tradisjonelle feltmetoder. Denne teknologien kan brukes til å påvise sjeldne rødlistearter, spore uønsket spredning av fremmede arter eller beskrive artsmangfoldet i naturen. Mange arter og organismegrupper er vanskelige å påvise og artsbestemme, men kan være svært viktige for økosystemene i vann. Disse kan avdekkes med den nye metoden

Prøvetaking på Bjørum–Skaret

Statens vegvesen gjennomførte i 2021 prøvetaking for Miljø-DNA (eDNA) på E16 Bjørum–Skaret – i Holsfjordsvassdraget og Sandviksvassdraget. Det er utført arts-spesifikke analyser av elvemusling, edelkreps og parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae. Det er påvist DNA fra elvemusling i Sandvikselva sør for prosjektet, men elvemusling er ikke påvist i Rustandbekken eller Isielva i anleggsområdet.

bekk nær trafikkerte veg - bilde
DNA-prøver i Rustanbekken ved E16 nær Sollihøgda har ikke påvist verken edelkreps eller en parasitt som kan gi alvorlig fiskesykdom. Foto: Kjell Wold

Edelkreps og parasitten Tetracapsuloides bryosalmonae ble heller ikke påvist i noen av lokalitetene til E16 Bjørum–Skaret. Parasitten kan forårsake fiskesykdommen Proliferativ nyresjuke.

I gang på «Oslofjord 2»

– På E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er det også samlet inn vannprøver til eDNA (MiljøDNA) fra bekker, elver og innsjøer. Det vil kunne gi ny informasjon om arter vi ikke er klar over var der, både ønskede og fremmede arter. Dette vil gi et godt grunnlag for videre miljørisikovurderinger i prosjektet, forteller Lene Sørlie Heier i Statens vegvesen.

Johanna Skrutvold i Nibio med målesutstyr for vann i bekk - bilde
Forsker Johanna Skrutvold i Nibio tar vannprøver for DNA i vassdrag tilknyttet Oslofjordforbindelsen. Foto: Nibio

Vannprøver og jordprøver kan sammen med miljø-DNA teknologi brukes til overvåking av artsmangfold i naturen uten at en trenger å påvise artene. 

Aktuelt for fylke: Viken