Danner grunnlag for konseptvalg

Torsdag 30. september og fredag 1. oktober arrangeres idéverksted på Jæktvolden fjordhotell i Inderøy. Hensikten er å gi viktige interessegrupper mulighet til innspill og bidrag til utredningen om valg av transportkonsept for strekningen Trondheim-Steinkjer. Bidragene som kommer fram under verkstedet blir sammenfattet i en rapport som blir et viktig arbeidsredskap videre.

Ulf Haraldsen fra Vegdirektoratet holdt innledningsvis en introduksjon der han fortalte at det er fagetatene, Statens vegvesen og Jernbaneverket, som er ansvarlig for konseptvalgutredningen. Når utredningen er ferdig i mars 2011 blir den kvalitetssikret av Finans- og Samferdselsdepartementet før den sendes videre til regjeringen for beslutning. Kvalitetssikringen innebærer valg av konsept og videre planlegging.

Prinsipielle føringer
- KVU er en utredning som skal gi prinsipielle føringer for nasjonal prioritering av vegprosjekter og gjennomføres på prosjekt med investeringsramme større enn 500 millioner kroner, sa Haraldsen. Der tiltak skal iverksettes må det gjennomføres planlegging etter plan- og bygningsloven.

En konseptvalgutredning starter med en situasjonsbeskrivelse, som ender ut i en behovsanalyse. Ut fra behovsanalysen skisserer man mål for prosjektet. Så skisseres krav, herunder kriterier, siling, sammenligning av konsepter. Deretter beskrives konseptene og forventede effekter i form av måloppnåelse og samfunnsøkonomiske effekter. Når dette er gjort er det klart for valg av konsept og videre planlegging.

Statens vegvesen har så langt utført 15 KVUer og 24 pågår. Det er utarbeidet 9 KS1- rapporter (kvalitetsikringen som utføres av konsulent på oppdrag fra Finansdepartementet) og 1 pågår.

Store forventninger
- Vi har store forventninger, forkynte fylkesråd for samferdsel Tor Erik Jensen innledningsvis første dag. Jensen var også en sentral person i forprosjektet som er gjennomført. Jensen presiserte at det er viktig med tempo i KVU-arbeidet for å ha mulighet til å få prosjektet med i Nasjonal transportplan (NTP) for neste periode.

Underveis i verkstedet ble det gjennomført mange ulike prosessøvelser. En av de første var å definere sin kjepphest.
- Kjepphester, det man brenner for, er viktige fordi de viser energi og engasjement, sa prosessleder Siri Hustad (PTL). Samtidig kan kjepphester bidra til at vi låser oss dersom vi opplever at vår kjepphest ikke blir hørt. Derfor er det viktig å identifisere dem tidlig.

Eksempel på kjepphester som kom opp var blant annet trafikksikkerhet og redusert reisetid.

Jon Arne Klemetsaune, som er fagansvarlig for KVU utredningen og prosessen, ga en grunnleggende orientering om plan og mandat.

Klementsaune fortalte at E6 mellom Steinkjer og Trondheim er 118 km veg, med stor trafikkmengder rundt byene. Jernbanestrekningen er 125 km, med stor markedsandel både på gods- og personreiser, men likevel er det potensial for større reiser.
- Målet er å se hele transportsystemet i sammenheng for alle kategorier transport, sa Klementsaune.

Kunnskapsgjennomgang
Etter en introduksjon fra Klemetsaunet, fikk deltakerne en kunnskapsgjennomgang gjennom faktatavler. Fire ressurspersoner var tilgjengelig ved tavlene for at deltakerne kunne oppdatere seg på viktige problemstillinger. Ved tavlene kunne man få informasjon om regionale utviklingstrekk fra Joar Nordtug (NTFK), areal og natur ved Anne Berit Lein (Fylkesmannen i NT), fakta om trafikk ved Marianne Flø, (Cowi  og planer og vedtak ved Arild Hamrum Norheim (Statens vegvesen).

Ettersom KVU skal vurdere behov i et trettiårsperspektiv var selvfølgelig også ungdommen utfordret til å si noe om hva som er viktig fra deres ståsted. Ingolf Petersen og Line Nordkvelle fra Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd hadde på Ungdomskonferansen 2010 gjennomført en spørreundersøkelse som skulle gi viktige innspill til verkstedet.

Ungdommen oppsummerte status på E6 i dag med at det var for mange sviner, for mange rundkjøringer og for smale veger. Ungdommene var generelt fornøyd med tilbudet fra NSB, toget har grei standard, men er for dyrt og har for lav tilgjengelighet for mange. De fleste deltakerne på denne konferansen var under 18 år.

Framtidsønsket fra ungdommene var flere bussavganger, god standard, miljøvennlig transport, suksess for nullvisjonen, mindre rundkjøringer og flere rasteplasser. Videre ønsket man at ungdomskortet kunne benyttes på toget, forlengelse av Trønderbanen til Grong, tilbud med både lokaltog og hurtigtog, samt reisetid ned mot en time.
- Ungdommen ønsker å reise kollektivt, bare det er tilrettelagt, oppsummerte Petersen. Han fortalte også at signalet fra ungdommen var også at de, etter utdanning, ønsket å komme tilbake til Nord-Trøndelag for å etablere seg.

Spesifikke transportbehov
I gruppearbeid med fokus på behov fikk deltakerne følgende oppgave:
- Hva tror dere kommer til i skje i framtiden som vil påvirke transportbehovet?
- Hvilke transportbehov er spesifikke for strekningen Steinkjer- Trondheim.

Innledningsvis forklarte Ulf Haraldsen pedagogisk at hvis problemet er støy fra vegen er behovet stillhet. En støyskjerm er ikke behovet – det er en mulig løsning.

Gruppene iherdig jobbet med å definere behov og presenterte etterpå disse for plenum. Deretter gikk deltakerne rundt til å andre gruppene og merket av punktene på de andres presentasjoner som de mente var de viktigste behovene for transportstrekningen. De viktigste punktene ble gjennomgått i plenum. En dynamisk vekstregion med pålitelig og fleksibel transport fikk flest stemmer!

På samlingens andre dag, fredag 1. oktober, er det arbeid med konsept som står i fokus. Ved hjelp av tilsvarende prosessarbeid skal man finne fram til det deltakerne mener er viktigst å få utredet.