Harstadpakken – tre alternativer
Styringsgruppen legger frem tre alternative løsninger for Harstadpakken. Nå er det opp til politikerne å bestemme vegen videre.
Styringsgruppen i Harstadpakken har tidligere varslet at hvis man ønsker å bygge flere tiltak i pakken, så må de økonomiske rammene økes. Kostnadsøkningen skyldes hovedsakelig nye økonomiske beregninger, mer detaljplanlegging, strengere krav og en markedssituasjon som er i stadig endring. Til sammen har dette ført til at flere delprosjekter har blitt dyrere.
Vinteren 2017 vedtok derfor Harstad kommunestyre å øke finansieringen til Harstadpakken med om lag 900 millioner kroner. I ettertid har en del av forutsetningene for dette vedtaket blitt endret, og saken må derfor opp til ny politisk behandling.
Harstadpakken er godt i gang
Harstadpakken er godt i gang og mye er allerede ferdig eller under bygging. Blant annet har de nye kryssløsningene på Kanebogen, Seljestad og Sama gjort trafikkavviklingen sikrere og mer effektiv for alle trafikanter.
- I tillegg er det bygget fortau langs en rekke kommunale veger, og fortauet langs Hagebyveien blir veldig bra når det kan åpnes til høsten. Sammen med et økt kollektivtilbud og tunnelåpning høsten 2019 er det viktig å huske hvor stor betydning en slik bypakke er for utviklingen av byen vår. Det er vesentlig å ha med seg i den debatten vi skal ta nå, sier Marianne Bremnes (Ap), ordfører og styringsgruppeleder i Harstadpakken.
Foreslår tre alternativer
Som en del av diskusjonen rundt omfang og kostnader har styringsgruppen fått utarbeidet tre ulike alternativ, som skal legges frem for politikerne i kommunestyret og i fylkestinget.
- Styringsgruppen er samstemt i at vi anbefaler alternativ 3, som er det alternativet som best sikrer gode forhold for fortsatt næringsutvikling og videre byutvikling, sier Bremnes. - Vi må aldri glemme at dette er tidenes samferdselssatsning i Harstad. Harstadpakken gir store muligheter for utvikling av byen vår, og derfor vi må tenke oss nøye om før vi avgjør den videre skjebnen til prosjektet, sier Bremnes.
Bypakker er ingen selvfølge
I Nord-Norge er det bare Bodø og Harstad som foreløpig har startet byggingen av sine bypakker, men det jobbes med å stable på bena bypakker i både Hammerfest, Tromsø og Narvik.
- I Harstad har vi erfart hvor krevende det i det hele tatt er å få i gang en slik bypakke, og når vi samtidig vet at det er mange andre byer som kunne ønsker seg slike satsninger, så mener vi at vi skal utnytte den muligheten vi har fått, så godt som mulig. Det er ingen selvfølge å få i gang en slik bypakke, sier Bremnes.
Alternativ 3 tilsvarer den beste løsningen som er mulig å få til innenfor rammen på 900 millioner, blant annet har man da redusert på antall og innhold i prosjektene for å møte kravet om «godt nok-løsninger».
- Vi forstår at dette innebærer en generell økning i bompengene for alle som bor i byen, men likevel vil vi fortsatt ha en forholdsvis rimelig bypakke, uansett hvem du sammenligner med i landet, sier Bremnes.
Det legges opp til politisk behandling i kommunestyret 21. februar og i fylkestinget 13. mars.